Onsdag 03.05.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Festivalfiksere

2. Mulig valutakrangel

3. Innskuddvekst

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

KONFERANSE

Festival ga mersmak

Hva er saken? NCE Finance Innovation har avholdt Norway Fintech Festival for første gang. Nesten 400 besøkende fikk servert rundt 60 taler, presentasjoner, dypdykk og sofasamtaler på Media City Bergen.

Det var betydelig flere enn det Bent Gjendem & Co hadde håpet og budsjettert for. Da Shifter snakket med arrangørene i januar var målet 250 besøkere.

Det var heller ikke bare norske fintech-hoder som var på plass. De siste ukene før arrangementet fant sted, trillet det plutselig stadig flere påmeldinger inn fra utlandet. Ikke bare Sverige og Danmark, men også utenfor Norden.

For eksempel klarte man å sikre seg en aldri så liten verdenspremiere fra det amerikanske selskapet Katmai, som etter tre år i «stealth mode» valgte Bergen som første sted for å presentere løsningen sin fra scenen. Det til tross for at man samme uke ble omtalt av blant andre Fast Company.

Hvorfor lyktes de? Målet til Bent Gjendem og kollegene hans i Finance Innovation, var ifølge sjefen selv «å ha en skikkelig garasjefest der fintech-nerder kan møtes for å snakke sammen - og ikke bare lytte til interessante foredrag.»

Og at det ble vel så mye snakking som lytting, kan FinShift skrive under på. Ambisjonen om å skape en uformell atmosfære der folk ikke bare snakket med kjente ansikter, lyktes over all forventning.

En tysk besøkende som kjenner nordiske fintech-arrangement godt, mente at den norske fintech-festivalen var både hyggeligere og mer intim enn sine mer etablerte konkurrenter i København og Stockholm.

En danske FinShift møtte i taxi-køen på vei til flyplassen hadde bare godord å komme med. Det eneste han manglet, var en app for å knytte kontakt. Det var for slitsomt å gå rundt å finne rett person gjennom å lese på skiltene til folk.

Til og med partyelementet med Lars Vaular-konsert ble vellykket. Det var tilnærmet normalt konsert-trykk på Kulturhuset i Bergen, og flere kjente fintech-profiler ble sett helt foran ved scenen.

Hva er konsekvensen? Norway Fintech Festival kommer tilbake neste år. Det er allerede klart. Dato er bestemt og da har man sørget for å unngå den kanskje største ulempen med årets festival - at den delvis overlappet med Startup Extreme.

Relaterte saker

→  Klar for fintech-fest i Bergen
→ (+) Tror verdsettelsene i fintech har endret seg for alltid
→ (+) Ser på alle nye reguleringer som en forretningsmulighet
→ (+) To ting som må til for å ta nordisk fintech ut i Europa
→ (+) Mener insentivene for fornyelse i finans forsvinner

REGULERING

Kan valutakrangel ha bidratt til å senke P27?

Hva er saken? Hvorfor gikk prestisjeprosjektet P27 ad undas? Hvorfor klarte ikke seks av Nordens største banker å få et prosjekt de satset mange hundre millioner på, til å bli levedyktig?

I forrige uke lanserte FinShift to årsaker som kan har bidratt til fiaskoen. Det ene var problemer med å leve opp til kravene som ble stilt av Finansinspektionen. Det andre var lang utviklingstid, som gjorde at tiden og den teknologiske utviklingen løp fra satsingen.

Under Norway Fintech Festival fikk FinShift servert et tredje punkt av en person med god kunnskap om prosjektet. Det gikk enkelt og greit ut på at eierbankene og P27 ikke klarte å bli enige om hvor kontrollen over inntektene fra valutatransaksjonene i de grensekryssende betalingene skulle ligge - hos P27 eller hos eierbankene.

Hvorfor er dette interessant? Det er et langt fra ukjent faktum at valutahandel er en god inntektskilde for storbankene. Da Shifter intervjuet gründer Anders Nicolai Bakke i fintech-utfordreren Just Technologies for halvannet år siden sa han:

– Valuta er i prinsippet den siste cash-kua bankene har igjen. Den kan de ha fordi de sitter med et informasjonsovertak på kundene, og når en part har mer informasjon enn den andre, er det alltid er fare for at den fordelen utnyttes.

Selskapets egne beregninger hadde kommet frem til at de store nordiske bankene samlet kunne ha inntekter på mellom seks og ti milliarder kroner årlig på valutahandel.

I det perspektivet er det ikke vanskelig å se at valutaspørsmålet også kan ha bidratt til at eierbankene bak P27 ikke kunne komme til enighet. Milliardinntekter som plutselig skal bokføres et annet sted, høres ut som potensielt konfliktmateriale.

Hva er konsekvensen? Dette er som sagt en spekulasjon, men likhetene med de angivelige årsakene bak forrige ukes andre fiasko for nordisk storbanksamarbeid, KYC-prosjektet Invidem, er ikke ubetydelige.

En person med innsyn i Invidem-satsingen forklarte for Dagens Industri at «alle prøvde å se til at sluttproduktet inneholdt noen små variasjoner, som gjorde at akkurat deres bank fikk noen fordeler som var litt bedre enn de andres».

Som FinShift var inne på i forrige uke: den nordiske samarbeidsånden har ikke hatt sine beste uker.

Relaterte saker:

→ DNB sparte 100 millioner på å droppe samarbeidet med de nordiske naboene - nå ligger betalingsdrømmen i grus
→ (+) Storbankene kalt til krisemøte etter P27-fiasko (Dagens Industri)
→ (+) Just vil åpne opp verdens valutahandel – har allerede spart Aker for millionbeløp
→  (+) Ny fiasko for storbankene - enda et prosjekt havarerer (Dagens Industri)
→ Uten lisens - ingen suksess (FinShift)

SPARING

Fikk milliarder inn på konto på bare noen dager

Hva er saken? Apple lanserte som kjent en sparekonto med usedvanlig høy rente for noen uker siden. 4,15 prosent var langt, langt bedre enn hva en normal amerikansk bank tilbyr. Den gjennomsnittlige innskuddsrenten i USA er på 0,37 prosent. At renten gjelder for innskudd opptil innskuddsgarantigrensen på 250.000 dollar, gjør ikke tilbudet dårligere.

Hvordan ble så dette mottatt av amerikanerne? Ganske så bra, må man si.

Ifølge Forbes ble det på lanseringsdagen satt inn nesten 400 millioner dollar, nesten 4,3 milliarder kroner. Etter dag fire hadde kundene plassert nesten én milliard dollar hos tech-giganten. Og etter den første uken var det blitt åpnet nesten 240.000 sparekontoer.

Hvorfor er dette interessant? Det finnes for all del flere amerikanske nisjebanker som tilbyr enda høyere renter, men eksempelvis Goldman Sachs, som er Apples bankpartner på sparekontotilbudet, klarer ikke å matche Apple. Marcus, som er Goldman Sachs forbrukerrettede merkevare i USA, tilbyr på det beste 3,9 prosents rente.

Vanlige banker er heller ikke i nærheten av å ha den samme lojale og gigantiske kundebasen som Apple, eller den sømløse integrasjonen mellom produkt og telefon.

En forutsetning for å få å sparekonto, er at du er Apple Card-kunde. Det var det 6,7 millioner av allerede for et år siden. Så det er fortsatt ganske mange kortbrukere som kan lokkes til å åpne sparekonto.

Og Apple Card-kunde kan du bare bli om du har lommeboken Apple Pay, som igjen krever en Iphone. Ifølge Statista-tall fra 2022, fantes det rundt 125 millioner Iphone-brukere i USA. Det er nær halvparten av det amerikanske mobilmarkedet. Så vekstpotensialet kan lugnt sies å være enormt.

Apples lansering kommer også samtidig som mange amerikanske banker sliter med å beholde innskuddene sine.

Silicon Valley Bank-kollapsen var i høy grad en konsekvens av at mange gründerkunder prøvde å ta ut bedriftens sparepenger, særlig den delen over innskuddsgarantien på 250.000 dollar.

Det samme var tilfelle i First Republic Bank, som kastet kortene i helgen. Tirsdag forrige uke meldte banken at den mistet over 100 milliarder dollar i innskudd da SVB-stormen traff USA. Det var i prinsippet halvparten av alt innskudd, og dermed var det game over.

Hva er konsekvensen? Apple kan på ingen måte regnes som en finansiell storspiller enda. Selv om nesten én milliard dollar i innskudd på noen dager er imponerende, er eiendelene til de største bankene fortsatt veldig mye større.

De to havarerte bankene, SVB og First Republic, hadde begge cirka 200 milliarder dollar eller mer i innskudd før kollapsen, uten å være på topp ti.

Redde bankkunder som leter etter et sikkert sted å plassere pengene, blir imidlertid ikke borte. Det vil heller ikke trenden med store uttak fra bankene. At mange da kan se til Apples tilbud med høyre renter og et brukervennlig mobilbank-konsept, er ikke usannsynlig.

Samtidig kan man tenke seg at Apple trår det markedet ganske så forsiktig. En altfor rask vekst som bank-lignende aktør, kan vekke konkurransemyndighetenes interesse. EU kjemper mot Apple på flere fronter, der man mener Apple misbruker sin markedsmakt.

Det er ikke vanskelig å se for seg at amerikanske tilsynsmyndigheter vil komme på banen om Apples høyrentekontoer blir så populære at de risikerer å påvirke den finansielle stabiliteten.

Relaterte saker

→ Nesten én milliard dollar satt inn på Apples nye sparekonto i løpet av fire dager (Forbes)
→ (+) Kan Apple virkelig hjelpe til å løse bankbransjen utfordringer? (Financial Times)
→ Hvorfor Apple Card fortsatt er mitt favorittkort i 2023 (digitaltrends)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Fintech-hodenes beste ChatGPT-tips
→ Kjempesmell for Lunar – tapte 2,3 milliarder kroner i fjor
→ (+) Den nye Lunar-sjefen i Norge restarter bedriftsbanken og senker prisene
→ Klarna satser hardt på AI og gjenbruk i globalt vårslipp
→ På investerings­raid i web3-universet
→ (Innlegg) «Tre krav for at kunstig intelligens ikke skal ødelegge tilliten til bankene»
→ «Vipps for Afrika» henter 22 millioner kroner
→ Norsk Crowdfunding Forening og Fintech Norway slår seg sammen (E24)
→ Vibeke Hansen Lewin: – Det blir en spennende tid å være en del av Gjensidige (FinansWatch)
→ Klarna-sjefens investeringsselskap satser millioner i Open AI (Breakit)
→ Stripe hjelper Microsoft å tilby betaling i Teams (Finextra)
→ NextGen Nordics: Grensekryssende betalinger er et politisk våpen (Finextra)
 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?