Onsdag 08.05.2024

Dansk brems for Visa | Fire banker og et regnskapssystem | Sbanken - fra hodepine til migrene

Author

Jörgen Skjelsbaek
May 08, 2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

Jörgen Skjelsbæk

Journalist i BankShift


I dagens utgave får du lese mer om:

1. Dansk veiledning

2. Regnskapssamarbeid  

3. DNBs migrene  

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BETALING

Dansk veiledning til hjelp for BankAxept

Det meste taler for at slik kort vil kunne legges inn i mobile lommebøker uten begrensninger. Foto: Jörgen Skjelsbæk

Hva er saken? Fredag satte den danske Konkurrence- og forbrugerstyrelsen sannsynligvis en endelig stopper for Visas nye vilkår for såkalte kombikort, altså betalingskort med både Visa og BankAxept.

Visa har prøvd å tvinge nordiske banker til å legge til rette for at kundene selv skal avgjøre hvilket nettverk som skal brukes ved betaling med en digital lommebok, og truet med sanksjoner, for eksempel bøter eller utestengelser, hvis vilkårene ikke ble fulgt. De nye vilkårene skulle egentlig ha blitt tatt i bruk 13. april, men datoen ble utsatt til 12. oktober.

Nå spørs det om det blir noe av vilkårsendringene i det hele tatt.

I den oppdaterte veiledningen, som i all vesentlighet er lik det utkast BankShift nylig skrev om, slår nå den danske myndigheten fast at det er en mismatch mellom EUs IFR-regelverk og Visas vilkår.

«Kortselskapet må ikke innføre mekanismer som begrenser korteier eller forretning fra å velge betalingsnettverk. Kortselskapets regler må dermed ikke stå i veien for at begge parter har ubegrenset tilgang til å velge betalingsnettverk.», skriver myndigheten i veiledningen.

Ettersom dominanten Apple Pay ikke legger opp til at brukerne skal kunne velge mellom nettverkene i et kombikort som er koblet til den mobile lommeboken, vil heller ikke noen andre lommebøker gjøre det.

Dette er ikke noe som norske eller danske banker vil kunne endre på. Dermed blir Visas ønskede vilkårsendring nettopp en slik begrensning som IFR-regelverket ikke tillater.

Hvorfor er dette interessant? Betalinger med mobiltelefon har frem til nå vært et domene som Visa og Mastercard har fått ha nesten for seg selv. Følgelig har markedsandelene til både BankAxept og danske Dankort vært kraftig på vei ned de siste årene, og ville med all sannsynlighet fortsatt å synke hvis Visa skulle vinne frem med kravene sine.

I Danmark har Danske Bank og Dankort vært til stede i Apple Pay siden 2022 og nå i mai skal de første ni norske bankene etter planen komme med en BankAxept-løsning i Apple Pay. Ifølge Anders Lande, leder for politikk og samfunn i BankID BankAxept, ser det målet ut til å holde.

Dermed har de nasjonale betalingsnettverkene fått en gyllen mulighet til å begynne å ta tilbake tapte markedsandeler.

Isolert sett er det ikke rart at Visa i denne situasjonen prøver å beskytte markedsandelene sine. Det som forundrer, er fremgangsmåten.

Visa kan ikke ha vært ukjent med at Apple manglet både en mekanisme for å la brukene velge betalingsmåte i lommeboken og interesse for å lage noe som vil gjøre brukeropplevelsen mer kronglete. Eller at det å stille krav til nordiske banker neppe ville påvirke Apple i det hele tatt.

Det fremstår mest som et halvklønete forsøk på å påvirke aktører som også har betydelige inntekter fra Visa, i rollen som kortutsteder.

Hva er konsekvensen? – Vi håper Visa nå innser at de må kontakte bankene og informere om at vilkårene trekkes tilbake, sier Anders Lande til Finansavisen etter at den danske veiledningen var publisert.

Mye taler for at han får rett i det, og forsøket på å tvinge frem et valg av betalingsnettverk i lommeboken blir stoppet.

Betyr det at siste ord er sagt i denne saken? Det er ikke sikkert.

I et eksklusivt intervju med BankShift tidligere i år, sa Philip Konopik, sjef for Norden og Baltikum i Visa, følgende:

– Vi ønsker ikke å ta fra butikkene muligheten til å velge billigste betalingsvei. Vi er opptatt av at det er forbrukeren som har siste ordet om betalingen.

I den danske veiledningen står det at butikken har rett til å bestemme foretrukket betalingsmåte, men det er også uthevet at «korteieren har rett til å endre forretningens valg» og at det skal være mulig å endre valget ved «hver enkelt transaksjon».

Detaljhandelen og BankAxept mener den muligheten allerede eksisterer via den gule knappen på butikkenes betalingsterminaler. Visa på sin side sier at bare en brøkdel av norske betalingsterminaler var satt opp slik at det var mulig for kundene å gjøre et transparent valg.

Med tanke på at det «gule» alternativet ikke akkurat er godt kjent blant norske forbrukere, er det lett å se at det fort kan komme et nytt fremstøt som prøver å gjøre den muligheten til å overstyre butikkens valg mye mer fremtredende enn i dag.

REGNSKAP

Fire banker og et regnskapssystem

Fire banker og en regnskapsleverandør kan bli en kraftfull kombinasjon

Hva er saken? Regnskapsplattformen Unimicro får to nye bankeiere. Eika Gruppen og Sparebanken Sør går inn i eierselskapet B&R Holding, der DNB og Sparebank 1-alliansen er fra før.

Bankene vil fortsatt eie 67 prosent av Unimicro, mens gründere, ledelse og ansatte i selskapet eier de resterende 33 prosentene.

Dermed ble BankShifts avsløring om hvem som var i ferd med å bli Eika Gruppens nye regnskapspartner endelig bekreftet fra offisielt hold.

Det var ved juletider at Eika ved en glipp i en stillingsannonse pekte ut den fremtidige retningen. Gruppen søkte folk som ville være med å etablere og utvikle et nytt selskap i Eika Gruppen. Eika Økonomi skulle lansere, markedsføre og selge sitt nye skybaserte regnskaps- og ERP-system, Eika Regnskap, og en viktig oppgave var å være superbruker på den skybaserte regnskapsplattformen Unimicro.

Hvorfor er dette interessant? Da DNB og Sparebank 1-alliansen i november 2020 ble hovedeiere i Unimicro var den såkalte «kampen om kundeflaten» høyaktuell.

Et par måneder tidligere hadde Cicero Consulting presentert en rapport med samme navn, som tydelig viste at norske SMB-kunder heller ville styre bedriftens økonomi i regnskapssystemet enn i nett- eller mobilbanken.

Da valgte 64 prosent av SMB-kunden regnskapssystemet. Neste gang samme spørsmål ble stilt, våren 2022, hadde andelen økt til 80 prosent, og FinShift skrev «nesten bankers at regnskapet blir kamparenaen».

For selv om nettbanken var blitt valgt bort av kundene, var ikke bankene beredt til å gi opp kundene. DNB og Sparebank 1 så tegnene tidlig og kjøpte inn seg Unimicro, som ikke hadde noe problemer med å alliere seg med bankene. Tvert imot.

– Vi tror veldig sterkt på at regnskapssystem er noe du vil kjøpe hos bankene. Det vil være et stort skifte i denne bransjen, og det er noe vi vil være med på, sa Unimicro-sjef Kjartan Solvi for nesten to år siden.

Cicero-sjef Stefan Astroza forklarte at «Unimicro-avtalen er den største strukturelle endringen i bransjen siden bankene gikk sammen om Vipps».

Hva er konsekvensen? – Vi er et godt steg nærmere visjonen om et «Vipps for regnskap», sa Kjartan Solvi etter at de nye eierne var blitt kjent.

At DNB og Sparebank 1 har hatt Vipps-samarbeidet i tankene helt siden starten er heller ikke noen hemmelighet. Allerede i 2022 uttalte daværende leder for teknologi og digitale kanaler for bedriftsmarkedet i DNB, Kjersti Høklingen, i Shifter:

– Intensjonen da vi gikk inn i Unimicro, var å lage en sterk bankinfrastrukturkomponent som kan brukes av andre. Så ja, vi er åpne for at flere banker kan bli med der.

Og det går riktig vei. Våren 2022 passerte Unimicro 20.000 kunder. I dag er det over 40.000. Med flere banker på plass vil kundetallet sikkert fortsette å øke.

Samtidig er det en lang vei å gå før Unimicro og bankene for alvor kan begynne å regnes som en kjempe på regnskapsområdet.

Fiken, som på mange måter går etter de samme SMB-kundene, har mer enn 90.000 kunder og opp til giganten Visma er det enda lenger. Bare Tripletex, som også vender seg til SMB-kunder, har 150.000 kunder.

OMDØMME

Sbanken har gått fra hodepine til migrene for DNB

Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNb. Foto: Lise Aanes

Hva er sakene? Mandag meldte DNB om store endringer i konsernledelsen. Den største var at Ingjerd Blekeli Spiten går på dagen etter 6,5 år som sjef for personmarkedet, og blir erstattet av teknologidirektøren Maria Ervik Løvold.

Tirsdag ble årets utgave av Norsk Kundebarometer presentert, med skrekktall sett fra DNBs perspektiv. I den for banker så viktige kategorien kundetilfredshet faller Sbanken med 16,1 poeng. Dermed styrter Sbanken fra en pallplass i fjor til 110. plass i år.

– Dette er tidenes fall. Vi har ikke sett verre, sier Pål Rasmus Silseth, prosjektleder og høyskolelektor ved BI, til Dagens Næringsliv.

Hvorfor er dette interessant? Sbanken er hodepinen som ser ut til å ha utviklet seg til en konstant migrene for DNB.

De opprinnelige protestene mot oppkjøpet og fjerningen av Apple Pay fremstår i dag som minimale problemer sammenlignet med dagens situasjon. Så sent som i januar i år la DNB frem tall som viste at Sbanken på det tidspunktet hadde flere kunder både på lån og sparing enn hva som var tilfelle da DNB kom med oppkjøpstilbudet i april 2021.

Siden har ting gått fra vondt til verre.

► Frykten for et dårligere sparetilbud førte til en omfattende kundeflukt. Allerede i slutten av februar måtte banken sette flytteaktivitetene på pause. Da resultatet fra første kvartal ble lagt frem nylig, innrømmet Blekeli Spiten og Sbanken-leder Øyvind Thomassen at 8000 sparekunder hadde forlatt banken så langt i år. Og køen av kunder som vil flytte sparingen sin er fortsatt ikke borte.

► Flyttingen av Sbanken over på en felles plattform med DNB førte til at minst 600 kunder plutselig fikk innsyn i gamle kontoer de ikke lenger skulle ha tilgang til.

► Den nye appen ble mottatt med alt annet enn glede av Sbanken-kundene. «Det var som å rykke tilbake til steinalderen», konstaterte tidligere kunde Solveig Jacobsen i Dagens Næringsliv. Riktig så ille synes nok ikke FinShift at det er. Men det er en app som er såpass mye dårligere enn den gamle, at det ikke er overraskende at folk velger andre alternativer. Uten nettbank er det tross alt det eneste bankverktøyet du har.

Med tanke på alt som har gått galt i løpet av vinteren og våren er det vanskelig ikke å se de to aktualitetene i sammenheng. For Sbanken har vært en del av Spitens domene i personmarkedet, og når litt for mange ting går feil, er det ikke uvanlig at sjefen må ta smellen og gå.

Hva er konsekvensen? Det er mange som har stilt seg spørsmålet hva DNB egentlig vil med sitt 11-millarderskjøp, og hvordan man har klart å forvandle det som var Norges soleklart mest populære bank, til et konsept som i all hovedsak er koblet til problemer.

Slik FinShift ser det handler det mye om en manglende evne til kommunikasjon. Det var ikke noen tilfeldighet at dette nyhetsbrevet i januar skrev «Endelig noen som snakker Sbankensk igjen» da Øyvind Thomassen kom på banen for å fortelle om fremtidsplanene i E24.

Da hadde han vært nesten usynlig utad i omtrent 2,5 år. År som kunne ha vært brukt på å bygge opp en forståelse for oppkjøpet ved hjelp av mannen som brukt mesteparten av sin karriere på å gjøre Sbanken til hva den var.

Gjennomgående har DNBs kommunikasjon rundt Sbanken vært mer defensiv enn offensiv. Et trekk som gjentok seg ved denne ukens omrokkeringer.

Nyheten ble tørt kommunisert via en børsmelding, og når pressen tok kontakt ble alle spørsmål besvart med samme standardsvar eller ingen kommentar, samtidig som ledelsen gjorde seg utilgjengelig for intervjuer.

Det hadde utvilsomt vært mer spennende om DNB hadde turt å kalle inn til pressekonferanse og høyt og tydelig fortalt at nå er det nye tider. Det hadde i alle fall kunnet bidra til færre spekulasjoner enn nå.

Professor Tor Wallin Andreassen ved NHH i inne på det samme i et intervju med FinansWatch:

– De har de mest lojale kundene i Norge, som de fleste andre banker ville myrdet for å få den lojale kundemassen. Du får med deg dine beste venner i prosessen, men de gjør ikke det. DNB velger en armlengdes avstand, sa Andreassen og legger til at de siste brannslukkingsforsøkene kommer for sent og er for vage for kundene.

Noe lignende kan spores i en kommentar fra Pål Silseth ved BI om resultatene i Norsk Kundebarometer.

– Hvis DNB ikke kan tiltrekke seg nye kunder med Sbanken-konseptet, vil det med høy sannsynlighet fases ut. Hvis kundetilfredsheten er på 68, er magien borte. Hvorfor skal man da ha to merker med den ekstra kostnaden det innebærer?

Da BankShift i forbindelse med fremleggelsen av resultatet for første kvartal spurte konsernsjef Kjerstin Braathen om Sbanken om to år er et konsept i full vigør, ble svaret:

– Vi har svart veldig tydelig på at vi satser på Sbanken fullt og helt og jeg mener alt vi har gjort til nå beviser det.

Det er nok ikke alle som sier seg enige i det.

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) 24SevenOffice trekker søksmålet mot Optin Bank – skylder på advokatkostnader ute av kontroll
→ Fylte lån på 20 millioner kroner på tre minutter
→ (+) DNB bygger nytt kjernebank­system: – Handler like mye om å forandre kulturen
→ (+) Kun to personer jobbet med flytte­prosessen i Sbanken da det smalt: – Vi undervurderte hvor mange som ville flytte
→ (+) DNB bygger nytt kjernebank­system: – Handler like mye om å forandre kulturen
→ (+) Kun to personer jobbet med flytte­prosessen i Sbanken da det smalt: – Vi undervurderte hvor mange som ville flytte
→ (+) Sparebank 1 åpner for å selge Kredinor
→ (+) Truer bankbransjen med nytt regelverk 
→ Duett inngår open-banking-samarbeid med Mastercard
→ (+) Hun er DNBs lyttepost i Silicon Valley – dette følger hun med på nå
→ Pareto Bank har søkt om utvidelse: – Det svenske markedet er attraktivt
→ (+) SR-Bank tar DNB i forsvar etter sterkt resultat
→ Tietoevry med U-sving: Avlyser børsnotering av bankvirksomheten
→ (+) Handelsbanken vurderer fremtiden i det norske markedet
→ (+) Fintech-gründer utsetter å hente penger til de får klarhet om exit-skatten
→ Kameo henter ny compliance-sjef fra Lunar

/

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?