Onsdag 07.02.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Velkommen til FinShifts oppsummering av den siste nyhetsuken.

Hilsen Jörgen

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Frendegruppe-forming

2. Sbanken-svar

3. Revolut-rot

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

Ett forsvar som endte med selvmål ..?

Hva er saken? For to uker siden fikk Norge en ny bankallianse, selv om bankene bak heller vill kalle seg for gruppe – Frendegruppen.

Den består av bankene som distribuerer Frende Forsikring: Sparebanken Vest, Sparebanken Sør, Sparebanken Øst, de 10 bankene i Lokalbank-alliansen (LBA) samt de 7 bankene i DSS, De Samarbeidende Sparebankene. De fleste av dem samarbeider også om andre produktselskaper som Brage Finans, Balder Betaling, Norne Securities og Verd Boligkreditt.

– Vi skal være et alternativ for selvstendige banker. Medlemmene kommer fortsatt til å eie direkte i produktselskapene som de distribuerer. Først og fremst skal vi utvikle nye samarbeid innen produktselskaper og representere bankene i forskjellige forum, forklarte tidligere konserndirektør i Sparebanken Vest, Hans Olav Ingdal til BankShift, i forbindelse med at gruppen ble lansert.

Ingdal er utnevnt til ny leder for gruppen og har som mål å begynne å skape verdier for medlemmene før utgangen av 2024. Først på agendaen er samarbeid innen antihvitvasking, men også andre teknologiske samarbeid er av interesse.

Til og med på noe så grunnleggende som selve kjernebanksystemet. Det er nemlig ikke helt likt for alle bankene. LBA-bankene bruker SDC, mens resten av bankene bruker Tietoevry.

I en kommentar til samarbeidet sa administrerende direktør i LBA, Bent Eidem:

– Løsningene vi finner sammen, vil kunne utvikles til å fungere med begge plattformene, men på sikt vil vi se etter en felles IT-plattform, sa Eidem.

Hvorfor er det interessant? Det meste tyder på at tilblivelsen av Frendegruppen har gått veldig raskt. Om vi skal spekulere litt, og det vill jo FinShift gjerne, skulle man kunne tro at det som sparket i gang alliansesamarbeidet fant sted så sent som den 14. november i fjor.

Da hadde rettssaken mellom Sparebank 1 Utvikling og Tietoevry nettopp begynt. Andre dag skulle kjernebankleverandøren argumentere for hvorfor det var rimelig at de var nødt til å oppjustere prisene i avtalen mellom selskapene.

Etter å ha snakket om alt fra krigen i Ukraina, en voldsom økning i API-kall og en avbrutt flytting av stormaskiner til Ungarn som bidragende årsaker til økte kostnader, kom Tietoevrys advokater inn på at Sparebank 1 Utvikling betaler en urimelig lav pris.

For å overbevise retten om dette, fortalte man at Sparebank 1 betaler 196 kroner per kunde, mens den banken som har nest lavest pris, betaler 392 kroner per kunde, og at snittet for bankene hos Tietoevry er 558 kroner per kunde.

FinShift er kjent med at den informasjonen ble mottatt med veldig stor interesse rundt om i Bank-Norge.

Den teorien ble styrket denne uken da Sparebanken Vest-sjef Jan Erik Kjerpeseth uttrykte stor overraskelse over det som ble kjent under rettssaken og lurte på om der engang var lovlig å operere med så store prisforskjeller.

– Vi vil ikke akseptere vilkårene fra Tietoevry over tid. Avtalen vi inngikk, var kortere enn planlagt og går ut i 2028. Det gjorde vi for å ha fleksibilitet, og vi må bestemme oss for hva vi vil gjøre i løpet av 2025, sa Kjerpeseth til BankShift.

Hva er konsekvensen? I hvilken grad Frendegruppen vil bli en tredje tung bankallianse vil tiden vise. Den vil også avgjøre om Bent Eidems tanker om en felles IT-plattform vil slå rot i hele gruppen.

Derimot ser det stadig mer ut som om Tietoevery vil bli den store taperen her.

► De tapte rettssaken mot Sparebank 1 Utvikling på alle punkter og må nå avgjøre om de skal anke for å redde noe av stumpene. I nåværende form vil avtalen kunne føre til et tap på 1,4 milliarder kroner frem til 2029, ifølge selskapet.

► De har en omfattende jobb å gjøre med å gjenopprette et godt forhold til den desidert største kunden.

► De har irritert alle andre kunder så til de grader at de allerede nå ser ut til å lete etter exit-muligheter så snart muligheten gis.

I en rettssak er det kanskje ikke alltid slik at angrep er det beste forsvar.

Relaterte saker
→ (+) Kjerpeseth: – Vi vil ikke akseptere vilkårene fra Tietoevry over tid (E24)
→ (+) Ny aktør kaster seg inn i kampen om Frendegruppen
→ (Podcast) Den tredje store bankalliansen
→ (FinShift) Det er neppe imagebygging som er det viktigste for DNB 
(+) Danner ny bankallianse: – Vi skal være et alternativ for selvstendige banker
→ (+) LBA om Frende Gruppen: – På sikt vil vi se etter en felles IT-plattform
→ (+) SDC ser muligheter med Frendegruppen: – Det bra at vi har etablert oss i Bergen
→ (+) Bankinvestor om Frendegruppen: – Samarbeidet fikk jo noen små skudd for baugen i fjor
Tietoevry kan tape 1,4 milliarder kroner på Sparebank 1-avtale

KUNDEKOMMUNIKASJON

Har funnet tonen i kommunikasjonen

Hva er saken? DNB fikk mye, og ganske så berettiget, kritikk for måten de prøvde å fortelle Sbanken-kundene om at de ville miste nettbanken sin og i tillegg få en ny app som ikke hadde all funksjonalitet på plass.

Beskjeden «Etter 27. mars får du en helt ny Sbanken-app, og vi skal ikke lenger ha en egen nettbank for Sbanken-konseptet. Enkelte tjenester kommer ikke til å være klare i appen fra starten, men disse vil du få tilgang til gjennom DNBs nettbank. Etter at den nye appen er lansert, fortsetter vi å jobbe for fullt for å videreutvikle appen og få på plass alt du trenger», var for all del helt korrekt informasjon. Men så minimal at mottakerne ble sittende igjen med flere spørsmål enn svar etterpå, og så lite empatisk at mange også ble direkte forbannet.

Dermed var det duket for en ny protestbølge og meldinger fra konkurrenter om et rush av Sbanken-kunder på vei.

Så langt en velkjent historie som mest minner om det gamle uttrykket at man ikke kan lære gamle hunder å sitte.

Men kanskje kan store banker lære seg å kommunisere. Samme dag som kvartalsrapporten ble lagt frem, fikk Sbanken-kundene ta del i ny informasjon om hva som vil skje med fond og aksjer og hvordan den nye appen vil bli.

Det var litt mer informativt og imøtekommende enn det første brevet. Det var nesten som om man kunne mistenke at noen hadde kommet til innsikt om at man må snakke Sbankensk til Sbankens kunder og ikke DNBsk. Så stor forskjell i tonen var det.

Hvorfor er dette interessant? Tidligere kritikkstormer mot endringer i tilbudet har vært høylytte. De var ikke med glede kundene fikk vite Apple Pay ble borte, og at muligheten til å være kunde både i DNB Sbanken ville forsvinne. Men kundeflukten var tross det ikke så massiv at det ble gjort noen ekstratiltak fra DNB-hold.

Med app/nettbank-beskjeden kunne det virke som at begeret var blitt full for litt for mange. Det var nok DNB selv klare over.

I kundetallene for Sbanken som ble lekket kvelden før kvartalspresentasjonen, ville DNB vise at Sbanken faktisk hadde noen flere kunder i dag enn da DNB kom inn i bildet. Men finleste man informasjonen kom det også frem at veksten i lånekunder sto på stedet hvil i januar og at bankkonseptet faktisk hadde mistet 2000 sparekunder etter nyttår.

Sannsynligvis de som Kron og Nordnet rapporterte om.

Med tanke på at presentasjonen viste at uten Sbanken hadde DNBs låneportefølje i personmarkedet blitt redusert med 3,6 milliarder i fjor, er det ikke så rart at DNB har satt inn alle ressurser på å vise at Sbanken ikke er et konsept som sakte skal tynnes ut, men et viktig verktøy for å beholde personkunder i et marked med betydelig tøffere konkurranse.

Hva er konsekvensen? Nå skal man ikke overdrive betydningen av hvordan to informasjonsskriv er utformet.

Men når man ser hvor lett det var å fortelle om både nyheter og endringer på det andre forsøket, er det fristende å tro at en litt bedre innsats på det første kunne ha spart både banken og konseptet for både kundetap og et ukjent antall henvendelser til kundeservice.

Relaterte saker
→ (+) Spiten: – Sbanken er en bankbyttebank
→ (+) (FinShift) Endelig noen som snakker Sbankensk igjen
→ Har fått 30 ganger flere kunder fra Sbanken enn normalt
→ Hvordan blir løsningen for fond og aksjer etter våren 2024? (Sbanken)
→ Sånn blir den nye appen (Sbanken)

INTERNASJONALT

Bot bøter neppe på konsesjonsdrømmer

Hva er saken? Som alle FinShift-lesere etter hvert har blitt godt kjent med, synes dette nyhetsbrevet det er veldig fascinerende å følge neobanken Revoluts tilsynelatende evige kamp for å bli oppfattet som en skikkelig bank i hjemlandet Storbritannia.

Nå i januar var det tre år siden Revolut leverte inn søknaden om banklisens til de to tilsynsmyndighetene Prudential Regulation Authority (PRA) og Financial Conduct Authority (FCA).

Mens Revolut fortsatt venter på en avgjørelse, har PRA og FCA delt ut lisenser til intet mindre enn 36 nye utlånsvirksomheter. Samtlige betydelig mindre enn Revolut, som har nesten åtte millioner briter på kundelisten, og over 25 millioner globalt.

Treårsmarkeringen kom omtrent samtidig som den myndighet som faktisk regulerer Revolut som en bank, Sentralbanken i Litauen, ila banken en bot på 200.000 euro for brudd på grensen for store posisjoner. Det vil si at hvor mye penger som er lånt ut til et enkelt selskap eller at en gruppe av selskaper ikke kan være større enn 25 prosent av bankens Tier 1-kapital.

Hvorfor er det interessant? Nå skal det sies at «lovbruddet» i Litauen ikke var av alvorligste sort. Revolut meldte selv fra om at banken i løpet av et par sommermåneder hadde vært i strid med regelverket på grunn av interne prosesser. Banken ryddet også opp i problemet selv. som meldte fra om at man hadde gått over grensen.

De ble sett på som et pluss ved fastsettelsen av boten, på minussiden fantes det faktum at Revolut ble bøtelagt for en lignende overtredelse også i 2022.

Men for den britiske lisenskampen var det neppe godt nytt å bli bøtelagt av myndigheten i det landet som Revoluts banklisens i EU utgår fra.

Hva er konsekvensen? Selv om mange er i tvil om Revolut noen gang vil klare å få sin britiske banklisens, har Revolut-sjef Nik Storonsky ikke gitt opp håpet.

Da selskapet, to dager før jul i fjor, rapporterte om 2022-resultatet, konkluderte den russisk-fødte sjefen med at «vårt fokus er på vekst i alle våre markeder, men vi er fortsatt opptatt av å få på plass vår lisenssøknad i Storbritannia».

Det var det andre året på rad at Revolut hadde bedt om utvidelse av innleveringsfristen for årsrapporter, som i Storbritannia er 31. september. 22. desember var imidlertid en klar forbedring sammenlignet med året før, da 2021-tallene ikke ble levert før i begynnelsen av mars 2023.

Men sene rapporter er bare et av problemer for for Revolut. i 2021-rapporten advarte revisor BDO om at uverifiserbare kryptoinntekter gjorde det vanskelig å avgjøre om omsetningstallene var korrekte. I tillegg mistet selskapet en rekke toppsjefer, inkludert finansdirektøren Mikko Salovaara på våren.

Revolut har også kranglet med storinvestor Softbank om A- og B-aksjer, og fått kritikk for at den best betalte sjefen (trolig Storonsky selv) fikk et lønnshopp på 78 prosent etter å ha blitt tildelt aksjer til en verdi av 17,7 millioner pund.

Og i resultatet som ble kjent rett før jul, var Revolut tilbake i minus. 25 millioner pund, drøyt 330 millioner kroner, var ikke noe giganttap for et selskap som tidligere har regnet minus i milliarder, men når alt legges sammen fremstår Financial Times’ tittelspørsmål fortsatt som betimelig:

Vil Revolut noensinne få en banklisens?

Relaterte saker:

→ Litauens sentralbank ilegger Revolut Bank en stor bot (Made in Vilnius)
→ Revolut gikk på resultatsmell på 25 millioner pund etter ansettelsesbonanza (The Guardian)
→ (+) Vil Revolut noensinne få en banklisens? (Financial Times)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) ECB ber banker overvåke sosiale medier i frykt for bankkrise: – Naturligvis én av mange kilder
→ (+) Svensk politi mener at regelverk ødelegger oversikten over bedrageri i Norge
→ (+) Braathen i samtaler med justisministeren for å bedre samarbeid om økonomisk kriminalitet
→ (+) Reite om konkurransen: – Næringen har et problem med likebehandling
→ (+) Bill Kill saksøker The Factory-selskap
→ (+) Spiten: – Sbanken er en bankbyttebank

→ (+) Axeptia: – Når 2024 er over skal vi ha kunder i alle de nordiske landene
→ (+) Forbud stoppet ikke Perx fra nytt rekordår
→ (+) For den nye Huddlestock-sjefen blir kostnadskontroll en prioritet
→ Huddlestock-sjefen går av – erstatteren er allerede kjøpt inn
→ 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?