Onsdag 06.03.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Velkommen tilbake til FinShift.

Hilsen Jörgen

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. hvordan Norge må velge ID-løsning

2. hvordan Vipps skal bli vinne fordeler

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

Ja til europeisk eID – nå begynner den norske hodepinen

Hva er saken? Torsdag forrige uke sa EU-parlamentet til sist ja til den såkalte eIDAS 2.0-forordningen, eller European Digital Identity Framework, som den også blir kalt. Dermed tok unionen et stort skritt videre mot visjonen om å gi alle EU-borgere en elektronisk ID som fungerer på tvers av landegrensene.

1.0-versjonen av eIDAS (electronic IDentification, Authentication and trust Services), kom allerede i 2014, og ble tatt inn i norsk lov i 2018. Den går i korthet ut på å legge til rette for økt elek­tronisk samhandling mellom næringsdrivende, borgere og offentlige myndigheter på tvers av landegrensene i EU og EØS.

Men ettersom nesten fire av ti EU-borgere fortsatt ikke har tilgang til en elektronisk ID, har EU ønsket å stramme skruen og innføre en felles europeisk id-lommebok. I 2021 ble arbeidet med versjon 2.0 påbegynt – og nå begynner ballen altså å rulle.

I løpet av kort tid skal Europarådet godkjenne parlamentets beslutning. 20 dager etter det trer forordningen i kraft. Da har medlemslandene 18 måneder på seg til å utvikle og lansere en digital lommebok. Det er i 2026. Året etter skal så myndigheter, offentlige tjenester og bedrifter være klare til å la folk bruke sin eID-lommebok som ID-handling.

De to aller viktigste kriteriene for den nye eID-lommeboken er at den skal være gratis og tilgjengelig for alle, og at den en grenseløs. En tysk ID skal fungere like bra i Norge som hjemme og omvendt.

I tillegg må den være på sikkerhetsnivå «høyt». Det betyr at det må være en to-faktorløsning og at man må møte opp personlig for å legitimere seg.

En annen viktig nyhet er at lommeboken ikke bare inneholder den nye elektroniske ID-en. Der skal man også kunne lagre såkalte attesterte attributter. Det kan være førerkort, studiebevis, finansieringsbevis, eller resepter, blant annet.

– EIDAS 2.0 blir en viktig ramme for vårt arbeid og de ID-løsningene som skal lages i Norge fremover, og den nye EU-loven passer godt med vår strategi og handlingsplan, sier fagdirektør Tor Alvik i Digitaliseringsdirektoratet, som har en sentral rolle i arbeidet med å tilpasse eIDAS 2.0 til norske forhold.

Hvorfor er det interessant? Det er faktisk her i Norge at hodepinen kan bli størst med å få en lommebok på plass. Av den enkle grunn at de fleste av oss har en digital ID som er svaret på mange av visjonene til EU - men ikke alle.

Vi snakker selvfølgelig om BankID, som i dag brukes av 4,5 millioner nordmenn. Det er mange, men det er ikke alle.

Og alle vil aldri BankID kunne nå, så lenge det er norske banker som utsteder BankID og har som en forutsetning om at brukeren er kvalifisert til å få en bankkonto.

BankID er også en privat aktør, mens EU-forordningen sier at staten skal være utsteder. Ifølge Tor Alvik er et hovedpunkt i den nasjonale strategien for bruk av elektronisk ID i offentlig sektor, at staten skal ta et større ansvar for å sikre at grunnidentiteten, som finnes i Folkeregisteret, også kan videreføres inn i en eID.

Samtidig er BankID på riktig sikkerhetsnivå i forhold til EU-forordningen. Myndighetenes MinID-løsning, som kunne ha vært et alternativ, er bare på sikkerhetsnivået «betydelig».

En oppgradering til høyt sikkerhetsnivå, der samtlige norske borge personlig må identifisere seg, blir ingen billig affære – selv med identifisering digitalt, for eksempel video, blir det kostbart.

Tor Alvik og Digitaliseringsdirektoratet har uttalt at man ser på tre mulige veier videre: Staten utvikler eID-en selv eller i partnerskap med noen, eller man kan velge en eller flere av de eksisterende private løsningene.

FinShift har vært på eventer der eIDAS 2.0-planene er blitt presentert ved en rekke tilfeller de siste 18 månedene, og uviljen til å si noe konkret om hvordan Norge skal løse denne floken har vært påfallende.

Skal staten begynne om på egen hånd, eller bygge videre på en av Europas mest velutviklede digitale ID-løsninger?

I denne kabalen må man også legge til en rekke tredjepartsaktører som gjerne ser at bankenes grep om ID-markedet gjennom BankID blir svakere, og dermed foretrekker at staten tar et tydelig eierskap til den fremtidige id-lommeboken.

Hva er konsekvensen? Det er flaks at Norge har EØS-avtalen som et ekstra lag i innføringsprosessen. Det pleier å bety at Norge har 1-2 år mer på seg før alt må være som EU krever.

Og dette fremstår som et tilfelle der det fort kan oppstå akutt beslutningsangst, og frykt for å trampe noen for hardt på tærne.

I mandagens intervju med BankShift var Tor Alvik imidlertid tydelig på hva som gjelder for at BankID skal være et aktuelt alternativ.

– Skal vi velge noen av markedsløsningene, for eksempel BankID, så må man følge de rammene og reglene som er. Da må vi komme frem til en løsning som kan utstedes til alle og ha andre rammer enn løsningen har i dag. Det gir seg selv, sa Alvik

Det er også noe selskapet BankID BankAxept har jobbet med en stund. Det er mer enn et år siden sjefen Øyvind Brekke begynte å snakke om å lage en bankuavhengig ID-løsning. Etter det FinShift kjenner til skal det ferdige resultatet av den satsingen være rett rundt hjørnet.

Så spørs det om BankID BankAxept klarer å overbevise norske myndigheter om at BankID uten bank-tilkobling er godt nok på alle punkter.

Relaterte saker
→ (+) Mener Norge kan ta teten når Europa får felles digital ID
→ (FinShift) EUs digitale id-lommebok får konsekvenser

LOJALITET

Klubbvirksomhet med uante fordeler

Hva er saken? I løpet av kort tid skal alle Vipps-brukene få tilgang til et nytt ikon i appen. Under «fordeler» blir det mulig for brukerne å administrere alle sine medlemskap i norske butikkers kundeklubber.

Foreløpig er 14 butikker med, men kommersiell leder Vegar Heir regner med en rask økning av nye butikker når Vipps nå forlater pilottestingen.

Og det er åpenbart interesse for tjenesten. Så langt har cirka 700.000 vippsere fått tilgang til fordeler. Av disse har rundt én av seks eller 120.000 tatt i bruk tjenesten.

– Medlemsregistrering i kombinasjon med en oversikt over butikkene du er medlem i tror vi at kundene vil oppleve som en virkelig forenkling, sier Heir til BankShift.

Vipps går så langt som å si at dette vil endre måten butikkene kommuniserer på, og at det å bruke penger på sms-er og e-poster for å sende ut tilbud til kundene står for fall.

Hvorfor er dette interessant? Vipps ser faktisk ut å ha funnet en nyhet med Kinderegg-potensial.

► Butikkene får en ny måte å kommunisere med kundene på, som både forenkler muligheten til å komme med rettede tilbud og som øker muligheten for at folk faktisk velger å bli medlem.

Et tidlig pilotprosjekt med Stormberg viste en ekstrem forbedring.

– Tidligere var fullføringsgraden vår for påbegynte innmeldinger på 30 prosent. Etter at vi tok i bruk Kundeklubb med Vipps, ligger den nå på hele 90 prosent, sa salgs- og markedssjef Nina Johansen i Stormberg i fjor sommer.

Da var ikke muligheten til å melde seg inn i klubben direkte i appen en gang et alternativ.

I tillegg gir bruken av Vipps Logg inn muligheten for butikker med litt gamle register en sjanse å oppdatere dem, slik at de er à jour med en kommende markedsføringsregelverk.

► For kunden blir det enklere å forholde seg til det masete «Er du medlem?»-spørsmålet som stadig blir stilt i nesten alle detaljhandelsbutikker. Appen gir svaret på om du er det, og hvis ikke kan du bare trykke på knappen i appen og så er du meldt inn.

Det er nesten så det føles forlokkende også for en medlemsklubbhater som undertegnede. Når Vipps kommer så langt at de også klarer å automatisk legge inn alle kvitteringer, er vi nok klare til å bli omvendt.

► For Vipps blir kundeklubbene er reell mulighet til å tjene penger. Selv om det evige Vipps-mantraet forenkling ligger bak nyvinningen, er dette en tjeneste der man har tenkt på inntekter fra dag én.

– Dette skal bli et nytt inntektsområde for oss. Den norske retail-bransjen bruker et tosifret milliardbeløp på markedsføring hvert år. Kan vi hjelpe dem å bli mer treffsikre, vil det være bra også for Vipps, sier Heir.

Han ser for seg flere inntektsmodeller: En avgift for at butikkene er til stede i appen, eller at de kommuniserer med kundene, at kundetilbudene trigger en reaksjon, eller at Vipps får en liten del av salgssummen.

På sikt mener Heir at det virkelige gullet er dataen som blir samlet inn via Vipps-appen.

– Kan vi omsette den til noe som er viktig for bedriftene, vil det være bra for alle parter, sa Heir til BankShift

Hva er konsekvensen? Alt er til syvende og sist avhengig av at tjenesten blir tatt i bruk, og slik det ser ut hittil, virker jo interessen å finnes både hos kunder og butikker.

Det som skal bli virkelig spennende å se, er om kundeklubbene faktisk kan bli en konkurransefordel den dagen Vipps er klar med sin egen tilkobling til Iphone og blir en lommebok, som konkurrerer på lik linje med Apple Pay.

– Vi tror at koblingen til klubbene, fordelstilbudene og at kvitteringen blir lagret, gir oss en sjanse til å bli det foretrukne valget. Lojalitets- og kasseløsninger er stort sett lokale, og må bygges lokalt. Det er ikke så sannsynlig at Apple vil prioritere lokale kjeder. For dem er Wal-Mart viktigere enn XXL, sa Heir til BankShift.

Det er en utvikling vi ser frem imot til å følge i 2025.

Relaterte saker
→ (+) Denne knappen skal gi Vipps et overtak i betalingskrigen
→ (+) Nå skal Vipps bli samlested for butikkenes kundeklubber
→ (+) Vipps vil kutte innboks-spam fra kundeklubber: – Et vendepunkt for hvordan butikker kan kommunisere med kundene sine (FinansWatch)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Tietoevry Banking kan arve milliard­gjeld i splitten
→ (+) Andersen: – Jeg er uenig i Kjerpeseths tilnærming
→ (+) Kjerpeseth: – Vi vil ikke akseptere vilkårene fra Tietoevry over tid
→ (+) Antatt kryptokonge blir storeier i NBX
→ NBX utsetter oppkjøpsfrist grunnet «omfattende og kompleks» due diligence i rubin-selskap
→ Tresifret millionbeløp skal ta Lunar ut av kapitalskvisen
→ Gjeldsregisteret: – Den rentebærende forbruksgjelden har vokst sammenhengende fra juli 2023
→ (+)Nå kan 600 rådgivere i SR-Bank bruke GPT til å snakke med internt «leksikon»
→ Kjempehopp for norske kryptobørser, passerte 100 millioner kroner på én dag

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?