Onsdag 09.10.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift. Neste uke blir det en liten pause. FinShifter er tilbake igjen 23. oktober.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Treg saksbehandling

2. Mulige svindeltiltak

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BETALING

Lang vei til nasjonale ambisjoner

Hva er saken? I forrige uke sprakk den dårligst bevarte bankhemmeligheten de siste månedene. Den nye banken som blir resultatet av fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør skal hete Sparebanken Norge.

At den skulle bli virkelighet, har ligget i kortene helt siden BankShift i begynnelsen av august avslørte at Sparebanken Vest til sist hadde fått godkjent varemerket etter å ha lagt til sin egen logo til navnet Sparebanken Norge.

Det skulle riktignok ta nesten en måned før det ble kjent at sparebankene i vest og sør skulle fusjonere og ytterligere én måned før de bekreftet det nye navnet.

– Med utgangspunkt i våre baser i Kristiansand og Bergen skal vi bygge en nasjonal sparebank, sa konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth til Dagens Næringsliv da planene ble lagt frem fredag.

– Foreløpig har vi ikke et styre, og det er litt tidlig å snakke om en ferdig utmeislet strategi for den nye banken, men det er åpenbart at vi gjør dette for å bygge en plattform for nasjonal distribusjon, la Kjerpeseth til.

Hvorfor er dette interessant? Det blir i praksis første gang på 2000-tallet at Norge får en sparebank med nasjonale ambisjoner. Planene vil med all sikkerhet gi ny fart til fusjonsdansen som Bank-Norge pågått en stund.

Samtidig skal man være klar over at det å bygge en nasjonal bank ikke er gjort over natten.

Det geografiske dekningsområdet til Vest og Sør er ikke akkurat nasjonalt og selv om man legger til alle samarbeidspartnerne i Frendegruppen, er store deler av landet udekket, særlig nordover.

Sparebanken 68° Nord med hovedkontor på Leknes i Lofoten er det eneste Frende-medlemmet nord for Trondheimsområdet.

I DN-intervjuet antyder Sparebanken Vest-sjefen at det bli aktuelt med nyetableringer i flere norske byer.

– Fusjonen med Sparebanken Sør frigjør fire milliarder i egenkapital, og vi kan og vil vokse organisk – flere byer kan være aktuelle for oss. Samtidig ønsker vi alle andre banker som vil være med på å bygge en nasjonal sparebank velkomne. Vår vekst vil både være organisk og strukturell.

Så kan man jo alltid argumentere for at konsept Bulder gir Sparebanken Vest en form for nasjonalt alibi i dag. Men tilbudet er fortsatt litt for begrenset for å kunne kalles virkelig nasjonalt.

Samme dag som Sparebanken Norge-planene ble presentert fikk en bekjent til FinShift følgende svar da hen undersøkte mulighetene for å gjøre om en del av boliglånet til fastrente:

«Hei og takk for din henvendelse om Fastrentelån
Bulder har dessverre ikke tilbud om Fastrentelån i dag. Sparebanken Vest sitt markedsområde er Vestlandet. Dersom du ikke bor eller skal flytte hit kan vi dessverre ikke tilby Fastrentelån, Vi har likevel undersøkt om vi kan gjøre et unntak, men bankens policyregler veier tyngst og gjør at vi i denne omgang dessverre ikke kan tilby splitting av dagens rammelån i Bulder med Fastrentelån i Sparebanken Vest.»

SPV og Bulder ser jo ut til å ha gjort sitt for å komme kunden i møte, likevel blir det en god illustrasjon på hva som skal til for å gå fra regional til nasjonal bank.

Hva er konsekvensen? Per i dag har Sparebankforeningen 83 medlemmer. Med de annonserte fusjonene som ikke er gjennomført enda, er antallet sparebanker nede godt under 80.

I årets første FinShift gjettet vi på tosifret antall fusjoner i løpet av 2024 og at antallet sparebankene ville være ned rundt 70. Det ser ut til å ha vært litt heftig, men fusjonstrenden blir ikke borte.

Eller som Inge Reinertsen i nyfusjonerte Sparebanken 1 Sør-Norge (SR-Bank og Sørøst-Norge) uttrykte det da han fikk vite at at han hadde fått en konkurrent som ville bli litt større enn hans egen bank.

– Det blir enda større strekk i sparebanklaget på størrelse. Så jeg tror vi vil se småbanker som snakker med hverandre, små vil snakke med større banker, mellomstore vil snakke med de store. Og jeg blir slett ikke overrasket om noen av de store òg kommer til å snakke med hverandre.

Disse to storfusjonene som blir Norge tredje og fjerde største banker med et utlånsvolum på drøyt 400 milliarder kroner, har alle forutsetninger til å bli navene i den fortsatte fusjonsdansen. For hva kan de andre medlemmene i Sparebank 1-alliansen eller Frendegruppen egentlig sette imot, om den største aktøren bestemmer seg for noe.

Man skal ikke se bort fra at begge to om tre-fem år kan ha drevet allianse- og gruppesamarbeid dithen at det mest minner om Swedbank i Sverige.

Sparebanken Norge og Sparebank 1 Norge er blitt de store nasjonale aktørene som inntar Swedbank-rollen, og men øvrige banker får den samme rollen som de 58 svenske sparebankene som samarbeider med Swedbank. En lokal merkevare med fysiske kontorer som bruker de samme digitale systemene som den store aktøren.

Relaterte saker
→ Vest og Sør dropper regionmodellen – blir Sparebanken Norge
→ (+) Inge Reinertsen om Sparebanken Norge: – Vi har i realiteten vært Sparebank 1 Norge i snart 30 år 
→ Nok en aktør vil bli hele Norges sparebank
→ (+) Fusjonspartnerne i Sør og Vest gjør alvor av «Sparebanken Norge» (Dagens Næringsliv)
→ (+) Nei til «Sparebanken Norge» ble ja med logo fra Vest
→ (+) Kjempefusjon: – Det er naturlig at Norges største sparebank ser på Oslo

BETALING

Kassekampen tiltar

Hva er saken? Milliardkjøpet av Klarna Checkout ble fullført rett før helgen. Nå bytter selskapet navn til Kustom, og de nye eierne har store planer for selskapet.

– Vi er allerede størst i Norden. I løpet av fem år skal vi være en av de tre største aktørene i Europa, sier Kamjar Hajabdolahi, som blir administrerende direktør og en av de største aksjonærene i Kustom til Dagens Industri.

Han har også stått i spissen for konsortiet som nå har betalt Klarna de første to milliardene. Totalt ventes avtalen å være verdt cirka 5,4 milliarder svenske kroner inkludert fremtidig inntektsdeling, basert på at Klarna fortsatt skal være BNPL-alternativet i checkout-løsningen i minst fem år fremover.

Kustom skal også ha garantert at de ikke planlegger å utvikle egne betalingsalternativer eller kreditter.

– Kustom er en investors drøm. Vi er lønnsomme, har en sterk kontantstrøm og en diversifisert kundebase, og vi er allerede best på å konvertere, sier Hajabdolahi til den svenske avisen.

En viktig del av omstarten for selskapet er ny avtale med betalkjempen Stripe. I løpet av et halvår skal checkout være relansert med flere alternativer både for betaling og frakt.

– Alt skal bygges på Stripes infrastruktur. Det gjør at vi kan begynne å skalere globalt allerede neste år, sier Jesper Eriksson, som bytter fra Sverige-sjef på Klarna til salgssjef i Kustom.

Hvorfor er dette interessant? Klarna Checkout har i prinsippet vært den dominerende kasseløsningen for netthandel i Norden de siste ti årene. I følge Klarna har markedsandelen vært rundt 40 prosent i Sverige og cirka 20 prosent i Norden.

Det er den posisjonen Kustom nå skal forsvare, samtidig som de skal lykkes i et internasjonalt marked der Klarna selv aldri fikk checkout-løsningen til å fly.

De er det flere som tviler på at de vil klare. Tvert imot står konkurrentene klare til å prøve å kapre markedsandeler.

En av dem er Klarnas svenske lillebror Qliro, som også tilbyr checkout og egen BNPL-løsning. Nylig åpnet selskapet kontor i Norge, og den ferske norgessjefen Jens Koldenhof Rygg, som selv har jobbet flere år i Klarna, mener at Klarna-dominansen i Norge er klar for å brytes.

Han mener at tilfellet nå er bedre enn noensinne. Samtidig som den utpekte konkurrenten forteller om nye planer og går inn i en omstillingsprosess, har Rygg signert de tre første norske kundeavtalene til Qliro i løpet av en uke.

– Alle nettbutikker som har brukt Klarna, må jo signere nye avtaler med Kustom og har bare et par måneder på seg på å forsikre seg om at alt er som før. Det er en vanvittig fin mulighet for oss og andre konkurrenter å kunne kapre kunder som er usikre eller ikke tror på konseptet lenger, sier Rygg til BankShift.

Nå kan man alltid si at Rygg nærmest er programforpliktet til å innta en offensiv holdning som utfordrer. Men han er ikke alene.

Dintero-sjefen Daro Navaratnam var inne på noe lignende da han snakket med BankShift om selskapets nye kontor i Stockholm tidligere i høst,

– Det er mange som konkurrerer om checkout-markedet i Sverige, men ja, jeg tror det vil åpne seg nye muligheter etter at Klarna har solgt checkouten sin, sa Navaratnam.

Det at Klarna de siste årene ikke har lagt enorme krefter på å videreutvikle checkout-løsningen er faktum. Da Klarna-sjefen Sebastian Siemiatkowski i vinter presenterte en ny organisasjon og fortalte hva som skulle prioriteres var det en ting som manglet på listen – Klarna Checkout.

Ifølge den svenske avisen Breakit var planen til Klarna å jobbe mer gjennom samarbeidspartnere og mindre direkte med nettbutikkene. Det har vist seg gjennom at man etterpå har inngått avtaler selskaper som Adyen, Nets, Dintero og altså nå Kustom.

Alt for å bygge et selskap som av alt å dømme ønsker å bli BNPL-alternativet til Visa og Mastercard i checkout-løsninger over hele verden.

Hva er konsekvensen? Selv om Klarna blir til Kustom består nesten hele ledelsen av tidligere Klarna-topper. På lagbildet av ledelsen som ble sendt ut da navnebyttet ble kjent, kom fire av fem fra Klarna, bare sjefen Hajabdolahi kom utenfra.

Det vil garantert sørge for kontinuitet i virksomheten. Samtidig skal man ikke undervurdere hvordan denne typen endringer kan påvirke kundene.

Etter det FinShift skjønner har Klarna Checkout i mange år vært det klart dyreste løsningen på markedet, men den har kunnet være det fordi selskapet også har vært best på konvertering. Altså evnen å legge til rette for at en kunde faktisk fullfører et kjøp.

Den kost/nytte-fordelen skal imidlertid ikke har være like tydelig som tidligere.

Da Qliro i midten av september hentet 50 millioner millioner kroner kunne selskapet fortelle at man fått over 100 nye kunder etter at Klarna-salget ble kjent. Konsernsjefen Christoffer Rutgersson var like tydelig som sin nye norske sjef om mulighetene,

– Akkurat nå søker mange nettbutikker etter et alternativ til Klarnas gamle checkout. Det er en fordel for oss, sa Rutgersson til Breakit og var klar på at sluttmålet er å ta over tronen som Nordens største checkout-løsning.

Om han vil lykkes gjenstår å se, men helt klart er at det venter en intensiv kassekamp det kommende året.

Relaterte saker
→ (+) Rivstart for Qliro: – Det spennende med Norge er jo at den nesten ikke har vært noen konkurranse
→ Klarna Checkout blir til Kustom
→ Dintero åpner kontor i Sverige
→ Avtalen i boks: Klarna Checkout bytter navn og oppskaleres (Dagens Industri)
→ (FinShift) Klarna selger arvesølvet
→ (FinShift) Noen sjekker inn, mens andre gjør en checkout
 

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ Kriserammede Kredinor doblet inntektene og drev i pluss i tredje kvartal
→ (+) Slik har det gått med vinnerne av DNBs startup-flaggskip
→ (+) Eikas nye anti-svindel-system er en braksuksess: – Handler om å bygge statistikk over normal adferd
→ (+) Fremtidens betaling, konkurransen fra Vipps og BankAxept, og de nordiske milliardoppkjøpene
→ (+) Bulder skal på høstjakt etter Danske Bank-kunder på flyttefot – setter ned utlånsrentene
→ (+) Eika varsler storsatsing i bedriftsmarkedet: – Har forlatt en tilstand der vi har vært fokusert på å flytte kjernebank
→ Heder Bank kaprer Stacc X-gründere
→ (Innlegg) EUs nye retning setter norsk konkurransekraft på spill
→ (+) Danske Bank advarer mot svindel i transaksjonen med Nordea : – Helt klart at man er litt mer utsatt
 

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?