- FinShift
- Posts
- Onsdag 07.06.23
Onsdag 07.06.23
Vipps går for reklame | Et bankkonsept sliter mer enn andre | Nå skjelver de store kryptobørsene
Et nyhetsbrev om bank og finans i endring
God morgen!
Velkommen til ukens FinShift.
Hilsen Jörgen
Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!
Jörgen Skjelsbæk
Journalist i Shifter
I dagens utgave får du lese mer om:
1. En app som har begynt å pushe reklame
2. Et konsept som taper kunder
3. En bransje som blir tatt hardt av myndighetene
Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?
VIPPS
Kan reklame sikre gratis vennebetalinger?
Kommunikasjonssjef Caroline Lunde i Vipps og et eksempel på annonse i Vipps-appen.
Hva er saken? Vipps har siden en drøy måned tilbake testet ut reklame i lommeboken. Testen skal pågå i et halvt år og forhåpentlig gi svar på om annonseinntekter kan bli en etterlengtet ekstra inntektskilde for et selskap som ikke akkurat har en historikk med å gå i overskudd.
Tross at Vipps, ifølge egne tall, har 2,9 millioner ukentlige brukere, har det hittil ikke vært nok til å skape solide, sorte tall på bunnlinjen.
I testen samarbeider Vipps med Schibsted, der mediegiganten tar seg av alt arbeid med annonsene, i stedet for at Vipps selv skal bygge en organisasjon for det. Muligens har man lært seg av Vipps Mobil-satsingen at det ikke er så lurt å dra på seg store kostnader på satsinger der inntektene er usikre. Mobilsatsingen kostet selskapet mer enn 70 millioner kroner for 19.000 kunder.
Hvorfor er det interessant? Etter fusjonen med Mobilepay er det lett å mistenke at kravene om lønnsomhet for den nordiske lommeboken er skjøvet et stykke frem i tid. Det å få til en vellykket integrasjon av selskapene må være viktigere enn å enn at eierne skal begynne å få igjen på investeringene fortest mulig.
På et eller annet tidspunkt må man tro at eierbankene ønsker seg et overskudd også fra Vipps. Siden starten og frem til 2021 er det samlede underskuddet på 702 millioner kroner. Det vil mest sannsynlig bli enda litt større etter at 2022-tallene blir lagt frem i løpet av den kommende måneden. Til det kan legges Mobilepay sitt samlede tap siden starten og frem til i fjor på 1065 millioner danske kroner.
Det betyr at det hittil har kostet norske banker og Danske Bank en bit over to milliarder kroner å forfølge drømmen om en nordisk lommebok som kan være en nødvendig motvekt til store amerikanske tech-giganter.
Hva er konsekvensen? – Hittil ser resultatene lovende ut, sier kommunikasjonssjef Caroline Lunde til Shifter, men poengterer at Vipps ikke tror at det går å fullfinansiere Vipps med reklameinntekter.
At et medium som har over 80 prosent av befolkningen som brukere og besøk av godt over halvparten hver uke, skulle ha problemer med å få solgt annonser tror ikke FinShift er tilfelle.
At det ikke er nok til å gjøre Vipps Mobilepay lønnsomt bare på reklameinntekter kan sikkert stemme, men kanskje er det nok til at selskapet for eksempel kan fortsette å holde fast ved gratis vennebetalinger opp til 5000 kroner i appen.
At alle brukere må venne seg til en fast reklameplass i Vipps-appen, er det derimot liten tvil om.
Relaterte saker
→ Vipps vil kutte underskuddet - pusher reklame til brukerne
→ Vipps-sjefen: – Her ligger den store muligheten for Vipps
→ Vipps Mobil legger på røret
LÅN
Å bli vinner på boliglån krever mer enn bare lav rente
Hva er saken? Sparebanken Østs bankkonsept Nybygger ligger for tilfellet i topp på Finansportalens boligkalkulator. Gjennom å sette grensen for belåningsgrad ved 40 prosent for lånene med best rente, har Nybygger kunnet ligge noen rentepunkter lavere enn konkurrentene. Alle konkurrenter har 50 prosent som belåningsgradsgrense.
Det har imidlertid ikke vært noen suksess. I rapporten for første kvartal melder banken at utlånsveksten for PM digitale konsepter var negativ. Utlånene gikk ned med 4,0 prosent. Siste 12 måneder er nedgangen for Nybygger på hele 18,8 prosent.
I en e-post til FinansWatch skriver Sparebanken Øst-sjefen Pål Strand at «vi oppfatter at flere av våre konkurrenter, som vi hentet mange kunder fra for to-tre år siden, har gjennomført tiltak mot denne kundegruppen. Slik vi forstår det har de valgt å avvike fra sine prislister for å vinne tilbake kunder»
Sparebanken Øst opplyser også om at en tredjedel av de kunder som har forlatt banken siste 12 måneder, har gått til DNB eller Sbanken.
Den andre delene av bankens personmarkedsdel (Kontorkanal og AS Finansiering) viser imidlertid begge utlånsvekst, slik at netto utlån på 33,3 milliarder kroner er stabil sammenlignet med kvartalet før, og en nedgang på 2,6 over 12 måneder.
Hvorfor er dette interessant? Den kraftige nedgangen i utlån via Nybygger skiller seg fra de andre digitalkonseptene som også har tatt en tydelig posisjon på boliglånsmarkedet.
Tallene fra første kvartal kan peke mot at Bulder er den store vekstvinneren.
Sparebanken Vest-konseptet har nemlig økt utlåningen med om lag 8,5 milliarder kroner det siste året. Bankens rapport for første kvartal viser at Bulder gikk fra en utlåning på 19 milliarder i første kvartal 2022 til 27,5 milliarder i år. Det er en utlånsvekst på nesten 45 prosent. Sparebanken Vest totale utlånsvekst i personmarkedet siste 12 måneder var på 11,2 prosent av den sto Bulder for nesten halvparten, eller 5,3 prosentpoeng.
Fana Sparebank, som eier konseptet Himla Banktjenester, skriver i sin rapport at utlån fra Himla sto for 3,6 milliarder kroner av de totale utlånene på 19,9 milliarder kroner i forretningsområdet personmarked. Mens den totale utlåningen gikk ned 1,8 prosent, sto utlåningen fra Himla for en marginal økning.
Også Sbanken kunne vise til sterk vekst i det siste kvartalet før banken fullt ut ble et konsept i DNB. Rapporten for første kvartal viser at Sbankens boliglånsmasse økte med 2,7 milliarder kroner til 97,1 milliarder kroner. Sbankens totale utlånsvekst i privatmarkedet siste 12 måneder var på 12,8 prosent, viser rapporten.
Hva er konsekvensen? Sparebanken Øst skriver i sin rapport at personkunder i den digitale konseptkanalen er mer konkurranseutsatte enn de som tar opp lån i filialer.
Da er det utvilsomt litt overraskende at den banken som tilbyr den beste renten på vanlige boliglån i Finansportalens boligkalkulator, gjør det betraktelig dårligere enn de fremste konkurrentene.
Lav rente er altså ikke nok for å bli en vinner i kampen om de digitale, og antatt mer utro, boliglånskundene. Hvem hadde trodd det?
Her må FinShift imidlertid ta forbehold om en ting. Det er fullt mulig at det faktum at Nybygger har den den laveste renten, er en konsekvens av at det siste året har gått alt annet enn bra, og at konsept da lå på et høyere nivå enn konkurrentene. Det har vi sjekket ut.
En annen interessant ting er at Sparebanken Øst forteller at en tredjedel av kundene som er blitt borte, har gått til DNB eller Sbanken, men sier ikke noe om hvor de resterende to tredjedelene har tatt veien. Sett til utlånstallene fra konkurrentene, er det nærliggende å tro at Bulder kan ha tatt en solid del av dem.
Relaterte saker:
→ (+) Det billigste lånetilbudet blør kunder – Én av tre går til DNB eller Sbanken (FinansWatch)
→ Kvartalsrapport 1. kvartal (Sparebanken Øst)
→ Kvartalsrapport 1. kvartal (Fana Sparebank)
→ Kvartalsrapport 1. kvartal (Sparebanken Vest)
→ Kvartalsrapport 1. kvartal (Sbanken)
KRYPTO
Nå strammes nettet om de amerikanske kryptobørsene
Foto: Dado Ruvic/Reuters/NTB
Hva er saken? I løpet av et døgn har det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission (SEC) gått til sak mot verdens to største kryptobørser - Binance og Coinbase.
Mandag kom beskjeden at SEC hadde saksøkt verdens største kryptobørs, Binance og toppsjefen Changpeng Zhao. Selskapet påstås å ha feilhåndtert kundeinnskudd og ha ført både myndigheter og investorer bak lyset
Ifølge klagen på 136 sider skal Binance ha blandet kundemidler for milliarder av dollar og i hemmelighet sendt dem til et separat selskap, Merit Peak Limited, kontrollert av Zhao. Selskapet skal også ha løyet om egen evne til å oppdage og kontrollere forsøk på markedsmanipulasjon.
SEC har i alt tatt ut 13 siktelser mot Binance og Zhao og krever tilbakebetaling av tapte midler og at Zhao skal forbys fra å kunne ha ledende posisjoner i amerikanske verdipapirselskaper.
– Vi påstår at Zhao og Binance ikke bare var kjent med reglene, men at de helt bevisst prøvde å unngå dem, og dermed utsatte både kunder og investorer for risiko, sa SEC-direktør Gurbir S. Grewal i en uttalelse mandag.
Tirsdag var så turen kommet til verdens nest største kryptobørs, Coinbase. Aksjonen kom ikke helt uventet, allerede i mars i år varslet SEC om at Coinbase ble etterforsket for mulige brudd på verdipapirloven.
I søksmålet skriver SEC at Coinbase-plattformen har slått sammen tre funksjoner som normalt er separert i verdipapirmarkedene: megling, børs og oppgjør. Dette uten noensinne å registrere seg hos SEC som noen av funksjonene, tross at selskapet har holdt på siden 2019.
SEC mener at selskapet har tjent milliarder på blant annet transaksjonsavgifter, samtidig som kryptoinvestorene er blitt utsatt for betydelig risiko gjennom å handle hos et selskap som helt har manglet investorbeskyttelser.
Tilsynet mener at også Coinbase har vært helt på det rene med hvordan reguleringen har vært tenkt å fungere, men latt være å følge den.
Hvorfor er dette interessant? Krafttak mot kryptoverdens ville vest har vært på gang en god stund nå.
New York Times skriver at SEC i lang tid har ment at kryptoprodukter ikke skiller seg fra aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer og derfor må reguleres på den samme måten. Tilslagene mot Binance og Coinbase er derfor logiske ut fra det perspektivet.
I en ny uttalelse tirsdag konkluderte SEC-direktør Grewal at: «Du kan ikke bare ignorere regler fordi du ikke liker dem eller ønsker et annet oppsett med regler. Konsekvensene for dem som skal investere blir alt for store».
På motsatt side har toppsjefene i kryptoindustrien ment at digitale tilganger er annerledes og at den strikte reguleringen rundt eksempelvis aksjer, ikke passer.
«SECs tiltro til å bare drive med håndheving samtidig som vi mangler tydelige regler for digitale verdier, skader USAs økonomiske konkurransekraft», sa Coinbase sjefsjurist Paul Grewal (som ikke skal være i slekt med SEC-Grewal)
Hva er konsekvensen? Tilslagene mot de to største kryptobørsene blir sett på som det endelige oppgjøret med det som er blitt betraktet som en lang periode med lovløshet.
Det kanskje mest fascinerende er at når de amerikanske tilsynsmyndigheter til sist slår til, er det på en måte som kan minne om den lille gutten som roper at «keiseren er naken».
Bare fordi verdiene er digitale, betyr det ikke at de må betraktes eller behandles på en måte som skiller seg fra eksisterende verdipapirer.
FinShift er ikke i tvil om at det kan finnes velbegrunnede innvendinger mot det synet, men synes det likevel er noe befriende over at SEC bare tar frem sverdet og hogger av knuten.
Til sist kan det være verdt å notere at Coinbase faktisk bare er saksøkt for brudd på regler og at sjefen Brian Armstrong ikke er en del av søksmålet. Det skiller seg fra Binance og dets kinesisk-fødte kanadiske sjef Changpeng Zhao som faktisk blir anklaget for svindel.
Om det har å gjøre med at Binance startet i Kina og at selskapet aldri helt har klart å frigjøre seg fra koblinger til det kinesiske regimet, er umulig å vite sikkert. Men det er vanskelig ikke å tenke tanken.
Relaterte saker
→ (+) SEC anklager Binance for å feilhåndtert innskudd og å ha løyet for investorer (New York Times)
→ SEC anklager Coinbase for å bryte mot markedsreguleringer (New York Times)
→ Søksmålet mot Coinbase
→ (+) Etter tilslag mot Coinbase og Binance omfatter SECs regulatoriske nett nå kryptoverdier for 120 milliarder (Bloomberg)
→ USAs finanstilsyn saksøker verdens største kryptobørs (E24)
→ USAs finanstilsyn saksøker Coinbase: – Har eksponert investorene for signifikant risiko (Finansavisen)
SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Myndighetene truer med forbud - nå har Lendwill-gründeren plan B klar
→ (+) Ensom teknolog i DNB-toppen: «Vi kan ikke, og bør ikke gjøre alt selv»
→ Vipps-topp returnerer til DNB
→ Slik gikk det med Frid i fjor
→ Analytikere tror Danske Bank kan selge norske boliglånskunder (Dagens Næringsliv)
→ Fintech-gründeren hentet 47 millioner dollar - så gikk selskapet konk. Dette er hva hun lært (Sifted)
→ Italiensk open banking-plattform henter 40 millioner dollar fra blant annet Mastercard (Sifted)
→ Nå må svenske banker i Norge følge norske kapitalkrav (FinansWatch)
→ Inkassoselskap ber om gebyrkutt (E24)
→ Enfuce og SEB Embedded innleder samarbeid (Finextra)
→ KAI-GPT er verdens første bankspesifikke språkmodell (Finextra)
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?
vipps