Onsdag 05.06.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. om tapsavsetninger for svindel

2. check-in for checkout  

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

SVINDEL

Tøffere svindelkrav for direktører

Hva er saken? Hvem som til sist skal stå for regningen i svindelsaker er ikke alltid helt soleklart. Det viser en fersk høyesterettsdom.

Etter å ha tapt mot oljeselskapet Edison både i tingretten og lagmannsretten, ble Danske Bank frifunnet fra erstatningskrav i Høyesterett,

Saken det handler om går tilbake til 2019. Da ble den italienske norgessjefen i energikonsernet Edison kontaktet av hackere som utga seg for å være toppsjefen i selskapet. Norgessjefen ble lurt til å tro at han var en del av en hemmelig operasjon, styrt fra hovedkontoret i Milano, som krevde hurtige overføringer av millionbeløp til bankkontoer i Hongkong.

I løpet av 15 dager ble det overført i alt 130 millioner kroner via Danske Bank, Edisons bank i Norge. Alle betalingene ble gjennomført etter manuelle betalingsordre, bestilt og bekreftet via e-poster og telefon. selv om banken oppfordret selskapet til å bruke nettbank for å godkjenne betalingene.

Da svindelen ble oppdaget, krevde Edison erstatning på inntil 126 millioner kroner og mente at banken burde ha oppdaget flere røde flagg rundt betalingene og ikke sendt pengene videre. Banken avviste alt ansvar og pekte på at det var den norske ledelsen som selv beordret betalingene.

Det siste var også konklusjonen til Høyesterett. Ettersom overføringene av pengene var autorisert av kunden, kan banken ikke lastes. Retten kom også frem til at Danske Bank verken hadde brutt plikter i lov, forskrift, direktiv eller bransjenormer, inkludert hvitvaskingsreglene.

At tingretten stilte spørsmål ved hvorfor Danske Bank hadde plassert Edison på en liste over selskaper som var unntatt fra automatisk svindelkontroll, eller at lagmannsretten kom til at banken brøt mot hvitvasklingsregelverket hadde ikke noe for siste instans. Ifølge Høyesterett kan ikke et svindeloffer kreve erstatning bare på grunn av brudd på hvitvaskingsregler.

Hvorfor er dette interessant? Nå skal man være forsiktig med å trekke for store paralleller mellom dommer i Høyesterett og Finansklagenemnda, men det er uten tvil en betydelig forskjell i synet på hvem som skal plukke opp regningen etter et en svindel.

Bare et par uker før høyesterettsdommen var Danske Bank involvert i en sak hos Finansklagenemnda. Det handlet om en «sikker konto-svindel» som har likheter med det som skjedde i Edison.

En kunde i banken ble i fjor sommer oppringt av en svindler som utga seg for å være fra Økokrim. Kunden ble fortalt at hun var på vei til å bli utsatt for en svindel, men at det var mulig å få stoppet det om man handlet raskt. I denne såkalte «sikker konto-svindelen» overførte kunden først 400.000 kroner fra sparekonto til brukskonto. Deretter vippset kunden totalt 97.000 kroner i to omganger til en fiktiv Vipps-person slik at pengene skulle stå trygt der.

Banken fikk dokumentert at transaksjonene var godkjent med bankID og kode og mente at kunden dermed måtte bære tapet. Banken mente også at Vipps burde ha vært motpart, ettersom det var Vipps-transaksjoner som førte til tapet, ikke bankoverføringer. Dette siste synspunktet avslo en enig nemnd helt.

Finansklagenemnda konklusjn ble at banken må dekke tapet. Banknæringens representant i nemnda mente dog at banken måtte frifinnes.

Danske Bank var uenig i konklusjonen og ønsket å bruke sin klagefrist for å vurdere videre skritt.

Hva er konsekvensen? For alle som så Sverige Televisions avslørende reportasje om hvor kriminelle bander satt i Spania og lurte av svenske pensjonister på denne måten, er ikke vanskelig å se at det kan være rimelig å være relativt romslige i synet på muligheten for å få pengene tilbake.

Strengt tatt er det vel også rimelig at det stilles litt strengere krav til sjefer i internasjonale konsern når det gjelder evnen til å avdekke svindelforsøk.

Det sies jo iblant at hvis du skylder banken én million er det du som har et problem, hvis du skylder én milliard er det banken som har et problem.

Disse to tilfellene tyder på at det omvendte forholdet gjelder i svindelsaker.

Om du blir svindlet for mindre beløp, er det banken som har et problem, om beløpet er stort er det derimot du som har et problem.

Relaterte saker
→ (+) Høyesterett frifinner Danske Bank etter direktørsvindel: – Viktig med en prinsipiell avklaring
→ Vippset 100.000 til svindler – Nemnda mener banken må ta ansvaret
→ (+) Danske Bank frifinnes etter «topphemmelig» Hongkong-svindel (Dagens Næringsliv)
→ (+) Danske Bank tapte svindelsak – vurderer videre skritt (Dagens Næringsliv)
 

BETALING

Noen sjekker inn, mens andre gjør en checkout

Hva er saken? Dintero-sjef Daro Navaratnam ser lyst på fremtiden og muligheten for å virkelig etablere seg som en betalingsagnostisk checkout-løsning der butikkene selv velger hvilke betalingsalternativer som skal tilbys kundene.

Da BankShift fikk en oppdatering om fjorårsresultatet nylig kom det frem at fjorårets avtale med Klarna var en av årsakene til at pilene peker riktig vei. Ikke den viktigste, men likevel viktig.

– Klarna-samarbeidet har bidratt til at vi har fått mer vekst, sa Navaratnam.

Det er en annen hverdag enn den FinShift husker fra to–tre år tilbake. Da var Klarna Checkout snarere det produktet som Navaratnam ønsket å utfordre, ikke den blivende samarbeidspartneren.

Den gang var det ikke så rart. Klarna Checkout ble faktisk lansert allerede i 2012 og var kanskje det produktet som for alvor gjorde Klarna til et fintech-selskap. Det ble også en knallsuksess i Sverige og bidro til forbedret konverteringsgrad (at flere kunder faktisk fullførte kjøp) hos butikkene som begynte å bruke løsningen. Ikke minst gjorde produktet Checkout Klarna til et lønnsomt selskap, noe som varte helt frem selskapet bestemte seg for å erobre USA.

Hvorfor er dette interessant? Faktum er at avtalen mellom Dintero og den svenske fintech-giganten for drøyt et år siden, egentlig kan ses som et varsku for en helt ny retning for Klarna.

Ved årsskiftet iverksatte Klarna en ny organisasjon. Da Sebastian Siemiatkowski snakket om hva som skulle prioriteres, kom det frem at AI og en rekke andre ting alle skulle bidra til å skape ett – med trykk på ett – globalt produkttilbud.

Da den svenske avisen Breakit i vinter skrev om endringene ble det gjort et poeng av at Klarna Checkout manglet på prioriteringslisten, og flere kilder fortalte avisen at Klarna fremover skulle jobbe mer gjennom samarbeidspartnere og mindre direkte med nettbutikkene.

Et første hint om retningsendringen kom i desember da det ble kjent at nederlandske Adyen påtatt seg rollen som innløserbank for Klarnas ulike forbrukertilbud. Adyen har i likhet med Klarna banklisens, men satser betydelig mer på rollen som en global finansteknologiplattform.

En setning i pressemeldingen fra Adyen ga utvilsomt en anelse om hvordan nederlenderne så på forholdet mellom selskapene. «Ved hjelp av Adyens finansielle teknologiplattform kan Klarna konsentrere innsatsen ytterligere om å levere en best mulig handleopplevelse til forbrukere over hele verden.»

For et par uker siden, meldte Klarna at selskapet hadde inngått en avtale med Nets om å bli et betalingsalternativ i checkout. Altså den delen av den gamle norsk-danske aktøren, som ble kjøpt opp den italienske betalingskjempen Nexi.

Nets driver også med checkout-løsninger og har samme tilnærming som Dintero – å tilby mange ulike betalingsalternativer. I kraft av å være en del av et europeisk konsern, har de til og med flere enn hva Dintero kan tilby.

Til det kan legges at Klarna har sendt ut pressmeldinger om globale partnerskap med store, internasjonale navn som Uber og Zalando. Disse handler om at Klarna skal levere betalingsalternativer, som «Pay in 3», men checkout blir ikke nevnt med et ord.

Hva er konsekvensen? Nå for tiden er Klarna-sjef Sebastian Siemiatkowski mest opptatt a å fortelle om hvor mye effektivere selskapet er blitt med KI og at det sparer store penger.

Sist han snakket om checkout-løsninger var i fjor i forbindelse med en kvartalsrapport. Da fortalte han Brevakit:

«Vi hadde en veldig suksessrik strategi i Sverige når vi mange år fokuserte på Klarna Checkout. Samtidig har det kommet en del andre internasjonale aktører som er veldig flinke til å bygge checkout-løsninger, eksempelvis Adyen og Stripe. Vi tror at de selskapene globalt sett er bedre enn oss på det. Men vi i Klarna er flinkere til å bygge forbrukernes foretrukne måter å betale på»

Det er ikke slik at Klarna har gitt opp å være checkout-leverandør, ikke på hjemmebane i alle fall. Skal du abonnere på en avis hos det svenske mediehuset Bonnier er det Klarna som står for checkouten. H&M er så vidt kjent også bruker av Klarna i stor skala.

Utenfor Sverige har Checkout-produktet derimot ikke hatt samme gjennomslag som «kjøp nå, betal senere» En årsak skal ha vært at før Klarna påbegynte sin store internasjonale ekspansjon, hadde det kommet konkurrenter på banen, slik at Klarna aldri klarte å få innpass hos de riktig store e-handelsaktørene.

Så når Klarna etter de siste årene gigantiske tap måtte stramme opp virksomheten, var det nok ganske åpenbart at BNPL var det som kunne bli ett globalt produkttilbud.

På mange hold er BNPL nesten synonymt med Klarna. Det er selvfølgelig også enklere å skalere en etterspurt betalingsløsning som skal integreres i en checkout, enn å selge inn hele checkout-løsningen.

Minuset er at også det er enklere å bli valgt bort, men det er en risiko Klarna virker til å være beredt til å ta.

Det strategivalget er ikke dårlig nytt for aktører som Dintero.

 Relaterte saker
→ (+) – Klarna har bidratt til at vi har fått mer vekst
→ (+) Dintero innleder samarbeid med Klarna
→ (+) Flagskipet som forsvant – slik har Klarna endret sin forretningsmodell (i det stille) (Breakit)
→ Klarna fortsetter å kutte kostnader med KI
 

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Brukte et halvt år på å velge SDC: – Utfallet ville ikke blitt annerledes om vi brukte mer tid
→ Sandnes Sparebank frifunnet for brudd på sanksjonsregelverket
→ (+) Aktor: – Det fremstår som naturlig å prøve saken på ny
→ (+) Antihvitvask-gründer retter blikket mot Baltikum: – Norske banker hadde ikke høy nok tillit til hverandres arbeid
→ (+) Disse kan overta som toppleder i SR-Bank
→ Blir tidenes yngste konserndirektør i DNB
→ (+) Direktøren med klar melding: – Alle reiser skal godkjennes av meg
→ (+) Stacc permitterte 12 ansatte

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?