Onsdag 07.06.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. En ny måte å gjennomføre konto-til-konto-betalinger på

2. En banksjef som går for å unngå konflikt med seg selv

3. En bank som prøver å bli kvitt en lite lønnsom låneportefølje

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

STRAKSBETALING

Lunar åpner opp ny betalingsvei

Hva er saken? Den danske bankutfordreren Lunar har laget et API som åpner opp egen bankinfrastruktur for tredjeparter.

Den første samarbeidspartneren er svenske Trustly, som fra og med august skal tilby sine kunder konto-til-konto-betalinger i sanntid i danske kroner.

– Partnerskapet med Trustly er et bevis på at vi tilbyr en helt unik teknologi og at den åpner for noen meget interessante forretningsmuligheter, melder Ken Villum Klausen, gründer og daglig leder i Lunar Group.

Hvorfor er det interessant? Klausens mål med Lunar har hele tiden vært å bygge en nordisk bankutfordrer som holder til i skyen og ikke trenger å forholde seg til gamle, utdaterte bankløsninger.

Ifølge Klausen har ambisjonen vært å lage den beste hverdagsbanken for privatkunder og småbedrifter i Danmark, Norge, og Sverige.

Et viktig ledd for å lykkes med det, har vært å få knyttet banken til de tre skandinaviske landenes clearingsystemer. Det er et prosjekt som har kostet både tid og penger, og noe som ifølge Mats Persson Bergius, Lunar-sjef for Sverige og Norge, bidro til kjempetapet på 2,3 milliarder kroner i fjor.

På den andre siden har banken nå en felles nordisk plattform som ligger til rette for mer enn bare gode tjenester til bankens egne kunder.

– Vi er nå en av to aktører i Skandinavia som tilbyr clearing i alle tre land, og den eneste med en moderne integrasjon til alle clearingsystemene, sa Persson Bergius til Shifter. Den andre aktøren er selvfølgelig Nordea.

Det er dette Klausen mener er meget interessante forretningsmuligheter. Nå skal Trustly begynne med danske straksbetalinger fra konto-til-konto i august, men målet er at disse etter hvert skal flyte like sømløst på tvers av landene.

– En integrasjon mot våre API-er og så kan man få tilgang til clearing i tre land. Det gir store skaleringsfordeler både for oss og for dem som integrerer med oss, sier Persson Bergius.

For Lunars del er dette så spennende at banken nå har opprettet det nye forretningsområdet “Banking Services”.

Hva er konsekvensen? Straksbetalinger på tvers av land er noe som har vært et mantra for finansbransjen i lang tid. De nordiske storbankene har til og med prøvd å skape et selskap som skulle løse det problemet. Det gikk jo som kjent ikke så bra.

Nå vil Lunar ikke bli en erstatter til P27 i det store bildet. Men inntil man har funnet frem til en mer overgripende løsning for å effektivt kunne sende penger på tvers av de skandinaviske landene, er det godt mulig at det å hjelpe enkeltaktører med å gjennomføre betalinger i de tre landene, kan vokse til å bli et ganske så behagelig nytt inntektsben for Lunar å stå på.

Ifølge Persson Bergius er Trustly langt fra det eneste selskapet som har funnet ut at Lunars API åpner for en ny interessant måte å flytte penger på.

Relaterte saker

→ Lunar åpner opp egen infrastruktur for andre betalingsaktører
→ Nytt Lunar-oppkjøp: «En liten nordisk Stripe»
 

NEOBANKER

Starlings «darling» gikk av etter krangel med investorer

Hva er saken? Starling Bank har vært den kanskje klarest lysende stjernen på den britiske digtalbankhimmelen. I hvert fall når det gjelder å bygge en bank som kan tjene penger.

Da banken i slutten av mai rapporterte årsresultatet for regnskapsåret som sluttet den 31. mars, var det imponerende tall som ble lagt frem.

Inntektene ble doblet og endte på 453 millioner pund, drøyt 6,1 milliarder kroner. Resultat før skatt stod for en seksdobling sammenlignet med året før og endte på 195 millioner pund, drøyt 2,6 milliarder kroner.

To viktige forklaringer til suksessen er:

1. At Starling har klart overbevise kundene om at det er greit å plassere innskuddene sine der. Totale innskudd i banken var på over 10 milliarder pund, opp 17 prosent sammenlignet med året før.

2. At banken har klart å gjøre utlån til sin kjernebusiness. Noe som har vært svært vellykket i en tid da rentene fyker i været. Særlig har banken vokst på boliglån. Andelen av den totale utlåningen på nesten fem milliarder pund, har gått fra 36,7 til 70,5 prosent i løpet av et år.

Med slike tall var det ganske så uventet at gründer og daglig leder Anne Boden samtidig meldte at hun går som banksjef i slutten av juni. Hun erstattes av den operative sjefen John Mountain, som går inn som midlertidig sjef.

Boden forklarte at hun trer tilbake fordi hun ville unngå alle potensielle interessekonflikter mellom rollen som gründer og sjef, og den som en av bankens største eiere.

«Det er ikke lenger rett og riktig at en bedrift på denne størrelsen har en gründer som CEO», sa Boden til journalistene på plass, og la til at beslutningen først og fremst var «til det beste for Starling».

Hvorfor er dette interessant? Selv om Anne Boden har sittet bak rattet siden banken ble grunnlagt i 2014 og fortsatt eier 4,9 prosent av aksjene som representerer nesten 20 prosent av stemmerettighetene, er det en rimelig uvanlig beslutning fra en gründer. I hvert fall når det ble fremstilt som relativt udramatisk.

Men så var det ikke hele sannheten heller. Den ble kjent denne uken, da Financial Times kunne avsløre at avhoppet kom etter en skikkelig clash med investorene om verdsettelsen av banken.

I februar valgte investeringsselskapet Jupiter Fund Management å selge sin eierandel på seks prosent. Kjøper var en gruppe eksisterende investorer, blant annet et selskap kalt Chrysalis Investments, som drives av to Jupiter-sjefer.

Prisen som ble satt på aksjene innebar omtrent en halvering i verdsettelsen til Starling, fra 2,5 milliarder pund til et sted mellom 1-1,5 milliarder pund.

Det skal ha gjort Boden bekymret for verdsettelsen både av sine egne aksjer og for de cirka 15 prosent av aksjene som eies av de ansatte.

Da hun ikke fikk gjennomslag for sitt syn valgte hun så å gå av, fordi hun mente at administrerende direktør Boden var blitt altfor påvirket av synet til aksjonær Boden.

Hva er konsekvensen? Før hun forlot sjefsstolen hadde Anne Boden uttrykt ganske så klare ambisjoner om å ta banken på børs i løpet av 2023.

Med det aktuelle årsresultatet i ryggen hadde det nok vært en mulig oppgave, til tross for trange tider for fintech-selskaper. Hva som skjer med børsplanene nå, er umulig å gjette, men veien ser utvilsomt ut å ha blitt litt lenger.

Til sist må man bare lure litt på hva som fikk Jupiter å halvere verdsettelsen et par måneder før banken la frem sitt beste årsresultat noensinne.

Har ligger det sikkert mer bak, men i FinShifts øyne høres ikke den opprinnelige verdsettelsen på 2,5 milliarder pund, cirka 33 milliarder kroner, særlig urimelig ut for en lønnsom bank med milliardoverskudd og 3,6 millioner kunder, selv om den ikke har prøvd seg på den samme internasjonale ekspansjonen som konkurrenten Revolut.

For det er jo slik at Revolut til tross for et heftig kutt på 15 milliarder dollar i april, fortsatt er verdsatt til 18 milliarder dollar, nesten 200 milliarder kroner. Dette etter at banken leverte et omstridt 2021-resultat før skatt på 26,3 millioner pund i begynnelsen av mars i år. Og uten at noen vet hvordan det gikk for Revolut i fjor.

Relaterte saker:

→ (+) Anne Boden avgikk etter krangel med investorer (Financial Times)
→ (+) Anne Boden, gründer av Starling går av som sjef (Techcrunch)
→ Fem ting vi lærte fra Starlings 2023-rapport (Altfi)
→ Starlings resultat er bevis for at høye renter kan være en velsignelse for fintech (TechCrunch)

BANK

Kjøper søkes til låneportefølje med lav avkastning

Hva er saken? Onsdag forrige uke ble det klart at Danske Bank gir opp personmarkedsvirksomheten i Norge.

– Vi selger oss ut av Norge fordi vi ikke klarer å skalere forretningen lønnsomt, sa konsernsjefen Carsten Egeriis.

Salgsprosessen er for lengst i gang.

– Vi har gjort oss noen tanker og vi er godt i gang, fortalte norgessjef Erlend Angelfoss til Dagens Næringsliv samme dag.

Med en gang skjøt spekulasjonene fart om hvem som tar over virksomheten.

Storbankene Handelsbanken og Nordea ble raskt pekt ut som et par av favorittene, banker innen Sparebank 1-alliansen var en annen, og som en outsider ble Sparebanken Vest nevnt.

Ikke uventet kom også Konkurransetilsynet med en bekymringsmelding om at konkurransesituasjonen i bankmarkedet kan svekkes som følge av at Danske Bank trekkes seg ut av Norge.

– Dersom vi kommer til at et slikt oppkjøp fører til en betydelig reduksjon i konkurransen til skade for forbrukerne, kan tilsynet stoppe oppkjøpet, uttalte Gjermund Nese, avdelingsdirektør for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet.

Hvorfor er dette interessant? Det er en ikke helt ubetydelig brikke i det norske bankmarkedet som nå er i spill.

Danske Bank har totale utlån på 392 milliarder kroner. Det gjør banken til Norges tredje største etter DNB og Nordea, målt i utlånsvolum.

Cirka 200 milliarder kroner kommer fra personmarkedet. Det tilsvarer omtrent seks prosent av det markedet, og det er altså den delen som nå er i spill.

Det som har gitt Danske Bank den posisjonen, er i høy grad avtalen med Akademikerne Pluss, som forhandler på vegne av ti foreninger. Cirka 50.000 Akademiker-medlemmer står for rundt 140 av milliardene som er gitt i gunstige boliglån.

Akademikerne Pluss er i gang med en reforhandling av avtalen som ble signert i fjor sommer. Sjefen, Einar Espolin Johnson, sier til Finanswatch: «vi er i forhandlinger med andre aktører om ny foreningsavtale».

Med en rask avklaring på den prosessen, spørs det hva som er igjen å selge.

Hva er konsekvensen? At konsolideringen i det norske bankmarkedet fortsetter, er det ikke tvil om. Ved utgangen av 2022 fantes det 110 norske banker. Sannsynligheten for at det tallet har bikket under 100 ved neste årsskiftet er ganske så stor.

Vil så salget av Danske Banks personmarkedsportefølje gjøre noe til eller fra i den konsolideringsbølgen, eller få kundene særlig opprørte? Der er mer tvilsomt.

Det er ikke en populær utfordrer som Sbanken vi snakker om, det er heller ikke en liten sparebank som risikerer å hisse på seg lokalbefolkningen.

Og medlemmene i Akademikerne Pluss er sannsynligvis mest opptatt av å få så gode lånetilbud som mulig. Hvilken bank tilbudet kommer fra er av mindre betydning. Og vi er ikke i tvil om at Akademiker-organisasjonen vil klare å forhandle frem nye konkurransedyktige avtaler for medlemmene sine.

For øvrig forlot Econa med sine 30.000 medlemmer Danske Bank allerede i fjor, fordi organisasjonen mente tilbudet fra Danske Bank ikke lenger var godt nok.

Så noen større svekkelse av konkurransen i bankmarkedet på grunn av at Danske Banks personkunder er i spill, har FinShift vanskelig å se for seg.

Det skulle faktisk ikke overraske om den spontane kundeflukten fra Danske Bank til syvende og sist blir større enn hva Sbanken til slutt ender opp med fra misfornøyde Apple Pay-brukere.

Det største spørsmålet er vel egentlig hvem som har lyst til å kjøpe porteføljen i det hele tatt. Ifølge Danske Bank selv har porteføljen en egenkapitalavkastning på «mid-single digit», altså cirka fem prosent. Det er ikke veldig bra.

Analysesjef Lars-Daniel Westby i Sparebank1 Markets sier til Dagens Næringsliv at «det er vanskelig å tro at noen vil kjøpe denne porteføljen til en pris lik bokførte verdier, om de samtidig får med seg en avkastning godt under avkastningskravet».

Relaterte saker

→ Danske Bank går ut av personmarkedet i Norge (Dagens Næringsliv)
→ Tidligere konkurransedirektør om banksektoren: – Jeg er bekymret (Dagens Næringsliv)
→ Akademikerne er i samtaler med andre banker om å flytte foreningsavtalen fra Danske Bank (FinansWatch) 
→ Danske Bank-kunder i villrede – analytiker tror bankens norske kunder kan gå på billigsalg (Dagens Næringsliv)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Han feilet som gründer: «Den aller viktigste læringen min er å ta bedre vare på seg selv underveis»
→ Gjensidige investerer i smartere betalinger for bilbransjen
→ (+) Kapitaltørke gir kjempevekst for risikolån: – Har aldri sett at det har vært så tøft (Dagens Næringsliv)
→ Finans Norges råd til bankene: – Ikke send ut SMS eller mail med betalingslink (FinansWatch) 
→ UBS har fullført oppkjøpet av Credit Suisse: innfører restriksjoner (Finansavisen)
→ (+) Kapret kunder fra Nybygger.no: Sbanken avviser avvik fra listepris (FinansWatch) 
→ Ti nye Eika-banker bytter kjernebanksystem til helgen: – Alltid noe å justere og optimalisere (FinansWatch) 
→ Den britiske fintechen GoCardless kutter 15 prosent av staben (Sifted)
→ Svensk fintech-rakett drømmer om å bli bank (DI Digital)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?