Onsdag 03.04.2024

Nå venter Sbankens tøffeste kamp | Eika overrasker | Neobank-fiasko for Schibsted

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

Godmorgen. FinShift er tilbake etter en litt forlenget påskeopphold.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

Jörgen Skjelsbæk

Journalist i BankShift


I dagens utgave får du lese mer om:

1. Sbanken-utfordring

2. Eika-overraskelse

3. Schibsted-fiasko

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BANKKONSEPT

Nå begynner den virkelige jobben for Sbanken

Sbanken-leder Øyvind Thomassen. Foto: Sebastian Holsen

Hva er saken? – Vi har lest lenge på denne eksamen, så vi er veldig klare for å levere, sa Nicolai Rygh, teknologisjef for privatmarkedet i DNB i forkant av den store flyttingen av Sbanken over til DNBs teknologiske plattform.

Da de første Sbanken-kundene logget inn på den nye appen tidlig på langfredagsmorgenen, kunne de konstatere at Rygh og de rundt 500 medarbeiderne som jobbet med migrasjonen, hadde bestått eksamen.

Appen var på plass og mesteparten av funksjonaliteten var på plass i ny drakt.

Riktignok gikk ikke alt helt smertefritt. Bare et par timer etter at Sbanken ble stengt ned på tirsdagen i påskeuken, oppsto det problemer for kunder som prøvde å betale med Visa-delen av bankkonseptets kombikort. Siden Visa også brukes ved betalinger med Vipps, ble også den betalingsmuligheten påvirket. Betalinger med BankAxept var derimot ikke berørt.

Selv om forstyrrelsene ikke varte veldig lenge, var det selvfølgelig ergerlig for Sbanken, som hadde lovet at nettopp betalinger med kort og Vipps skulle fungere gjennom påsken. Etter det FinShift skjønner var feilen ikke direkte koblet til migrasjonsprosessen, men oppsto i den reserveløsning som skulle sikre at kortbetalingene skulle fungere.

Hvorfor er det interessant? Flyttingen av Sbanken inn i DNBs systemer setter på mange måter punktum for prosessen som ble påbegynt for to år og 11,5 måneder siden, da DNB meldte at man ønsket å kjøpe utfordrerbanken.

Det har vært nesten tre år med kontinuerlig turbulens. Først avfeide DNBs daværende finansdirektør Ottar Ertzeid at merkevaren Sbanken skulle videreføres, men så skulle navnet leve videre likevel. Deretter sa Konkurransetilsynet nei til fusjonen, før Konkurransklagenemnda sa ja, og slik har det fortsatt.

I løpet av den tiden har Sbanken mistet posisjonen som den desidert best likte banken i Norge, og endt opp i en situasjon der omtrent hver nyhet blir mottatt med stor skepsis blant de mer høylytte kundene.

Den siste beskjeden om ny app og nedleggelse av nettbanken, ser ut til blitt tatt imot ekstra dårlig av sparekundene i Sbanken. I månedsskiftet februar/mars måtte DNB innrømme at Sbanken på to måneder hadde mistet flere sparekunder enn hva bankkonseptet gjorde i hele 2023. Minst 2000 sparekunder hadde da hoppet av, noe som førte til at nye forespørsler om flytting av aksjesparkonti ble satt på pause inntil migrasjonsprosessen var unnagjort.

Hvorvidt Sbanken nå kan vente seg en ny bølge av kunder med oppdemmet flyttebehov de kommende ukene, gjenstår å se.

Hva er konsekvensen? Med en ny app på plass, begynner nå den betydelig mer vanskelige jobben med å gjenoppbygge forholdet til kundene.

For «Mr. Sbanken», Øyvind Thomassen, vil det med stor sannsynlighet bli den tøffeste reisen helt siden starten i april 2000. Det virket han klar over i et intervju med E24 tidligere i vinter.

– Kundetilfredshet er det viktigste for meg. Internt har jeg sagt at for meg er dette så viktig at jeg ikke kommer til å klippe håret mitt før vi er tilbake på tronen og har de mest fornøyde bankkundene i Norge, sa Thommassen da.

Så hvordan ser veien dit ut? I påskens intervju med BankShift, sier Thomassen:

– Sbanken skal drives etter samme prinsipper som før fusjonen. Vi skal være en bank som leverer hverdagsbank, boliglån og sparing til kunder som ønsker selvbetjente løsninger. Samtidig skal vi være en bank som er en rebell på kundenes vegne.

Hvordan han har tenkt seg å ta tilbake rebell-tittelen fra konseptkonkurrenten Bulder, er han foreløpig ikke like åpen om.

– Jeg har noen gode ideer, men jeg vil ikke offentligjøre dem helt enda.

Med tanke på tidligere suksesser, skal man ikke utelukke at Sbanken kan bli en kundefavoritt igjen.

At Sbanken nå er blitt en rendyrket mobilbank, trenger ikke å være et hinder for å lykkes med den oppgaven. Særlig ettersom Sbanken-kundene får beholde dagligbank og sparing i én app.

Så spørs om om den appen, som har store likheter med DNBs egen bankapp, men med en nesten bankshiftsk lilla fargepalett, er nok for å gjøre Sbanken-brukerne happy. Det vil de kommende månedene vise.

At kundene allerede første vanlige bankdag møttes av beskjeden «transaksjoner og spareløsningen i appen er dessverre nede for øyeblikket. Vi jobber å få løsingen opp fortest mulig», var ikke det den beste starten for å gjenoppbygge tilliten.

BETALING

Eika-bankene «ringer» inn nye betalingsmåter

Tapster tilbyr kontaktløs betaling med en rekke dingser, som for eksempel en ring. Foto: Tapster/Presse

Hva er saken? Eika-alliansen legger planene for en mer kortfri betalingsfremtid, og går lenger enn de fleste.

Et samarbeid med de to svenske tech-selskapene Fidesmo og Tapster har gjort at alle Eika-bankene nå kan tilby sine kunder ikke bare å droppe debet- eller kredittkortet, men faktisk også mobiltelefonen og smartklokken.

Fidesmo jobber med trådløs betalings- og adgangsteknologi, mens Tapster bygger inn løsningene i utstyr som ikke trenger å lades.

Dermed vil det nå bli mulig å betale med ringer, armbånd eller nøkkelringer.

– Vi så etter et alternativ for plastkortet for den kundegruppen som synes det er spennende med nye ting. Samtidig gjenbruker vi en teknisk plattform som vi blant annet bruker til Google Pay, sier Sverre Skagestad, fagsjef kort og betaling i Eika til BankShift.

Hvorfor er dette interessant? At betalingskort i plast er på vei ut, er det fleste enige i.

Når Vipps etter hvert får laget sin konkurrerende Apple Pay-løsning, er det ventet at de store norske bankene gir opp sin Apple-motstand, og at norske betalingsvaner da raskt vil endres.

Men det som nesten alle ser for seg, er å gå fra kort til telefon – eller kanskje klokke – neppe hele veien til ring eller armbånd.

At det er Eika-alliansen, som etter det FinShift kjenner til blir først i Norge med å tilby slike litt mer ekstreme betalingsformer, er litt gøy. Bankalliansen har ikke akkurat rykte på seg for å ligge i den teknologiske frontlinjen.

For eksempel kom Eika klart sist da Cicero Consulting for noen år siden gjennomførte den første skikkelige testen av norske mobilbanker. Riktignok har alliansen siden gjennomført en totalrenovering av løsningen.

Hva er konsekvensen? Det er vanskelig å se for seg at ting uten skjerm vil kunne bli noe annet enn et nisjeprodukt når det kommer til betaling.

– Det er nok svært få som vil gå til innkjøp av en smartring på grunn av betalingsfunksjonen, men de senere årene har smarte ringer blitt et populært alternativ for helse- og søvnovervåkning. For de som allerede benytter dette, vil betaling være et tilleggsgode som kan være aktuelt for noen, sier Petter Solerød, analyseansvarlig i Cicero Consulting til BankShift.

Skagestad i Eika har heller ingen forventning om noen umiddelbar suksess for nisjesatsingen.

– Foreløpig er dette ingen kioskvelter, men et supplement, sier han.

FINTECH

Neobank-fiasko for Schibsted

Jonas Hultin, gründer og daglig leder i Rocker. Foto: Rocker

Hva er saken? Det svenske fintech-selskapet Rocker startet livet som forbrukslånstilbyderen Bynk, av tre gründere med bakgrunn fra Lendo.

Under pandemien hadde ambisjonene vokst. Målet var å bli et svensk svar på Revolut, Lunar eller tyske N26. En neobank-app som kunne gi kundene en mulighet å få oversikt over sin økonomi, åpne sparekonto, låne penger, få kredittkort og gjennomføre betalinger, men uten å være en fullverdig bank.

Høsten 2021 skulle det hele krones med en børsnotering med en verdsettelse av selskapet på rett under 1,5 milliarder svenske kroner. I forbindelse med noteringen skulle Rocker hente 200 millioner kroner. De to største eierne, Schibsted og svenske LMK Venture Partners, hadde garantert å tegne seg for halvparten.

Bare dager før noteringen falt hele satsingen sammen. Storeier Schibsted, som da eide omtrent en tredjedel av selskapet, forsikret imidlertid at støtten til selskapet var uendret.

«Vi tror Rocker har alle muligheter til å nå sine mål og ser frem imot å sammen drive veksten innen alle forretningsområdet: Rocker You, Rocker Pay og Rocker Buddy både i Sverige og ellers i Europa», sa Richard Sandenskog, investeringsansvarlig i Schibsted i oktober 2021.

Like imponert var ikke Breakit-kommentator Olle Aronsson i forsøket på å notere Rocker:

«Det går bare an å spekulere i hvorfor Schibsted og stiftelsen LMK satte sitt gode rykte på spill gjennom å prøve. En suksessrik notering hadde krevd et overopphetet marked som kaster seg over alt som blir kalt tech. Nå har eierne tatt inn over seg feiltrinnet. I den situasjonen er en kansellert notering den eneste kloke beslutningen».

Omtrent et år senere kunne den svenske avisen Realtid i en serie artikler avsløre hvordan svenske bilhandlere brukte Rocker for å komme seg rundt strengere låneregler hos Santander, noe som førte til at samarbeidet mellom selskapene gikk i oppløsning og Rocker ble nødt til å si opp folk.

Utpå våren i fjor begynte ryktene å svirre om at Schibsted og LMK ville komme seg ut av Rocker, men den gang nektet begge to for det.

Nå er salget til sist blitt et faktum likevel. I påskeuken ble det sendt ut en pressmelding om at Rocker var blitt kjøpt av Nordiska Kreditmarknadsaktiebolaget. Nordiska er et banking-as-a-service-selskap som i flere år har bidratt med teknologiske løsninger til Rocker. Selskapet tilbyr nordiske bedrifter alt fra lån til forbrukere og bedrifter til “embedded finance”-løsninger.

Ifølge Realtid kostet Rocker en slikk og ingenting.

«Ifølge Schibsted skulle Rocker legges ned, men Nordiska fikk kjøpe selskapet til vrakpris. Null verdi. Alt er borte», sa en kilde til Realtid.

Breakit skriver at Rocker siden starten hentet totalt 764 millioner kroner i risikokapital. Hvor mye Schibsted har bidratt med er ikke kjent, men med tanke på at man har vært en av de to storeierne, er det ikke usannsynlig at det handler om et tresifret millionbeløp.

Hvorfor er dette interessant? Rocker har befunnet seg i den ytterste periferien av nordiske fintech-selskaper som FinShift har prøvd å følge med på. Utover det faktum at Schibsted har vært tungt inne på eiersiden, har Rocker ikke hatt noen koblinger til det norske markedet.

Muligens er det etterpåklokskap, men Rocker har også fremstått som et eksempel på et av kanskje litt for mange fintech-selskaper som har klart å bygge en kul tekniske løsninger, lovet gull og grønne skoger, men har vært på konstant jakt etter en fungerende forretningsmodell.

I 2020 omsatte Rocker for 89 millioner kroner og fikk et tap på 73 millioner. Året etter, da man prøvde seg på børsnotering, endte det med et tap på 118 millioner etter en omsetning på 82 millioner.

I 2022 fikk så selskapet til sist fart på omsetningen, som endte på 296 millioner. Men underskuddene vedvarte og vokste. Resultatet det året ble et minus på hele 130 millioner kroner.

Selskapet som tar over Rocker, er rake motsetningen. Nordiska er nemlig en skikkelig lønnsom fintech. De siste to årene har selskapet omsatt for over 600 millioner kroner og fått et overskudd på 230 millioner.

Hva er konsekvensen? Skjebnen til Rocker vil med stor sannsynlighet ramme flere fintech-selskaper i løpet av året. Ikke bare i Sverige, men også i Norge.

Det er nå omtrent to år siden fintech-ballongen sakte begynte å lekke. Egentlig er det overraskende få selskaper som har måttet gi opp så langt. Evnen til å overleve har vært ganske så imponerende på mange måter.

For de selskaper som fortsatt har de samme store underskuddene som Rocker, tror FinShift imidlertid er sanden i timeglasset renner ut før året er omme.

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?