Onsdag 04.09.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift, som kan sies å være preget av kamp.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Lånekampen

2. Lommebokkampen

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BOLIGLÅN

Nå skal alle bli den nye Bulder

Hva er saken? Norske boliglånskunder er ettertraktede i disse dager. I forrige uke kom ikke mindre enn tre nyheter som på et eller annet vis kan påvirke konkurransen i dette markedet.

► Eika Gruppen satser på Penni - en nasjonal digitalbank som først og fremst skal tilby boliglån.

Den skal bygges på det som er igjen av Eika Kredittbank etter at forbrukslån og kredittkort blir flyttet til Sparebank 1 Kreditt i forbindelse med fusjonen mellom selskapene. Ifølge den kommende sjefen, Ola Jerkø skal Penni bli et supplement til Eika-bankenes egen utlånsvirksomhet.

Det vil si omtrent som BN Bank er for Sparebank 1-alliansen.

► Tre bank- og finansveteraner; Monobank-gründer og Finance Innovation-sjef Bent Gjendem, tidligere Kredinor-sjef Klaus Anders Nysteen og mangeårig BCG-sjef Gustav Gotteberg ønsker å gjøre om kriserammede Mybank til boliglånsutfordrer.

– Vi vil skape en ny digitalbank, kall det Skandiabanken eller Bulder 2.0. Forskjellen er at de to ikke egentlig er banker, men konsepter innenfor andre banker, sier Nysteen til Dagens Næringsliv.

Trioen har utarbeidet et forslag til ny forretningsmodell som i praksis snur Mybank på hodet. Fra omstartslån til folk med trøblete økonomi, til boliglån med en belåningsgrad på under 55 prosent.

Om generalforsamlingen i Mybank godkjenner forslaget og den rettede emisjonen på ti millioner kroner til de tre, venter store endringer. I planene inngår å hente opptil én milliard kroner i flere runder de kommende årene. Målet er å løfte utlånsporteføljen på drøyt 900 millioner i dag til 15 milliarder i 2027.

► Bulder kan få ny fart av fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør. Det mener i hvert fall bankanalytiker Johan Strøm i Carnegie. Til Dagens Næringsliv sier han at fusjonen vil gi konseptet et større hjem å vokse i.

– Bulder kan nå dobles både en og to ganger til i størrelse, og det kan det være konkurrentene vil få merke, sier Ström.

Hvorfor er dette interessant? Med de siste tilskuddene begynner vi å nærme oss tosifret antall digitale nisjesatsinger på boliglån.

De kommer på toppen av det faktum at alle banker er mer eller mindre avhengige av boliglån og at giganten DNB selvfølgelig er kongen på haugen.

Er da markedet stort nok til at alle utfordrerne kan lykkes? Det er i hvert fall en veldig stor kake det skal deles på. Ifølge SSB-tall fra juli i år har nemlig norske banker og kredittforetak lånt ut drøyt 3500 milliarder kroner med pant i bolig.

Om vi definerer utfordrerbankene som digitale aktører uten fysiske kontorer kommer FinShift frem til at det er 11 som kan kalles boliglånsutfordrere. Det er konseptene Sbanken, Bulder, Himla banktjenester, Nybygger og Nordirekte. I tillegg kommer Obosbanken, Storebrand Bank, KLP, BN Bank, Landkreditt og Oslo Pensjonsforsikring.

Samlet står disse, grovt regnet, for rundt 400 milliarder, eller drøyt ti prosent av den totale boliglånskaken.

Det er i det markedet Penni og Mybank nå skal etablere seg.

Hva er konsekvensen? Med så mange om det samme boliglånsbeinet, må det bli stadig vanskeligere å klare å skille seg fra konkurrentene.

Det er heller ikke så mange måter å gjøre det på, når alt skal skje i en mobilapp. Det er stort sett brukeropplevelse og/eller pris.

Når det gjelder det førstnevnte, skal det godt gjøres å ta fra Bulder posisjonen som aktøren med de mest brukervennlige løsningene.

Det vil også bli vanskelig for noen andre å komme nær den eventyrlige veksten Bulder har kunnet vise til. Ved utgangen av juni hadde Bulders utlån vokst med 63 prosent det siste året til 56 milliarder kroner. Det er langt mer enn noen av de andre aktørene.

Nå er det flere andre av aktørene som har meldt om god vekst, påfallende ofte på bekostning av Sbanken, men det er ikke på nivå med Bulder.

Og selv om DNB snublet veldig ved innføringen av ny Sbanken-app i vinter, er det lite som tilsier at Sbanken skulle ha mistet plassen som den klart største digitale boliglånsaktøren.

Ved utgangen av fjoråret hadde Sbanken utlån på 104 milliarder kroner. Det fortalte DNB selv, da tallene for fjerde kvartal ble lagt frem i januar. Det er omtrent 20 milliarder mer enn den nest største aktøren.

Sbanken kan sannsynligvis også leve godt med å ha mistet posisjonen som den kule, innovative banken. DNB-konseptet er i høyeste grad konkurransedyktig på pris.

Uansett hvordan du justerer parameterne i Finansportalens boliglånssammenligning, så finner man Sbanken som et av de fire-fem billigste alternativene. Der kjemper de med de andre konseptene Nordirekte, Nybygger, Himla, Landkreditt, Bulder og Oslo Pensjonsforsikring om å være billigst.

Så hvordan skal to nykommere slå seg inn her?

«Penni blir en bank som passer best for kunder med ganske standard behov for boliglån og hverdagsbank, og som ønsker å betjene seg selv», kom det frem i pressemeldingen fra Eika.

Det er faktisk en påfallende tam presentasjon av et nytt konsept. Eika Gruppen virker imidlertid å ha skjønt at Penni neppe blir verken den brukervennligste eller billigste digitalbanken for boliglån eller pris. De velger heller å snakke om at man skal bli bankenes svar på Onecall i markedsføringen.

Så spørs det om nordmenn er klare å låne penger fra en lilla mynt? FinShift er tvil, selv om Penni har fått en veldig fin nærmest bankshiftsk lilla farge.

For Mybank ser det ut til at veien til suksess skal gå gjennom å bare gå etter veldig sikre lån med lav belåningsgrad. Om vi forutsetter at trioen Gjendem, Gotteborg og Nysteen vinner frem med sine planer vil nok den aller vanskeligste oppgaven bli å rebrande den fra et ganske så mislykket forsøk på å lage en bank for dem med dårligst økonomi, til en bank for dem med veldig stabil økonomi. Det kan fort bli nødvendig med et navnebytte underveis.

Ett annet spørsmål er hvordan Mybank skal få klare å hente kapital til en god nok pris slik at de virkelig kan bli konkurransedyktige på boliglån med lav belåningsgrad.

En mulig oppside for boliglåntakere som begynner å synes at rentenivået påvirker økonomien, er at den utvidede konkurransen faktisk kan føre til noe som kan ligne på en priskrig. Jo lenger Norges Bank venter med å senke styringsrenten, jo mer sannsynlig blir at en eller flere banker snikstarter rentesenkingen i håp om å at ta markedsandeler.

Relaterte saker

→ (+) Bygger digitalbank på restene av Eika Kredittbank: – Vi har en litt mer leken tilnærming
→ Eika skal gå Bulder i næringen
→ Vil omskape Mybank til Bulder 2.0
→ Tre investorer går inn i kriserammede Mybank – vil hente én milliard (Dagens Næringsliv)
→ Mener bankfusjon gir Bulder ny fart: – Kan dobles både en og to ganger til (Dagens Næringsliv)
→ (+) Spiten: – Sbanken er en bankbyttebank

BETALING

Hvem sitter med trumf i lommebokkampen?

Hva er saken? Norgesgruppen lanserte i forrige uke sin nye mobile lommebok Trumf Pay sammen med samarbeidspartnerne BankAxept og Aera Payment & Identification.

Den inneholder flere nyheter som på et eller annet vis kan bidra til å forandre det norske betalingslandskapet.

► Trumf Pay er først ut med å tilby BankAxept ebetaling. Det viktigste med dette er ikke at Trumf Pay tilbyr det, men at BankAxept er klare med løsningen som gjør at det norske betalingsnettverket ikke lenger er utelukket fra netthandelsverdenen. Løsningen vil etter hvert også bli tilgjengelig i appene til Coop, Rema 1000 og Vipps.

► Aera, som har utviklet lommeboken, har også laget et eget betalingsscheme for konto-til-konto-betaling. Ifølge Kristian Klavenes, kommunikasjons- og markedsdirektør i Aera, finnes det mange løsninger for konto-til-konto på netthandel, men at selskapet faktisk er først i verden med å tilby konto-til-kontobetaling i butikk.

– Å kunne få til konto-til-konto i fysisk butikk blir innimellom omtalt som en hellig graal for få til kostnadseffektive betalinger, sa Klavenes til BankShift

► Trumf Pay har valgt å helt stenge ute Visa og Mastercard som betalingsalternativ i appen.

– Det er et bevisst valg. Med de betalingsalternativer vi har valgt, samler vi identifisering av kunden, registrering av lojalitetsprogrammer og betaling i en prosess. Det har ikke vært mulig med kort, sier Odd Birkenes, leder for verdiøkende tjenester i Norgesgruppen.

► At Trumf Pay også helt kutter ut bruken av den vanlige betalingsterminalen i butikken og flytter over både identifisering og betalingsgodkjenning til appen, bidrar også til å ta betalingsreisen i en annen retning, men helt nytt er det ikke. Både Coopay og Rema 1000s Æ-app bruker allerede den samme løsningen ved betaling.

Hvorfor er dette interessant? Betalingsmarkedet blir ofte beskrevet som kjedelig. Det eneste folk bryr seg om er at det fungerer, ikke hvordan betalingen blir gjennomført.

Det er jo for all del sant, men det siste halvåret har det kommet så mange nyheter innen betaling at det begynner å bli vanskelig å henge med i alle turer, til og med for dem med nerdeinteresse for betaling.

Det siste store forandringen innen betaling var kontaktløs betaling. Den fikk faktisk også en treg start, men det har nesten alle glemt bort, ettersom pandemien mer eller mindre tvang folk over til tæpping.

Det bidro selvfølgelig at tæpping faktisk var en forenkling sammenlignet med å putte kortet inn i terminalen og slå en kode. Med kontaktløs betaling fikk vi også mobiltelefonen som seriøst betalingsalternativ. I mindre grad i Norge enn andre steder. Om det var takket være eller på grunn av norske banker kan man alltid strides om, men slik ble det etter bankenes nei til Apple Pay.

Men nå står plastkortets snarlige død for døren på nytt, samtidig som Apple Pay og Google Pay skal utfordres av Vipps og andre betalingsapper på egen hjemmebane. Dagligvarekjedene som står for rundt 40 prosent av alle transaksjoner i butikk prøver å få grep om sine kunder med lukkede betalingssystem og kundefordeler. Gigantene Visa og Mastercard som har hatt en evne til å gå vinnende ut av de fleste betalingskamper, utfordres nå fra alle hold og kanter. Konto-til-konto-betalinger, som noen mener vi kunne frigjøre bankene fra kortselskapenes grep, kan være på vei å få et skikkelig gjennombrudd. Aktører som Klarna og Revolut har tidligere snakket om å bli stående igjen som en av fem-seks globale bank/betalingsaktører. Visjoner som plutselig ser litt mindre utopiske enn for bare et halvår siden. Listen er lang på endringer som står for døren.

Hva er konsekvensen? Med alle nye betalingsinitiativ som har kommet de siste månedene er det nok fare for at betalingsverdenens favoritt f-ord – forenkling –kan være på vei å byttes med et annet – fragmentisering.

Vegar Heir i Vipps er inne på at det kan bli en potensiell utfordring når stadig flere lommebøker tar plass i våre telefoner og tæpping bare blir et av flere alternativer å betale med.

Hvem som til sist bli sittende med trumf, som tittelen på denne post spør om, tør faktisk ikke FinShift å gjette på.

Det vi derimot er sikre på er at alle mobile betalingsalternativ vil slite med å overbevise en ganske så betydelig gruppe som stiller seg helt uforstående til hvor det å taste på mobilen noen gang kan bli enklere enn å tæppe kortet, og

som attpåtil har null interesse av å samle bonuspoeng på annen måte enn å koble det direkte til betalingskortet. FinShift kjenner flere av dem.

Relaterte saker
→ (+) Vipps mener enkelhet trumfer kundelojalitet i lommebokkampen
→ (+) Med Trumf Pay åpnes nye betalings­veier der Visa ikke får være med
→ (+) Advarer om at banker går bort fra støtten til BankAxept: – Det kan se ut til at de velger kortsiktige økonomiske gevinster
→ – Vi har bevist at en lomme­bok basert på kundelojalitet og QR-kode fungerer

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Sparebank 1 selger Fleks – bil for bil
→ (+) Fikk mye høyere pris for Frende enn mindre bank: – Uaktuelt å selge for en vesentlig lavere pris
→ (+) – Nær halvparten av Norges befolkning bor i en kommune som er kunde hos DNB
→ Forbruksgjelden øker: – Kredittkort­gjelden vokser raskere
→ Pengene renner ut av Huddlestock
→ (+) Stor etterspørsel etter rådgivere: – Vi ser en økning på 30 prosent
→ (+) Tror på flere fusjoner i år: – Flere vil tenke nytt i lys av de store omveltningene
→ (+) Kjempefusjon: – Det er naturlig at Norges største sparebank ser på Oslo
→ (+) Fasmer: – Sparebanken Sør har solgt seg litt billig

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?