Onsdag 09.08.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Et samarbeid i trøbbel

2. Et samarbeid med vind i seilene

3. Et stopp for fortsatt kryptohandel

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

BIG TECH

Goldman Sachs kan måtte bite i surt Eple

Hva er saken? I april ble det stor ståhei da Apple lanserte sparekonto for sine amerikanske brukere av Apple Card.

Med 4,15 prosents rente på innskuddene, mer enn ti ganger bedre enn det amerikanske gjennomsnittstilbudet på 0,37 prosent, skulle Apple Card-brukerne lokkes til å ikke bare plassere alle cashback-penger på sparekontoen, men også flytte sparemidlene fra andre banker til Apple-kontoen hos samarbeidspartneren Goldman Sachs. Maksimumbeløpet for innskudd var satt til 250.000 dollar, som er grensen for inskuddsgaranti i USA.

I forrige uke kom fasit på interessen for Apple-satsingen. Den viste seg å være ganske så god.

I løpet av tre måneder har Apple Card-brukerne nå satt inn over 10 milliarder dollar, altså over 100 milliarder kroner.

Hvor mye av det som som er oppsparte cashback-penger (Apple Card gir 2-3 cashback på alle kjøp som gjøres med kortet, penger som tidligere ble stående på en brukskonto i Apple lommebok) og hvor mye som er overflyttede sparemidler fra andre banker fremgår ikke av pressemeldingen Apple sendte ut.

Det eneste Apple forteller er at 97 prosent av cashback-mottakerne har valgt å flytte sine penger fra brukskontoen til sparekontoen.

Noen uker tidligere trykket Apple også på startknappen for tjenesten Apple Pay Later, som ble presentert for første gang i fjor sommer. Også den lanseringen ser ut til å ha gått rimelig bra. En rapport fra analysebyrået JD Power fra midten av juli viser at nesten en av fem (19 %) BNPL-kunder i USA hadde testet å utsette betalingen med Apple Pay Later de første tre månedene.

Det var en større andel enn hvor mange som hadde brukt konkurrentene Sezzle og Zip, men fortsatt et stykke etter tungvekterne Paypal og Afterpay. (Hvorfor Klarna ikke var med i sammenligningen, har FinShift ikke noe svar på).

Rapporten viser også at Apple har en rekke fordeler sammenlignet med andre BNPL-aktører. Blant disse er: Et av verdens sterkeste varemarker, en gigantisk brukermasse tilgjengelig fra dag én (45 millioner amerikanere brukte Apple Pay minst en gang i måneden i 2022), integrasjon med App Store (som hadde mer enn 650 millioner ukentlige besøkere i 2022) og, ikke minst, brukere med en bedre økonomi enn den jevne BNPL-kunden.

Faktum er at JD Power-rapporten viser at Apple Pay Later ser ut til å tiltrekke seg kunder som ellers er skeptiske til å bruke BNPL som betalingsmetode.

Hvorfor er det interessant? Apples satsinger på kredittkort (Apple Card), sparekonto og utsatt betaling har en felles nevner. I alle tre har Goldman Sachs vært bankpartner.

Da Apple Card ble lansert i 2019, tok det ikke mer enn et par måneder før Goldman-sjefen David Solomon erklærte det for «den mest suksessrike kredittkortslanseringen noensinne»

Og i vår var banken ikke bare med på lanseringen av Apple Pay Later og sparekontoen, men ble også enig med Apple om å forlenge partnerskapet ut 20-tallet.

Nå rapporterer både Wall Street Journal og The Information at Goldman Sachs skal være på en nærmest desperat jakt etter en vei ut av Apple-avtalen. Anonyme kilder sier at Goldman har påbegynt samtaler med American Express om å overlate Apple Card og andre deler av samarbeidet med Apple til kredittkortsgiganten.

Jakten på en vei ut skal ha en sammenheng med at Goldman Sachs allerede i slutten av 2022 annonserte at banken skulle kutte kraftig i satsingen på privatkunder. I januar i år ble det kjent at Goldman hadde tapt omtrent tre millarder dollar siden 2020. Samarbeidet med Apple var bare et av flere ben i den satsingen, der den egne spin-off-banken Marcus var den største.

Ifølge kilder som The Information har snakket med, tyder mye på at Goldman kom klart dårligst ut i kredittkortavtalen som ble inngått i 2019.

«Ingen kommersiell bank med erfaring fra kredittkort skulle ha gått med på å gi Apple de samme vilkårene som Goldman gjorde», sier David Robertson, utgiver at the Nilson Report og ekspert på kort og betalinger.

Hva er konsekvensen? Det ligger an til at Goldman Sachs ligger an til å kunne få en ganske så kraftig knekk i selvbildet som en av de smarte aktørene på Wall Street. En exit fra Apple-avtalen vil være spikeren i kista for drømmen om å bli en fullservicebank.

Samtidig har Apple Card-avtalen ikke vært den suksessen Goldman håpet på. I dag skal kortet ha cirka ti millioner brukere. Det er langt fra det som ble forespeilt. Bloomberg rapporterte i januar i år at Apple Card-samarbeidet hadde pådratt Goldman tap på minst én milliard dollar mellom 2021 og 2022.

Det kan også se ut til at «big tech» har vært smartere i avtaleinngåelsen enn «big bank», for det vil ikke være særlig enkelt for Goldman Sachs å komme seg ut av avtalen med Apple.

Kilder sier at det finnes en avtale om Apple Card skal bruke Mastercard-nettverket minst frem til 2026. Det vil gjør det vanskelig for American Express, som bruker sitt eget nettverk, å ta over.

Et annet problem er at Goldman ikke kan selge virksomheten videre uten Apples godkjenning, og mange mener at det er veldig få, om noen, andre aktører som er villige til å ta over på de samme vilkårene som Apple har fått fra Goldman.

Så hva er lærdommen av dette? Kanskje at det også bak tilsynelatende imponerende veksttall, finnes et mørkere bakteppe.

Og at ikke engang giganter som Apple og Goldman Sachs gjør alt riktig når de skal prøve seg på å samarbeide om noe som de ikke har drevet med tidligere.

Relaterte saker

→ Apple Cards sparekonto-tilbud passerer 10 milliarder dollar i innskudd (Apple)
→ (+) Goldman Sachs søker etter en vei ut av partnerskap med Apple (Wall Street Journal) 
→ (+) Slik surnet forholdet mellom Apple og Goldman Sachs (The Information)
→ Derfor vokser Apple Pay Laters markedsandel raskt - og hvem skal være bekymret (JD Power)  
→ Apples angrep på bankene starter med innskuddsrente på 4,15 prosent
→ (FinShift) Apple flekser finansmusklene 
→ Apple - at the forefront of the embedded finance revolution (preview av rapport fra Whithesight)
 

OPPKJØP

Jakten på distribusjonskraften

Hva er saken? Kron-sjef Emma Tryti forteller at første halvår med Storebrand som eier har gått over all forventing.

Nå i sommer passerte Kron ti milliarder kroner under forvaltning, etter å ha passet på verdier for rundt 7,2 milliarder kroner da Storebrand tok over eierskapet 3. januar i år.

I samme periode har Kron fått over 13.000 nye kunder som aktivt sparer penger i appen, og har nå passert 55.000 kunder.

Tryti er naturligvis happy med utviklingen: – At vi klarer å vise resultater allerede nå, er jeg veldig fornøyd med. Vi er fortsatt to selskaper som skal finne sammen, sier hun til Shifter.

Hvorfor er dette interessant? FinShift har sett Emma Tryti i et flertall paneldebatter det siste året. Nesten hver gang har hun snakket om hvor viktig det er for en startup å ha distribusjonkraft når det lille selskapet skal gå videre fra å ha vist at det kan løse et problem til å virkelig nå ut til kundene.

I Trytis verden finner man den distribusjonkraften lettest gjennom å få til stand et samarbeid med stor bank eller annen finansiell aktør. Hun bruker gjerne tidligere erfaringer fra Vipps og hvor viktig det var å ha DNB i ryggen i starten. Og at Kron har alle forutsetninger å kunne dra nytte av Storebrand på en lignende måte.

– Alle mente helt fra begynnelsen at Kron og Storebrand var en skikkelig god match. Vi kombinerer enkelheten, engasjementet og innovasjonskraften til Kron med tilliten, kjennskapen, kompetansen og ikke minst produktbredden til Storebrand, sier Tryti i Shifter.

Samtidig har Tryti også vært tydelig på at nettopp samarbeidskoden mellom stor og liten, kanskje er den vanskeligste av alle å knekke.

– Alle som har vært gjennom et oppkjøp eller en sammenslåing vet at det er mye som skal håndteres når to kulturer skal finne sammen.

De nye tallene fra Kron kan jo tyde på at Tryti kan være på vei å knekke den koden og ha funnet sin ettertraktede distribusjonskraft.

Hva er konsekvensen? I fjor begynte luften å sige ut av den etter hvert ganske så oppumpede fintech-boblen. Verdivurderingene falt ned til et mer rimelig nivå, mange av de store fintech-selskapene så verdsettelsen falle med 80-90 prosent.

I et slikt klima var børsnotering ikke lenger en særlig attraktiv exit-mulighet, eller sannsynlig for den saks skyld. Nettavisen Sifted, som følger det europeiske fintech-markedet tett, har i nærmere ett års tid ment at fintech-bransjen har stått foran en bølge av oppkjøp.

Det skulle foregå dels gjennom en konsolidering, der ganske så likeverdige selskaper finner ut at mulighetene til overleve er større i fellesskap, dels gjennom at litt mer modne fintech-selskaper eller etablerte aktører med godt med penger bruker muligheten til å kjøpe opp spennende aktører til en rimelig pris.

I Norge har vi foreløpig sett lite til denne oppkjøpstrenden. Faktum er at Storebrands kjøp av Kron er det eneste skikkelig eksempelet på fintech-siden det siste året.

Om Kron klarer å fortsette å vise til en lignende vekst i kvartalene fremover, kan de kanskje bli et eksempel til etterfølgelse, og at vi faktisk får se noe flere oppkjøp innen norsk fintech.

Relaterte saker:

→ Kron merker allerede Storebrand-effekten
→ Stor interesse for det nye digitale id-kortet - når 700.000 på en måned (Dagens Industri)
Storebrand kjøper Kron
RIP IPO: Hvordan vil en startup-exit se ut i 2023? (Sifted)
Januar var en rekordmåned for europeiske startup-oppkjøp (Sifted)

KRYPTO

Setter stopp for kryptohandel i USA

Hva er saken? Amerikanske Revolut-kunder vil ikke lenger kunne kjøpe og selge kryptovaluta i appen. Fra og med 2. september er det stopp for kjøp, mens det er mulig å selge sine kryptoverdier en måned ekstra.

«På grunn av den regulatoriske utviklingen og usikkerheten rundt kryptomarkedet i USA, har vi sammen med vår amerikanske bankpartner besluttet å stenge handelen med kryptovalutaer gjennom Revolut i USA», skriver en talsperson i selskapet i e-post til nyhetsbyrået Reuters.

Beslutningen kommer en måned etter at Revolut besluttet å avliste de tre kryptovalutaene Polygon, Solana og Cardano. Dette etter at det amerikanske Finanstilsynet, Securitites and Exchange Commision (SEC) kom frem til at de alle tre er verdipapirer og skal reguleres som det. I dette tilfellet er 18.september siste salgsdag.

Ifølge Revolut utgjør det amerikanske kundene bare én prosent av selskapets krypto-kunder globalt.

Hvorfor er dette interessant? Muligheten til å kjøpe og selge kryptovaluta i Revolut-appen har vært en svært viktig del av tilbudet i appen siden helt i begynnelsen.

Selv om Revolut ikke åpent har innrømmet det, er det nok slik at det var en veldig sterk bidragsyter til den initiale suksessen for Revolut i Norge. Det var før Firi og NBX kom på banen. For alt det FinShift vet, har kryptohandelen nok vært den viktigste årsaken til at antallet norske kunder har fortsatt å øke jevnt og trutt de siste årene. Som banktjeneste har appen langt fra like mye å komme med.

Da Revolut til sist la frem tallene for 2021 i mars 2023, og fortalte at selskapet nå var lønnsomt, kom det frem at kryptohandelen sto for, grovt regnet, en tredjedel av omsetningen på 636 millioner pund, cirka åtte milliarder kroner.

2022-resultatet er fortsatt ikke presentert, men allerede da 2021-tallene ble lagt frem i mars, kunne Revoluts daværende finansdirektør Mikko Salovaara (han sluttet kort tid etterpå) fortelle at kryptoandelen av omsetningen ville ende på mellom 5-10 prosent. Dette til tross for at de ventet en økning av totalomsetningen på 30 prosent - fra 636 millioner pund til cirka 850 millioner.

Hva er konsekvensen? Revolut sier kryptostoppet i USA bare berører én prosent av det totale antallet kunder til selskapet, og meldte altså i mars at kryptohandelens andel av totalomsetningen hadde falt kraftig i fjor.

Så kanskje kvitter de seg bare med en hodepine nå når amerikanske tilsynsmyndigheter har bestemt seg for å stramme til skruen kraftig når det gjelder kryptoregulering.

På den andre siden viste den siste oppdateringen på antallet kunder fra november i fjor at Revolut hadde passert 25 millioner brukere globalt. Det betyr at rundt en kvart million kunder vil miste muligheten til å handle krypto. I den samme pressemeldingen ble det opplyst at antallet kunder i Nord-Amerika var over en halv million.

Det ville i så fall bety at rundt 50 prosent av Revoluts kunder i USA mister muligheten til å kryptohandle. Å kutte ut en tjeneste, som halvparten av kundene bruker, høres plutselig ikke fullt så ubetydelig ut.

Uansett er ikke krypto den største hodepinen til Revolut. Da peker FinShift i stedet på at selskapet fortsatt ikke er blitt godkjent som bank av tilsynsmyndighetene i Storbritannia, 3,5 år etter at søknaden ble sendt inn.

Uten den kan Revolut heller ikke håpe på å bli bank i land som USA, Canada og Australia. Det er verre enn å miste litt kryptohandel.

Relaterte saker
→ Revolut stenger kryptohandel for amerikanske kunder (Reuters)
→ Innebærer Revoluts gründer-fabrikk trøbbel for selskapets langsiktige kryptosatsing (Sifted)
→ Fintech-giganten Revolut rapporterer første årlige overskudd (CNBC)
→ (FinShift) Gevinst eller ikke gevinst, det er spørsmålet? 
→ (FinShift) Revolut-sjefen gir bankkrise skylden for forsinket lisens

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Har tapt 150 millioner siden starten – men investorene stiller fortsatt opp med nye penger
→ Bonusjeger-app tidoblet inntektene med Amex-avtale
→ Emma Tryti inn i Firda-styret
→ Enhjørningen mer enn femdoblet inntektene, men tapte nesten like mye på krypto
→ Solgte aksjer i panikk – krever erstatning fra banken (Dagens Næringsliv)
→ Inkassogigant med første underskudd på over 25 år (E24)
→ Tor W. Andreassen: Nordea og Danske Bank – hva nå? (Dagens Perspektiv)
→ Italiensk Nets-eier kjøper 30 prosent av tysk betalingsselskap (Tech.EU)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

219