Onsdag 14.08.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift, der vi ser på kapital og investeringer.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Vipps-tilskudd

2. Investeringsinteresse for fintech

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

INVESTERINGER

Bankene står fjellstøtt bak Vipps – er det til tid og evighet?

Hva er saken? I forrige uke kunne BankShift fortelle at Vipps Mobilepay i fjor fikk et kapitaltilskudd på 1170 millioner kroner av eierne.

Av disse sto de norske bankene for cirka 850 millioner kroner, i rollen som eiere av Vipps Holding, som eier 72,22 prosent av Vipps.

– Kapitaltilskuddet er helt i henhold til den planen vi la sammen med eierne våre i forbindelse med fusjonen, sa finans- og strategisjef Andreas Saastad til BankShift.

Saastad kunne også fortelle at eierne vil skyte til en mindre, men fortsatt betydelig sum også i inneværende år.

– Beløpet blir mindre jo nærmere vi kommer vår plan om å være lønnsomme i slutten av neste år, sa Saastad.

Hvorfor er dette interessant? Helt siden Vipps begynte å stå på egne bein, har selskapet hatt rollen som et slags beskyttelse mot faren for at internasjonale tech-giganter skulle komme og forsyne seg av det norske betalingsmarkedet.

Tech-giganter i plural var kanskje aktuelt i begynnelsen, men det siste årene har det i praksis handlet om frykten for Apple og Apple Pay. Ikke så rart kanskje når Apples mobiloperativsystem har en markedsandel i Norge på 56 prosent.

Å skyve Vipps foran seg har vært en rimelig suksessrik taktikk. Apples langvarige nekt av å la andre aktører bruke NFC-teknologien (les Vipps) har gjort at norske banker har kunnet si nei til Apple Pay helt frem til nå.

At DNB, Sparebank 1-Alliansen og Eika Gruppen, som sammen representerer godt over halvparten av norske bankkunder, i årevis har vært «eple-nektere» har ført til at andelen nordmenn som bruker mobilen som betalingsmiddel er lavere enn de fleste i andre land.

Betalingsvanene er imidlertid i rask endring. Årets utgave av Norges Bank-publikasjonen «Kunderetta betalingsformidling» viser at mobiltelefonen står for 20 prosent av alle betalinger i butikk. For fem år siden, før pandemien, var andelen bare på 4 prosent. Ved netthandel er andelen mobilbetalinger 30 prosent, men det inkluderer både Vipps og Apple Pay.

Vipps er i dag en del av hverdagen til de fleste nordmenn. Ifølge selskapet selv er 75 prosent av befolkningen Vippsere. Det er først og fremst resultatet av Vipps egen suksess, men det har neppe vært en ulempe for selskapet på veien dit at utbredelsen av Apple Pay i Norge har blitt holdt tilbake.

Å sette Vipps i den posisjonen har ikke vært gratis. Verken for norske banker eller Danske Bank. Frem til fusjonen mellom Vipps og Mobilepay hadde selskapene et samlet tap på cirka én milliard hver. Da det fusjonerte selskapet i mai la frem sitt første regnskap ble lagt ytterligere én milliard til tapet.

Hva er konsekvensen? Ved den siste resultatfremleggelsen var Rune Garborg og Andreas Saastad usedvanlig tydelige på at milliardunderskuddet skal forvandles til overskudd rundt årsskiftet 2025-26.

Etter det FinShift kan huske var det faktisk første gang overskudd ble omtalt som et eksplisitt mål av Rune Garborg. Tidligere har mantraet vært «vi fokuserer på vekst»

Det er vel ikke helt utenkelig at de hittil så betalingsvillige eierbankene har begynt å hinte om at kilden til kapital ikke er uendelig og at det kunne ha vært hyggelig å få noe tilbake av milliardene de har satset på betalingstjenesten. Fokus på lønnsomhet i stedet for vekst gjelder jo uansett for de fleste selskaper i dag.

Kan Vipps så lykkes med snuoperasjonen? Garborg og Saastad mener det skal gå bare ved hjelp av eksisterende inntektskilder og kutt i kostnader. Altså helt uavhengig av eventuelle inntekter fra rollen som mobil lommebokutfordrer til Apple Pay, kundeklubbsatsing eller grensekryssende betalinger til resten av Norden.

Skal FinShift gjette, vil Vipps evne til å kunne utfordre Apple Pay som betalingsalternativ være mye viktigere for evnen til å bli lønnsom enn hva selskapet selv vil innrømme.

Problemet er bare at nordmenn som allerede bruker Apple Pay, neppe kommer til å bytte til Vipps på permanent basis. Dermed gjenstår dem som fortsatt sverger til fysiske kort. Her finnes to kategorier: De som ikke vil eller gidder å bruke mobiltelefon og de som ikke har kunnet fordi de har en bank som har sagt nei.

Logisk sett er det i denne siste kategorien som Vipps Mobilepay har størst sjanse å bygge seg en solid brukermasse.

Som kjent jobbes det på spreng i Vipps Mobile Pay for å Iphone-løsningen klar før årsskiftet.

Hvis selskapet lykkes, kommer neste spørsmål: Hvor lang tid får Vipps Mobilepay på seg for å bli førstevalget blant brukerne, før bankene med DNB i spissen åpner opp for Apple Pay.

Det tidsvinduet kan ha mye å si for fremtiden til en av norske bankers største investeringer.

Relaterte saker
→ (+) Vipps hentet 1,2 millarder i fjor – så mye bidro norske banker med  
→ Vipps Mobilepay tapte over én milliard kroner i fjor
→ (+) Skal bli lønnsomme uten hjelp av Iphone-inntekter 

FUNDING

Fortsatt tregt investorinteresse for fintech

Hva er saken? De globale fintech-investeringene var på 8,9 milliarder dollar, altså nesten 100 milliarder kroner, i andre kvartal. Det var en økning på 19 prosent fra årets første kvartal. Pengene kom fra 817 rapporterte emisjoner i kvartalet.

Det viser tall fra det amerikanske analysebyrået CB Insights, som hvert kvartal gir ut rapporten «State of fintech». Byrået noterer imidlertid at uten kjemperundene til Stripe (694 mill. dollar) og Alphasense (650 mill. dollar) ville utviklingen ha vært nesten helt flat.

Rapporten viser også atdet er USA som dominerer stort. 54 prosent av den investerte kapitalen i kvartalet gikk til amerikanske selskaper. I dollar og cent var investeringene på 4,8 milliarder fordelt fra 324 emisjoner. Det var 45 prosent bedre enn i kvartalet før. Ni av ti av de største rundene var på over 100 millioner dollar.

Naturlig nok betyr en slik amerikansk dominans, en mer beskjeden rolle for europeisk fintech. 185 fullførte investeringsrunder ga et samlet beløp på 1,9 milliarder dollar, eller 20 prosent av totalbeløpet.

Europas tre største markeder Storbritannia, Tyskland og Frankrike sto for nesten 70 prosent av investeringene og Storbritannia alene for over en tredjedel.

Tre av de europeiske rundene i kvartalet nådde over «mega»-grensen på 100 millioner dollar. Disse var den britiske neobanken Monzo med 190 millioner dollar, Pigment, en fransk plattform for finansielle prognoser, med 145 millioner og likeledes franske Stonal med 108 millioner. Tidlig i år lanserte selskapet StonalGPT, som sies å være den første generative KI-løsningen laget for eiendomsselskaper og -investorer. At det finnes investorinteresse for slikt, er åpenbart. Om selskapet kvalifiserer som en fintech, er FinShift mer i tvil om, men som en del av statistikken må det likevel nevnes.

Hvorfor er dette interessant? Det store spørsmålet er jo om CB Insights-rapporten gir noen indikasjoner om apetitten for fintech-investeringer fremover er økende eller avtagende? Det mest dekkende svaret på det er nok: Kanskje.

Noen tall er positive, andre negative og mye befinner seg i stabilt sideleie.

Noen umiddelbar fintech-vår er imidlertid ikke i sikte. Dette kan enklest forklares med at de samlede fintech-investeringene hittil i år (16,4 milliarder dollar) ikke engang har nådd halvparten av fjorårets 40,7 milliarder.

Og da skal man huske at 2023 var det desidert dårligste investeringsåret på 20-tallet for fintech.

Ikke overraskende er det total mangel på norsk tilstedeværelse i rapporten. Den siste større fintech-emisjonen i Norge var da Strise hentet 118 millioner kroner for nesten et år siden. Og selv om den hadde vært helt ny, er det så vidt at emisjoner på rundt 10 millioner dollar er store nok til omnevnt i rapporten.

Litt mer overraskende er muligens at heller ikke fintech-giganten Sverige har noen bidrag i rapporten.

Etter å ha søkt gjennom hele rapporten på 168 sider, klarte FinShift bare å finne tre nordiske bidrag. To fra Danmark og et fra Finland.

Danske Flatpay, som leverer betalingsløsninger til butikker, kom på niende plass i kategorien «Payments» med en runde på 48 millioner dollar.

Samme plassering fikk Lunar i «Banking» etter å ha hentet 180 millioner danske kroner (26 millioner dollar) i april. Her bør det legges til at det kommer i tillegg til de 200 millioner DKK (28 millioner dollar) Lunar hentet kort tid etter at banken tapte rettssaken mot Instabank.

Det siste bidraget kom fra finske Iceye. Selskapet hentet 93 millioner dollar i en serie D-runde i april, som også kvalifiserte som den nest største insurtech-runden i verden i andre kvartal. Men også her må det sies at CB Insights opererer med et veldig vidt begrep av hva som er en fintech.

I pressemeldingen om investeringen presenteres Iceye nemlig som eier og operatør av verden største nettverk av såkalte SAR-satelliter. SAR står syntetisk aperture radar, og kan bidra med mer høyoppløste bilder av jordens overflate. Disse skal kundene kunne bruke til en lang rekke ting, som håndtere naturkatastrofer, humanitære innsatser, overvåking av klimaendringer eller justeringer av forsikringstap. Det er altså det siste som gjør det til en insurtech hos CB Insights.

Hva er konsekvensen? Om vi for et øyeblikk ser bort fra at CB Insights har et litt spesielt syn på hva som er en fintech, gir rapporten likevel en indikasjon på at investorene ikke vil begynne å øse penger over verdens fintech-selskaper med det første.

Så er spørsmålet om det gjør noe? Det er ikke sikkert at det er så ille. Omstillingen fra et ensidig fokus på vekst, som pengegaloppen i 2020 og 2021 førte til, til krav om lønnsomhet begynner så smått å gi utslag i resultatene. Både blant store og små fintech-selskaper.

Som nevnt i forrige ukes FinShift, leverte Revolut et overskudd på nesten seks milliarder kroner i 2023. Svenske Klarna har også begynt å snakke om overskudd, foreløpig på EBITDA-nivå i enkelte kvartal, men synes også å være godt på vei mot overskudd på årsbasis.

Det samme gjelder Stripe, som regnes som det mest verdifulle fintech-selskapet i dag. Anbudstilbudet på 694 millioner tidligere i år, økte verdivurderingen av selskapet til 65 milliarder dollar. Selskapet har ikke lagt frem resultater for 2023 enda, men i begynnelsen av året skal Stripe ha fortalt investorer om et ventet EBITDA-resultat på omtrent 100 millioner dollar, opp fra et tap på 80 millioner i 2022.

Også blant norske fintech-selskaper peker årsresultatene i riktig retning, selv om de færreste har nådd lønnsomhet. Så vidt FinShift kan huske, har de aller fleste 2023-resultatene som er blitt omtalt i BankShift vært bedre enn på samme tidspunkt i fjor.

Relaterte saker

→ State of Fintech Q2’24 Report (CB Insights)
→ Stripe henter 694 millioner dollar gjennom aksjesalg (Fintech Futures)
→ Monzo sikrer sig 190 millioner i forkant av USA-satsing (TechCrunch)
→ Pigment henter 145 millioner dollar i sjelden franske kjemperunde (TechCrunch)
→ Stonal sikrer seg nesten 100 millioner euro fra Aareon (Tech EU) 
→ Danske Flatpay tar inn 45 millioner euro i Serie B-funding (Fintech Futures)
→ Iceye henter 136 millioner dollar i Serie D-runde (Iceye pressemelding)
 

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Bulder med innskuddsvekst på 140 prosent: – Vi er i ferd med å bli en dagligbank
→ Stack by me kritiseres av Finanstilsynet for kommunikasjonen mot markedet
→ SNN henter konserndirektør fra Google
→ DNB følger etter SR-Bank-modell: – Vi har jo bevist at den fungerer
→ Intrum henter enda en direktør fra Danske Bank
→ (+) BN Bank: – Det virker som Bulder-kundene tror de har det beste tilbudet

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?