Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til høstens første FinShift, der vi ser på noen spennende ting som har skjedd i løpet av sommeren.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Apple-aksept

2. «Euro-Vipps»

3. Revolut-suksess 

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

Bankene endelig klare til å ta et bitt av «den forbudte frukt»

Hva er saken? Etter årevis av hardnakket motstand mot Apple Pay snudde DNB midt i sommerferien og sa ja til techgigantens lommebok.

– Vi vil at alle kundene våre skal kunne betale med mobilen på en enkel og trygg måte. Derfor er vi veldig glade for å jobbe med Apple slik at vi snart kan tilby kundene våre å betale sømløst i butikk og på nett med Apple Pay, uttalte DNBs nye konserndirektør for personmarkedet, Maria Løvold, i en pressemelding.

Den utløsende faktoren til standpunktsendringen var høyst sannsynlig en beskjed fra Brussel uken før. Da meldte EU konkurransekommisær, Margrethe Vestager, at EU-kommisjonen hadde kommet til enighet med Apple om at selskapet ikke lenger begrenset muligheten for andre lommebøker til å konkurrere på like vilkår med Apple Pay i Iphone.

Hvorfor er dette interessant? De norske bankenes Apple Pay-nekt har jo hele tiden handlet om å beskytte Vipps, og ikke slippe til Apple Pay i det norske markedet før Vipps har fått en mulighet til konkurrere på like vilkår.

Den fikk Vipps i praksis allerede i begynnelsen av mars i år. Da delte Apple kildekoden til NFC-oppsettet i Iphone, slik at tredjeparter (som Vipps) kunne begynne å utvikle sine egne lommebøker. Avtalen med EU i sommer var bare en bekreftelse på at Apple hadde gjort det EU bedt om.

At DNB nå viser vei for en endring i synet på Apple Pay, er helt logisk, men det er likevel litt fascinerende å tenke på at det faktisk fortsatt ikke har gått et helt år siden Sbanken-kundene mot sin vilje mistet tilgangen til Apple Pay

Iblant kan utviklingen gå ganske så raskt selv om EU er involvert.

Hva er konsekvensen? Når DNB nå har snudd om Apple Pay, er det bare et spørsmål om tid før de andre nei-bastionene faller.

Eika Gruppen har formelt ikke endret holdning.

– Det vil vi vurdere etter hvert som Vipps og andre blir klare med sine lommebøker, sa kommunikasjondirektør i Eika Gruppen, Sigurd Ulven, i mai.

Men Eika må nok sies å ha gitt opp motstanden i det stille. Ellers hadde neppe DSS-bankene Skudenes & Aakra Sparebank og Haugesund Sparebank fått beholde Apple Pay-tilbudet til kundene sine når de nå er i ferd med å bytte bankgruppering.

Hva så med Sparebank 1-alliansen?

– Vi vurderer å tilby Apple Pay til Sparebank 1s kunder, nå som Apple åpner opp for andre aktører. Per dags dato kan vi ikke si noe mer enn at vi vurderer det, sa Tore Haaberg, direktør for betaling i Sparebank 1, etter at DNB byttet fot.

Kanskje kommer det et nytt beskjed allerede i morgen etter at de største bankene i alliansen har lagt frem resultat for andre kvartal.

Løfter er løfter, men de blir ikke innfridd med en gang. Før Vipps har en oppgradert lommebok ute på markedet vil kundene i de aktuelle bankene neppe få sjansen til å bli vant med Apple Pay.

Relaterte saker
→ DNB åpner for Apple Pay: – Tar det som en utfordring
→ Sparebank 1 vurderer Apple Pay
→ Betydelig seier for Vipps etter årelang kamp
→ (+) Får beholde Apple Pay inn i «Apple-nei»-allianser
→ (FinShift) DNBs vanskelige Apple Pay-spagat
 
 

BETALING

Euro-land lanserer alternativ til Vipps og Visa

Hva er saken? Det er ikke bare Vipps som øyner muligheter etter at EU og Apple er blitt enige om å grave ned stridsøksen.

European Payment Initiative (EPI), som i sin tid ble omtalt som et slags europeisk alternativ til det havarerte P27-prosjekt, har nå lansert sitt første produkt.

Det er den digitale lommeboken Wero, som til og begynne med skal gjøre det mulig for privatpersoner å sende penger til hverandre, bare med hjelp av telefonnummer på tvers av landegrensene.

Etterhvert skal det også bli mulig å handle online, betale regninger ved hjelp av QR-koder, legge inn lojalitetsprogram og gjennomføre kjøp med utsatt betaling.

Først ut med tjenesten var de to tyske bankene, DZ Bank (navet i et nettverk av rundt 700 kooperative banker) og Deutscher Sparkassen- und Giroverband, DSGV (paraplyselskapet til tyske sparebanker). Deutsche Bank skal etter planene følge tett etter.

For to uker siden kom beskjeden om at Wero lanseres i Belgia. I løpet av høsten skal Wero bli tilgjengelig også i Frankrike, Nederland og Luxembourg.

DZ Bank, DSGV og Deutsche Bank er tre av de 16 europeiske bankene og betalingstilbyderne som står bak EPI. Andre kjente navn er BNP Paribas, ABN Amro, ING, Société Générale og Worldline.

Til å begynne med vil det bare være kunder i disse 16 bankene som kan sende penger til hverandre.

Hvorfor er dette interessant? For en nordmann høres Wero veldig mye ut som en potensiell Vipps-utfordrer, men én som ligger litt etter Vipps i utviklingsløypa.

Tjenestene som skal tilbys, er omtrent de samme som Vipps allerede har, og alt skal betjenes via den digitale lommeboken.

Og joda, Apple Pay og Google Pay blir nevnt som aktører som skal utfordres sammen med Paypal, omtrent på samme måte som Vipps snakker om konkurransen.

Men i euro-land blir Wero sett på som noe mer. Der er håpet at Wero kan utvikles til et skikkelig alternativ til kortgigantene Visa og Mastercards betalingsnettverk.

– Vi begynner med konto-til-konto-betalinger, men Weros mål er å tilby alle typer betalinger i én lommebok kombinert med enkelheten, umiddelbarheten og sikkerheten til bankene, sa Martina Weimert, administrerende direktør i EPI i forbindelse med den tyske lanseringen.

13 av 20 land som har innført euro, mangler nemlig et nasjonalt kortnettverk á la Norges BankAxept. Det gjør at 64 prosent av alle korttransaksjoner i euro-området går via nettverkene til Visa og Mastercard ifølge tall fra Den europeiske sentralbanken ECB. I Norge var den samme andelen 36 prosent i 2022.

Wero har hentet teknologiske løsninger fra nederlandske iDeal og belgiske Payconiq som begge lager løsninger for pengeoverføringer basert på telefonnummer i stedet for kontonummer. Payconiq er for øvrig en tjeneste fra Bancontact som er Belgias svar på BankAxept.

Fast også det er egentlig en del av visjonen til VippsMobilepay.

– Vi må ha BankAxept i det norske markedet, men vi trenger også Visa og Mastercard for den internasjonale biten, sa Rune Garborg til BankShift tidligere i år

Hva er konsekvensen? En reell europeisk Vipps-utfordrer, ville jo være en veldig interessant utvikling, men ikke nødvendigvis en stor trussel for VippsMobilepay

En lommebok laget for euro, har nok begrenset interesse av å gjøre seg besværet med å inkludere perifere skandinaviske krone-varianter i et allerede komplekst system. Så mulighetene for at Vipps kan få beholde hjemmemarkedet for seg selv og bare konkurrere med Apple Pay, bør nok være gode.

Det kan før øvrig virke som om Wero-grunnleggerne har mye annet å tenke på før det i det hele tatt blir aktuelt å tenke på noe utenfor euro-sonen.

I et innlegg på nettstedet Fintech Futures publisert denne uken, peker Fatemeth Nikayin, medgründer i det sveitsiske fintech-selskapet Rivero på at Wero fortsatt ikke har løst en rekke spørsmål. Blant ting hun tar opp er at betalingsschemet til Wero ikke er samkjørt på tvers av landegrensene slik at brukeropplevelsen er lik overalt. Hun mener også at det foreløpig ikke finnes klare retningslinjer for hvordan problemer svindel og disputter skal håndteres.

Om man nede i Europa først og fremst ser Visa og Mastercard som konkurrentene, er dette betydelig viktigere ting å få på plass, enn et eventuelt tilbud til krone-brukere.

Wero vil nok bli en betydelig aktør etter hvert, men som med så mye annet vil det ta lenger tid enn man tror.

Relaterte saker

→ Europeisk rival til Visa og Mastercard på vei til å lanseres i Belgia (Euronews)
→ EPI lanserer den digtale lommeboken Wero i Tyskland (Fintech Futures)
→ EPI begynner utrullingen av digtal lommebok - mangler fortsatt svar på compliance og tvisteløsninger (Fintech Futures)
→ (+) BankAxept mener Visa føler seg truet av Apple Pay-samarbeid
→ (+) BankID: Med alle bankene i ryggen styrker vi satsingen på å utvikle en norsk ID-lommebok
→ (+) Vipps og Mobilepay samler styrkene på én plattform: – Timingen er perfekt

NEOBANKER

Med lisens til å bli den som ler sist

Hva er saken? Revoluts lange kamp for banklisens er over. Fra nå av kan selskapet faktisk få begynne å kalle seg for bank også i Storbritannia.

Gledesbeskjeden fra Prudential Regulation Authority (PRA), det litt striktere av Storbritannias to finanstilsyn, kom for et par uker siden. Den satte punkt for en konsesjonsjakt som har pågått siden januar 2021.

Men godkjennelsen kommer med en prøveperiode på opptil 12 måneder. I løpet av den perioden må de styrke toppledelsen i selskapet. Det holder for eksempel ikke å ha en midlertidig finansdirektør om tilsynsmyndighetene skal bli fornøyde.

En slik periode skal også brukes til å få på plass nye tjenester, som følger av oppgraderingen fra epengeforetak til bank. I Revoluts tilfelle vil det nok handle om å begynne å tilby boliglån i hjemlandet.

Hvorfor er det interessant? Den som har vært trofast leser av FinShift, kan neppe ha unngått å få med seg dette nyhetsbrevets lett raljerende holdning til bankens vanskeligheter med å vinne myndighetenes gunst.

«Revolutsjonerende treg rapportering» var tittelen da vi skrev om at Revolut ikke kunne legge frem 2021-resultatet før i månedsskiftet februar-mars 2023. Da forsinkelsen gjentok seg for 2022-resultatet endte FinShift med å kalle det for «Den årlige Revolutsettelsen».

Hovedpoenget var at så lenge Revolut ikke klarte å overholde grunnleggende rapportfrister, var det vanskelig å se at et strengt britisk Finanstilsyn ville la dem få fullstendige bankrettigheter.

Muligens kan også ledelsen i Revolut ha innsett nødvendigheten av det. Da 2023-resultat ble lagt frem i begynnelsen av juli i år, var det nesten tre måneder før siste frist.

Det ble ikke dårligere av at det også var et sterkt resultat. Revolut omsatte for 1,8 milliarder pund (drøyt 24 milliarder kroner). Det var nesten en dobling sammenlignet med året før. Resultat før skatt endte på 438 millioner pund (5,9 milliarder kroner). Det er slike tall et tilsyn ønsker å se fra en aspirerende bank. Ikke tap på 25 millioner pund som i 2022.

Hva er konsekvensen? FinShift må bare innrømme at vi nok har undervurdert staheten og konkurranseinstinktet til Revolut og selskapets sjef Nik Storonsky. Det til tross for at han selv aldri lagt skjul på hva som skal til for å lykkes og hvilke krav det stiller på medarbeidere.

– Vi er et profesjonelt elitelag. Vi er ikke bedre enn det siste målet vi har scoret. Som i alle topplag, vet vi at spillerne ikke vil være med i laget for evig. Det kommer nye utfordrere hele tiden. Alle vet og aksepterer det, sa Storonsky i et intervju på Slush for et par år siden og la til:

– Vi kan aldri tillate oss å bli en satt organisasjon. Da taper vi konkurransen.

For dem som har akseptert de spillereglene, kan 2024 bli et meget hyggelig år. Fredag i forrige uke skal de ansatte i Revolut ha blitt fortalt at selskapet skal selge aksjer for opp til 500 millioner dollar, slik at de ansatte, som fortsatt eier en betydende andel av selskapet, skal få en mulighet til å ta ut gevinst.

Salget skjer til en kraftig verdiøkning av selskapet. Den siste verdivurderingen er fra 2021. Da ble selskapet verdsatt til 33 milliarder dollar. Dette salget høyner verdien til 45 milliarder dollar. En slik prislapp skulle gjøre Revolut mer verdt enn kjente britiske storbanker som NatWest, Lloyds og Barclays.

Ifølge Financial Times skal ansatte kunne selge opp til 20 prosent av sine aksjer for 865,42 dollar per aksje. Det skal bare gjelde nåværende ansatte.

Bankgodkjennelsen innebærer at Revolut kan gå videre med planene på å gå inn i USA. Godkjennelsen baner også vei for en børsnotering av selskapet, om det blir i London eller New York, er det mange som liker å spekulere på.

Uansett hvor det blir, ville det være en stor seier for Storonsky.

Relaterte saker
→ (+) Tre år med lisensprøvelser er over for Europas høyest verdsatte fintech
→ (+) Revolut forteller ansatte om aksjesalg med verdsettelse på 45 milliarder dollar
→ (+) Revolut-sjefen bryr seg lite om at Norge er et tøft marked
→ (+) Revolutsjonerende treg rapportering
→ (+) Den årlige Revolutsettelsen

Den årlige Revolutsettelsen

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ Firedobling fra Folio – tjente godt på at DNB faset ut Sbanken Bedrift
→ (+) Legger ned Norges minste tilbud for folke­finansiering
→ (+) Nå skal Bill Kill fange de svenske bonusjegerne
→ (+) Nei til «Sparebanken Norge» ble ja med logo fra Vest
→ Klarnas styreleder kritiserer tech-milliardærenes støtte til Trump (Breakit)
→ Mener børsuro lukket muligheten for Klarna-notering i år (DI Digital)
→ Anyfin reduserer tapet men har mistet en tredjedel av de ansatte (DI Digital)
→ Fintech-selskapet Kevin stoppes fra å onboarde nye kunder av sentralbanken i Litauen (Sifted)

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?