Onsdag 06.09.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Skandinavisk investeringsvilje

2. Svensk snuoperation 

3. Sveitsisk lovlydighet

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

INVESTERINGER

Har Danmark tatt teten innen skandinavisk fintech?

Hva er saken? Den siste tiden har det vært lett å få inntrykk av at det er få lyspunkter innen fintech-industrien. Men selv om tidene utvilsomt er utfordrende, er ikke alt helt nattsvart.

Shifters rundringning til tre av de største investeringsmiljøene med fintech i fokus i Skandinavia ga et litt mer håpefullt bilde.

Norske Finstart Nordic, Svenske Wellstreet og danske Upfin, kan alle melde om nye investeringer i 2023, og at antallet selskaper som tar kontakt fortsatt er på godt nivå.

– Fra vårt ståsted synes jeg ikke at dealflow-en har gått ned. Tvert imot. Jeg skulle si at vi spiller en viktigere rolle enn noensinne, men det er jo en helt annen type av selskaper som kommer til oss enn til The Factory, sier svenske Armando Coppola i Wellstreet.

Det han refererer til er nyheten om at The Factory skulle snu seg vekk fra fintech, fordi dealflow-en blant tidligfaseselskaper ikke var god nok. Coppola ser på selskaper litt høyere opp i næringskjeden, som er i behov av en omstart.

– Vi blir kontaktet av selskaper som typisk har hentet 30-40 millioner til en verdsettelse på noen hundre millioner, men som så har kjørt seg fast. Nå trenger de kanskje 10-15 millioner for å komme seg videre, mens verdsettelsen er nede på 50-70 millioner kroner, forteller Coppola.

Danske Johan Lorenzen i Upfin kan fortelle at de har gjort hele syv investeringer på under et år. og at antallet selskaper som nå tar kontakt har vendt «i et tempo som vi ikke helt hadde regnet med», etter en oppbremsing i begynnelsen av året.

Vidar Aksland i Finstart Nordic skiller seg litt fra de andre gjennom å ha et oppdrag om å finne selskaper som kan forsterke eksisterende verdikjeder eller utvide eksisterende verdikjeder hos eieren Sparebank 1 SR-Bank. Det gjør at han interessant nok er den som har den bredeste definisjonen av hvilke selskaper som kan være verdt å investere, noe som har bidratt til at det er blitt gjort tre investeringer etter sommeren.

Hvorfor er det interessant? Alle de tre investeringsselskapene sitter med en pengesekk på i størrelsesorden 300-350 millioner kroner.

Så signalene som kommer herfra er viktige for bransjen. Og at alle har åpnet lommeboken i år er i så måte positivt.

Ser man nærmere på tallene, er det imidlertid åpenbart at Danmark skiller seg ut med investeringer i flere og mer rendyrkede fintech-selskaper enn i Norge og Sverige.

Nettopp Upfin var et av eksemplene Ingar Bentsen i The Factory løftet frem når han hyllet Danmark som et forbilde på fintech-området. Ikke minst hvordan fondet er finansiert. Bak fondet står den statlige Vækstfonden, Danmarks svar på Investinor, Veliv, et stort kundeeiet forsikringsselskap, og Finansforbundet, som er fagforening for bank- og finansnæringen akkurat som i Norge.

– Finance Innovation og Fintech Norway er bra initiativer som hjelper til å bygge opp under en mulig vekst. Men uten kapital, uten at politikerne kommer på banen og at man blir enige om at dette skal man gjøre, så vil ikke noe skje. Det tror jeg tror vi ser resultatet av nå. Vi klarer ikke å bli enige om at Norge skal ta en posisjon innenfor disse segmentene, sa Bentsen

Hva er konsekvensen? Bentsens litt dystre analyse for et par uker siden var at Norge sakker akterut og at «Danmark nå et ligger et langt hestehode foran oss. Tross at vi egentlig startet ganske likt»

De har gjort ting riktigere i Danmark enn det vi har gjort i Norge, var konklusjonen til The Factory-sjefen.

Ser man bare til antallet investeringer kan det jo utvilsomt se ut som at han har rett.

På den andre siden er det hyggelig å høre at tre såpass pengesterke miljøer fortsatt ikke har lukket døren. Og selv om de naturlig nok først og fremst ser til hjemmemarkedene, er det ikke noen av dem som har stengt døren til investeringer i nabolandene.

Ingen av de tre er heller fullinvestert, så det er ganske mange hundre millioner som venter på å bli investert i de rette prosjektene.

Relaterte saker

→  (+) De fortsetter å investere i fintech: «Nå snur det i et tempo vi ikke hadde regnet med»
→  (+) The Factory snur seg vekk fra fintech
→  (+) Ny rapport om norsk fintech: «Man må bare erkjenne at det er et særlig tungt år»
 

RESULTAT

På bedringens vei, men langt fra friskmeldt

Hva er saken? Fintech-giganten Klarna leverte et resultat for andre kvartal med flere positive indikasjoner enn ventet.

Inntekter og salgsvolum økte, og tapene ble mindre, men det som kanskje vekket mest oppsikt var at selskapet kunne peke på et lite overskudd i mai-måned.

Det var tidligere enn ventet. Det siste året har Klarna-sjefen gjentatte ganger sagt at den første lønnsomme måneden skulle kunne komme en gang etter sommeren i år.

Det er imidlertid fortsatt en lang vei å gå for svenskene. Kvartalet endte tross alt med et underskudd på 900 millioner svenske kroner, som skal legges på toppen av de siste årenes gigantiske tap. De siste 2,5 årene ligger Klarnas samlede tap på omtrent 20 milliarder kroner.

Resultatforbedringen gjorde at Siemiatkowski tok til store ord i sitt brev til aksjeeierne. «Dagens resultater tilbakeviser også feiloppfatninger rundt Klarnas forretningsmodell, og viser at denne er tilpasningsdyktig og bærekraftig … Noen hevdet at Klarna ville få det vanskelig i det tøffe makroøkonomiske klimaet med høye renter, men etter å ha ledet selskapet gjennom finanskrisen i 2008, visste jeg at vi hadde en sterk og motstandsdyktig forretningsmodell for å greie dette. Til tross for usikre tider har vi gjort akkurat det vi planla å gjøre»

Hvorfor er dette interessant? Den viktigste årsaken til at Klarna-tallene viser tegn til bedring er at situasjonen på det amerikanske markedet i kraftig endring.

Etableringen i USA har kostet Klarna gigantiske beløp, men det er først nå, åtte år etter starten at det begynner å ta av.

– Da vi lanserte i USA var vårt produkt ikke optimert for det markedet. Tidligere tapte vi på hver transaksjon i USA – nå tjener vi penger, sier Siemiatkowski i et intervju med den svenske nettavisen Breakit.

I et annet intervju med Dagens Industri, forteller han at man nå har hatt bruttogevinst tre kvartal på rad i USA, og at Tyskland nå er passert som største marked målt i omsetning, selv om kvartalsrapporten fortsatt sa det omvendte.

Med over 30 millioner brukere i USA og mye å gå på, mener Siemiatkowski at Klarna nå er i den situasjonen at fortsatt vekst i USA vil bidra til å øke lønnsomheten, ikke trykke den ned. Han fortalte også at markeder som Frankrike og Italia også er i rask vekst.

En annen viktig årsak til forbedringene, slik Klarna-sjefen ser det, er forretningsmodellen i seg selv, om at den bidrar til å gjøre det enklere for Klarna å tilpasse seg et nytt markedsklima. Et tema som Klarnas Norges-sjef Geir Østby bidro til å utdype for Shifters lesere.

Et viktig element er at Klarna, til forskjell fra de andre store internasjonale BNPL-konkurrentene, er bank. Langsiktige innskudd i Klarna Bank kan brukes til å utstede kortsiktig kreditt mange ganger om for hver spart hundrelapp i banken. Kreditten finansieres med det den samarbeidende butikken betaler til Klarna, i stedet for renter fra kunden. Ifølge Østby er et BNPL-kjøp rentefritt frem til det eventuelt går til inkasso 92 dager etter kjøpet.

Ytterligere et punkt er at Klarna kontinuerlig følger med på kundenes adferd og kan raskt tilpasse hvor mye som lånes ut, ifølge Østby.

Eller som Siemiatkowski uttrykker det i intervjuet med Dagens Industri:

For banker generelt baseres hoveddelen av balansen på kredittbeslutninger som ble tatt for flere år siden. Når vi endrer kredittbeslutning, tar det bare to måneder for halve vår balanse er i henhold til de nye beslutningene.

Hva er konsekvensen? Det er vel først etter neste kvartalsrapport som det vil være mulig å kunne si noe mer om utviklingen til Klarna.

På det punktet bidro dog Klarna-sjefen ikke med noe særlig opplysning i intervjuet med Dagens Industri. Trendlinjen er tydelig, mente Siemiatkowski, men la til at det er et volatilt marked der det fremover vil være måneder i pluss og etter hvert et helt kvartal og til sist et år.

Mellom radene høres det ikke ut som overskuddet er på plass allerede i neste kvartalsrapport.

Så en eventuell friskmelding av den svenske fintech-giganten må vente. De har jo tross alt tapt over to milliarder svenske kroner bare i første halvår i år.

Relaterte saker
→ (+) Grepene som gjør at Klarna snur raskere enn konkurrentene
→ Klarna jubler til tross for fortsatt stortap
→ (+) Sebastian Siemiatkowski; - Tidligere tapte vi på hver transaksjon i USA, nå tjener vi penger (Breakit)
→ Vi har krysset av alt for å kunne bli notert (DI Digital)

REGULERING

Sveits vil vaske vekk hvitvaskingsstempel

Hva er saken? I forrige uke la den sveitsiske regjeringen frem et forslag til nye og betydelig strengere antihvitvaskingsregler.

► Det blir for eksempel nye, lavere grenser for dem som liker å betale kontant for gull og diamanter. I fremtiden skal det gjennomføres antihvitvaskingskontroller på alle kjøp over 15.000 sveitserfranc (180.000 kroner). I dag er den grensen på 100.000 sveitserfranc (1,2 millioner kroner). Noe som fortsatt er romslig etter norske regler. Hvitvaskingsloven setter kontrollgrensen for «forhandlere av gjenstander» ved 40.000 kroner.

► Alle fremtidige eiendomskjøp vil måtte gjennom en due diligence-prosess.

► Banker, bedrifter og tjenesteleverandører vil bli nødt til å sjekke om kundene risikerer å bryte mot sanksjonsregler.

► Viktigst er kanskje at regjeringen vil gjøre eierskapsstrukturer mye mer transparente. Blant annet ønsker man å opprette et sentralt register over hvem som faktisk eier en bedrift. Det skal gjøre det vanskeligere å kunne skjule seg bak skallselskaper eller stiftelser. Forslaget, om det blir vedtatt, vil også bety at advokater, revisorer og andre konsulenter som setter opp stiftelser og holding-selskaper eller gjennomfører kjøp og salg av eiendom, vil bli omfattet av due diligence-regler og rapporteringskrav.

Målet er å legge frem et ferdig forslag for avstemming i parlamentet i løpet av 2024

Hvorfor er dette interessant? Sveitsiske banker er angivelig størst i verden på å forvalte utenlandske formuer. Det sammen med en historisk uvilje til å løfte på banksekretessen, har skapt et bilde av alpelandet som et sted for å gjemme formuer som fortsatt sitter i.

I Norge ble for eksempel «tantene i Sveits» nærmest et begrep som hemmelige bankkontoer i Sveits i andre halvdel av 00-tallet. Men mye er altså endret siden den gang.

Siden 2018 blir opplysninger om norske bankkonti i Sveits automatisk sendt til norske skattemyndigheter. Sveits har lignende avtaler med over 100 land.

Men nå skal det altså tas ytterligere grep for å bedre på imaget.

Hva er konsekvensen? Hvis lovforslaget blir vedtatt, kan de sikkert gjøre det litt enklere for alle som har krav om å kjenne sin kunde.

Nettopp det å finne ut hvem som faktisk står bak et selskap, kan ofte være et veldig tidkrevende arbeid.

Hvis Sveits bidrar til å gjøre det enklere, er det nok mange banker og finansinstitusjoner som blir glade, også i Norge.

Relaterte saker:

→ Sveits foreslår strengere regler for å bekjempe hvitvasking
→ Sveits innfører strengere AML-regler enn resten av Europa (Finextra)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (Innlegg) «Vi må være tydeligere med politikerne at dagens regler hindrer innovasjon i finans»
→ DNB øker kapasiteten mot svenske eiendomsselskaper på pengejakt (FinansWatch)
→ DNB Miljøinvest: – Kommer ikke nødvendigvis til å være det grønne fondet med lavest utslipp (FinansWatch)
→ (+) Nordea betalte 428 millioner finansprofilenes pensjonsselskap (DI Digital)
→ London-børsen planlegger ny blokkjedebasert markedsplass (Finextra)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

219Tenger06