Onsdag 04.12.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1.  Omstridt kundeutbytte

2. Mobil lommebok som enda ikke er app

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

SPAREBANKER

Utbytte eller ikke utbytte, det er spørsmålet?

Hva er saken? Sparebankutvalget fikk i oppdrag av regjeringen å se på om kapitalstrukturen i norske sparebanker var i henhold til EUs bankregelverk.

Da utredningen ble presentert for et par uker siden, ble den møtt med blandede reaksjoner.

Glede over at «worst case»-scenarioet – at alle sparebanker med egenkapitalbevis måtte bli aksjebanker – ikke ble virkelighet. Men også misnøye med at utvalget foreslår en forenkling av prosessen for å gjennomføre akkurat den omvandlingen.

Det som i ettertid har ført til mest krangling, er imidlertid forslaget om å fjerne sparebankenes mulighet til å dele ut kundeutbytte, som ble innført i 2016. Både forslaget i seg selv, og det faktum at DNB ser ut til å ha brukt mye tid og krefter på å argumentere for at et slikt utbytte er konkurransevridende og ikke i henhold til finansforetaksloven.

– Det er en etablert praksis at man argumenterer for egne interesser og rammevilkår, uten å forsøke å endre vilkårene for andre. Derfor er det oppsiktsvekkende når Norges største og delvis statseide bank opererer på den måten, sa Tomas Nordbø, finansdirektør og konstituert administrerende direktør i Rogaland Sparebank til BankShift

Nordbøs kommentar representerer i høy grad synet til de ni sparebankene som nå risikerer å miste muligheten til dele ut kundeutbytte. I fjor delte de til sammen ut drøyt to milliarder kroner.

BI-professor Tore Bråthen, som har ledet utvalget, avviser helt at man har latt seg påvirke av enkeltbanker eller andre aktører. Til Dagens Næringsliv sier Bråthen:

– Vi har ikke satt opp aksjebanker mot egenkapitalbevisbanker i våre vurderinger. Det er også mange sparebanker som er kritiske til ordningen med kundeutbytte. Grunnen til at vi så bredt har redegjort for vårt syn når det gjelder kundeutbyttet, er fordi vi visste at det er kontroversielt.

– Det er seks–syv banker som har reagert veldig sterkt på det vi har foreslått, men det er ganske mange banker som har ment at kundeutbyttet er organisert helt galt prinsipielt.

Det synspunktet deles blant annet av Røkke-kompanjong og inntil nylig styreleder i Sparebanken Møre, Leif Arne Langøy, som sier til DN tirsdag at kundeutbytte i sparebanker er “helt feil og det er feil at det gir skattefradrag”.

Hvorfor er dette interessant? At det finnes delte meninger om forslagene Sparebankutvalget legger frem, ligger i sakens natur. Etter halvannet års arbeid og to utsettelser, må vi bare anta at konklusjonene er veloverveide med tanke på om dagens sparebanker klarer å leve opp til EUs lover og regler.

EBA har blant annet uttrykt tvil om regelverket for egenkapitalbevis i sparebankene. Nå foreslår utvalget noen endringer som skal fjerne tvilen om sparebankenes egenkapital oppfyller EU-kravene til ren kjernekapital.

Det er likevel et par ting som FinShift synes er litt spesielt med kundeutbyttets være eller ikke være.

► Det er lett å skjønne utbyttebankenes irritasjon over DNBs sterke interesse for saken, særlig om det har eksistert en uformell overenskommelse om man ikke aktivt skal svekke konkurrentenes rammebetingelser.

Formelt sett har jo DNB et poeng: Banken får ikke dele ut kundeutbytte som aksjebank. Med tanke på at DNB har slitt med veksten i privatmarkedet i de senere år, er det mulig å forstå at noen tolker aktiviteten som et forsøk på å gjøre konkurransen litt mindre utfordrende.

For det er noe som skurrer når Norges desidert største bank klager over konkurransevridning, fordi ni betydelig mindre banker betaler tilbake et par milliarder til kundene i løpet av et år. Leverer man kvartalsresultat på 12,2 milliarder kroner etter skatt, som i tredje kvartal, fremstår nesten som litt smålig.

► Det andre er at utvalget mener at tradisjonen med å bruke overskuddet på sparebankenes selveide egenkapital brukes som gaver til allmennyttige formål er blitt så svekket etter at kundeutbytteordningen ble innført, at den nå må fjernes.

Ifølge utvalgsleder Bråthen kan kundeutbytte «være god markedsføring for sparebanken, men svekker bankens evne til å gi allmennyttige gaver der banken ble stiftet».

Med tanke på i hvilket tempo norske banker fusjonerer med hverandre og tar sikte mot stadig større beitemarker (Sparebanken Norge og Sparebank 1 Norge), så spørs det vel i hvilken grad «gaver der banken ble stiftet» kan opprettholdes.

Flere mener at faktisk kundeutbytte er helt i tråd med sparebank-tanken.

Geir-Egil Bolstad, finansdirektør i Sparebank 1 Østlandet, er én:

– Sparebankene har i all sin tid jobbet for å ivareta vanlige folks interesser, og kundeutbyttet er en transparent modernisering av sparebankenes rolle på dette området, sier Bolstad til BankShift.

Sindre Noss og Finn Olav Brekken i Hayon, som står bak Renteradar er inne på noe lignende i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.

«Kundeutbytte er en god ordning for tilbakebetaling av noe av de ekstra marginene bankene må ta fra kundene for å sikre seg mot mulige tap. Når tapene uteblir, kan en del av overskuddet tilbakeføres til kundene. Kundeutbytte kan også gi sparebankene en viktig konkurransefordel i et marked som snart kan bli utfordret av globale aktører. Det er intet avvik fra sparebankenes samfunnsoppdrag, men heller en tilpasning til moderne behov og forventninger».

Hva er konsekvensen? Det vet vi ikke før i vår, i beste fall. Utvalgets forslag er sendt ut på høring av Finansdepartementet med frist 3. februar neste år.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har kommunisert en tydelig ambisjon om å legge frem et lovforslag før sommeren, basert på Sparebankutvalgets arbeid og tilhørende høringssvar.

Med tanke på hvor mange ganger FinShift har skrevet om Finansdepartementets manglende evne til å få avsluttet saker, enten det gjelder folkefinansierieringsregelverk eller annet, er det likevel tvilsomt om vi får vite får et svar før finansministeren heter noe annet.

Relaterte saker
→ (+) Slik jobbet DNB-lobbyen mot kundeutbytte i sparebankene
→ (+) Sparebankene reagerer på DNBs lobbyarbeid: –Oppsiktsvekkende  
→ (+) Utvalgsleder om fjerning av kundeutbytte: – Visste at det er kontroversielt (Dagens Næringsliv)
→ (+) Staten er storeier i DNB: Nå skal departementet vurdere om konkurrentene skal fratas en viktig konkurransefordel
→ Slik konkluderer Sparebankutvalget: Vil sette en stopper for kundeutbytte
→ Hva skal vi med sparebankene? (Dagens Næringsliv)
→ Sparebankenes kunder bør fortsatt få utbytte (Dagens Næringsliv)

MOBILE LOMMEBØKER

Foreløpig har Wero flere brukere enn transaksjoner

Hva er saken? Wero, storsatsingen på å lage en europeisk mobil lommebok, har nå hatt en hel høst på seg å vokse, etter lanseringen i sommer.

I forbindelse med at Belgia sist uke ble tredje land på listen, etter Tyskland og Frankrike, synes eierne i bankkonsortiet European Payment Initiative, EPI, at det var på tide å komme med en oppdatering om utviklingen for det som skal bli en Vipps-lignende lommebok.

Og joda, veksten i brukermassen er ikke så aller verst. På under et halvår har Wero fått registrert 14 millioner brukere. Dermed har de allerede passert Vipps Mobilepay, som har rundt 12 millioner.

Antallet vil dessuten vokse betraktelig fremover. Denne uken blir Postbank, en av Tysklands største banker målt i antall kunder, lagt til, og på nyåret blir Deutsche Bank også en del av Wero-familien. Den største veksten i kunder vil imidlertid komme fra Frankrike. Der er det bestemt at betalingsløsningen Paylib, som i dag har 35 millioner registrerte brukere, skal legges ned og brukerne bli overført til Wero.

«Etter en gradvis lansering i tre europeiske land, kan vi nå fokusere på å øke markedspenetrasjonen gjennom å legge til flere banker og tjenester. Samtidig ønsker vi å samarbeide med kjøpmenn og deres leverandører for å gjøre Wero tilgjengelig som betalingsalternativ i butikk så raskt som mulig», uttalte EPI-sjefen Martina Weimert i forbindelse med talloppdateringen.

Ifølge EPI pågår det samtaler med flere banker, som ønsker å bli en del av prosjektet. 16 banker var med fra starten. I dag lister hjemmesiden til Wero faktisk 31 banker som har sagt ja til å være med.

Med tanke på at kundemassen bare i EPIs 16 eierbanker tilsvarer rundt 75 prosent av alle bankkunder i de tre landene Wero hittil er lansert i, burde det ikke være umulig for Wero å kunne komme opp noe som ligner Vipps-nivå når det gjelder brukere som andel av den totale befolkningen.

Hvorfor er dette interessant? Sterk kundevekst er vel og bra, men alene er det ikke nok til å skape en suksess. Det må litt mer til. Og på noen andre områder går utviklingen til Wero langt fra like raskt.

Per i dag er konto-til-kontobetalinger, basert på telefonnummer i stedet for kontonummer, den eneste tjenesten som tilbys.

Går alt etter planen skal betalinger med QR-kode komme i 2025. Etter det FinShift forstår vil det inkludere både loppemarkedsbetalingen som Vipps har hatt i mange år og butikkvarianten som man har samarbeidet med Rema 1000 om. Mulighet for å administrere abonnementer skal også være et av målene.

I 2026 skal så kontaktløs betaling i butikk, utsatt betaling, lojalitetsprogrammer og deling av utgifter være tjenester som blir lagt til.

Om vi fortsetter sammenligningene med Vipps Mobilpay vil det ta ytterligere et par år før Wero har et produkttilbud som er på samme nivå. Med ett unntak. Weros konto-til-kontobetalinger har vært grensekryssende omtrent like lenge som det har vært i Vipps.

Samtidig som antallet brukere ble presentert, kunne EPI også fortelle at det var gjennomført åtte millioner transaksjoner i Wero-systemet siden starten. Med over 14 millioner registrerte brukere blir det litt over en halv transaksjon per person.

Om vi tar enda en sammenligning med Vipps Mobilepay, blir det faktisk et nesten latterlig lavt tall.

I tredje kvartal gjennomførte Vipps Mobilepay 327 millioner transaksjoner. Det er litt over 27 betalinger per person.

Nå finnes det faktisk en enkel forklaring til at Wero-aktiviteten er lav. Noe som EPI-ledelsen foretrekker å snakke om med veldig små bokstaver.

Prøver du å laste ned en Wero-app i App Store, er det eneste du finner et tysk nettapotek og en tyrkisk nettbutikk for tech-produkter.

Søker man videre på hjemmesiden deres, står det fortsatt «coming soon» om appen deres. Så hvordan har det da blitt gjennomført noen transaksjoner i det hele tatt? Det viser at kundene kan registrere seg som Wero-bruker om banken deres tilbyr det. Deretter er mulig å sende penger til en venn via bankens nettsider eller mobilapp.

Hva er konsekvensen? Det finnes nok ikke noen anledning til å betvile at Wero har potensial til å kunne bli en seriøs europeisk lommebokkonkurrent etter hvert. Det finnes litt for mange storbanker fra Tyskland, Frankrike og Benelux bak prosjektet til at det ikke skulle skje.

Den dagen ligger imidlertid et stykke frem i tid.

Med en ulansert app og vennebetalinger som eneste tjeneste er jo Wero stort sett der Vipps var i 2015.

Relaterte saker
→ EPI-lommeboken Wero har fått 14 millioner kunder (Finextra)
→ EPI lanserer Wero i Frankrike (Société Générale pressemelding)
→ (FinShift) Wero vil være alternativ til både Vipps og Visa
→ Decoding the European Mobile Wallet Evolution (Rapport Visa)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Sparebanken Norge eller Sparebank 1 Norge? Patentstyret mener vare­merkene vil oppfattes ulikt
→ (+) Etaten har løsningen som hjelper bankene med å rapportere bærekraft – men departementet drøyer
→ (+) Ønsker at myndighetene strammer til: – I verste fall kan vi pålegge kundene våre unødvendige investeringer
→ KLP Banken inn i Skatteetatens krim-samarbeid
→ Kron på topp og DNB på bunn i ny kundeundersøkelse
→ Konkurransetilsynet gir grønt lys for Sparebanken Norge-fusjonen
→ Fusjonen ferdig: Nå er Kron historie
→ (+) Det svenske influencer-oppkjøpet til Stack X Me satt på pause: – Ikke kjempegod stemning
→ (+) Professor i ledelse oppfordrer til mer «symbolsk ledelse» i DNB: – Vil råde administrerende direktør til å vise at hun er tilgjengelig
→ Ansatt i DNB siktet for grovt underslag
→ Blir største eier i Heder Bank: – Det er alltid risiko med investeringer
→ Heder Bank overtar utlånene og innskuddene til Vestbo
→ (+) Lanserte grensekryssende utlånstjeneste: – Banqsoft sin ambisjon er å utfordre
→ (+) Ny metode fra Norges Bank: Bankene må sette av mer til tap fremover
→ (+) DNB starter helsetech-akselerator: – Et av målene er å få frem noen vinnere
→ (+) Tas det nok etiske hensyn med KI? – Overhodet ikke, sier Norges eneste med doktorgrad i emnet

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?