Onsdag 02.08.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Eple-løsninger på Vipps-vis

2. Derfor ligger Bank-id foran BankID

3. Motsatsen til BNPL

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

LOMMEBOK

Skal Vipps gjøre som Apple?

Hva er saken? Vipps er midt oppi fusjonsarbeidet med Mobilepay. Det koster penger. Da resultatet for 2022 ble presentert rett før sommeren, viste det et tap på 342,2 millioner kroner. Det er det største tapet i løpet av et år for selskapet.

Vipps-sjef Rune Garborg var tydelig på at noen umiddelbar resultatforbedring ikke er å vente. 2023 vil preges av arbeidet med å konsolidere Vipps og Mobilepay til et selskap og få på plass én teknologisk plattform. En jobb som vil bidra til at «kostnadssiden vil være krevende også i år», ifølge Garborg.

Store minus på bunnlinjen og avviklingen av noen mislykkede satsinger (mobiltelefoni og QR-koder i betalingsterminaler) har imidlertid ikke lagt noen demper på selskapets evne til å teste ut nye ideer.

I juni ble det kjent at Vipps satser stort på å bli samlestedet for de store butikkjedenes kundeklubber. Et pilotprosjekt sammen med Stormberg viste at andelen mennesker som fullførte påmeldingen hos kundeklubbene gikk fra 30 til 90 prosent etter at Vipps Logg inn ble tatt i bruk.

Piloten viste også at den som velger å bli medlem i stor grad også velger Vipps som betalingsmiddel. Det betyr at Vipps kan ha funnet en måte å fortsatt spille en rolle som betalingsalternativ i fysiske butikker til tross for at forsøket med QR-koder ikke lyktes.

– Identifiseringen med Vipps ID-løsning i kombinasjon med betalingsløsningen, tror vi kommer til å oppnå en høy vekst, sier Garborg.

Hvorfor er det interessant? Det å legge til rette for butikkene er Vipps Mobilepays viktigste prioritet. Det er ikke så rart, det er tross alt derfra inntektene som en gang i fremtiden skal gjøre selskapet lønnsomt, vil komme. I dag bidrar omtrent halvparten av alle transaksjoner i Vipps-appen med inntekter til Vipps, og den har økt raskt de siste årene.

Helt siden fusjonen ble kjent har Garborg poengtert vekten av å få på plass én teknologisk plattform for selskapet. Da vil de store nordiske kjedene bare trenge et integrasjonspunkt mot Vipps. Det vil spare tid og penger.

Et annet viktig spor et å få på plass en komplett checkout-løsning. Vipps’ eget alternativ har vært klart en god stund, men har manglet muligheten for utsatt betaling. Også der har Rune Garborg vært klokkeklar, en checkout uten BNPL-løsning er sjanseløs.

Dette punktet er fortsatt ikke helt avklart. Den første søknaden til Finanstilsynet fikk nemlig nei i fjor.

– Det er ikke tilstrekkelig å være et betalingsforetak for å kunne tilby en betalingsutsettelse på 14-30 dager, eller en oppsplitting av betalingen som det er det produktet vi ønsker å tilby markedet, forklarte Garborg.

Nå har Vipps Mobilepay levert en ny søknad for å bli godkjent som finansforetak.

Om vi forutsetter at den søknaden får en positiv behandling og legger til nevnte kundeklubbsatsing som et element, mener FinShift at det er mulig å begynne å se konturene av en fremtidig Vipps-app, som kan bli veldig spennende.

Hva er mulighetene? Det kan være at FinShift har hatt tid å til å trekke tankerekkene litt for langt i løpet av sommeren, men slik vi ser det peker ledetrådene faktisk mot noe som kan minne en god del om de finansielle elementene i lommeboken som «erkefienden» Apple tilbyr sine kunder i USA.

Om vi begynner med utsatt betaling. Apple lanserte Apple Pay Later i fjor sommer. Dermed kan Apple-brukerne søke om å dele opp betalingen av et kjøp direkte i lommeboken. Selv om Vipps og Garborg først og fremst har snakket om utsatt betaling i checkout-løsningen som skal selges inn til butikkene, er det nærliggende å tro at muligheten til å skyve på eller dele opp en betaling skal være en del av det å betale med Vipps også.

Satsingen på kundeklubber eller lojalitetsprogram er noe du også finner i Apples lommebok. Også her er veien kort til å se for seg at Vipps planlegger å tilby en måte der brukeren i betalingsøyeblikket både kan ta imot og ta i bruk belønninger og bonuser fra butikkene de er medlemmer hos.

Relaterte saker

→ Milliardtapet og veien mot lønnsomhet, nei til «betal senere»-tjeneste, reklame i appen, og comeback i butikk
→ (+) Snart kan du vippse til Sverige
→ (+) Etter lang tids hemmelighold går Vipps endelig ut med egen verdsettelse
→ Nå skal Vipps bli samlested for butikkenes kundeklubber
 

IDENTIFISERING

Svensk Bank-id leder an med nye funksjoner

Hva er saken? I midten av juni lanserte Bank-id i Sverige digitale ID-kort for alle svensker med gyldig pass eller nasjonalt ID-kort.

Det var åpenbart noe mange svensker hadde ventet på. I løpet av en drøy måned har over 700.000 av de 8,4 millioner Bank-id-brukerne i Sverige aktivert sitt digitale ID-kort.

Som alltid med slike lanseringer er bruksområdet begrenset i begynnelsen. Postnord og DHL var raskt ute med å akseptere løsningen som en måte å identifisere seg på ved utlevering av pakker. I løpet av høsten tilkommer blant annet Systembolaget, blant stedene der mobilen kan brukes for å bevise at kunden er over 20 år.

På sikt ser Bank-id for seg at den digitale legitimasjonen skal kunne brukes til alt fra å hente ut legemidler som å gjennomføre banktransaksjoner.

– Vi håper selvfølgelig at svenske bedrifter og myndigheter skal akseptere digitale ID-kort. Vi ser jo at det mer og mer er på vei å erstatte fysiske dokumenter i hverdagen, sier Petter Dahl, e-legitimasjonsekspert på Bank-id til Dagens Industri.

Som bildet over viser, minner det digitale ID-kortet det i stor grad om hvordan førerkortet blir presentert i app-format i Norge, med QR-kode for kontroll av at kortet er ekte.

Forskjellen er at det norske førerkort formelt sett ikke regnes som gyldig legitimasjon med mer man blir stoppet i en trafikkontroll.

På den andre siden sier den svenske Transportstyrelsen, som utsteder svenske førerkort, blankt nei til at den nye digitale legitimasjonen skulle kunne fungere som et komplement til det fysiske førerkort.

Hvorfor er dette interessant? Svensk Bank-id fortsetter å ligge noen skritt foran norsk BankID når det gjelder å legge til rette for brukerne.

Å bruke ansiktsgjenkjenning eller finger som identifisering i Bank-id-appen har svenskene kunnet gjøre siden 2018. I Norge er det først nå, en god bit ut i 2023 som tilsvarende mulighet har begynt å merkes. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til alle brukersteder har lagt til rette for innlogging eller betaling med FaceID.

At Norge ligger etter her, kommer jo av at man lenge holdt fast ved BankID på mobil og morsomme ordkombinasjoner i stedet for å satse stort på en app.

Etter at Shifter i fjor vinter kunne avsløre at BankID jobbet med en FaceID-løsning, økte interessen for å laste ned den norske appen betraktelig. I februar i fjor hadde omtrent 200.000 aktivert appen. I dag har over 1,8 millioner av de 4.4 millioner norske BankID-brukere tatt appen i bruk.

Hvorvidt norske BankID-kunder kan håpe på å få et digitalt ID-kort i appen og i så fall når, har det ikke vært mulig for FinShift å få svar på. Så vi tør nok å slå fast at det ikke blir med det første.

Hva er konsekvensen? I det lange løp, er det ikke sikkert at det svenske BankID-forspranget spiller noen større rolle.

EUs store digitale id-prosjekt EIDAS 2.0 og hva som nå til slutt blir sluttresultatet av det, vil uansett påvirke utformingen av en fremtidig e-legitimasjon i både Norge og Sverige.

Et hovedpoeng fra EU-hold, er at legitimasjonen må være tilgjengelig for absolutt alle i et land.

Da hjelper det ikke at BankID i begge land kan skryte av å ha nærmere 90 prosent av befolkningen innrullert i løsningen. I Sverige sier de at 99,2 prosent av alle mellom 18-65 år har Bank-id. De siste prosentene må også være med.

Så lenge bruken av BankID er avhengig av at man blir godkjent som kunde i en bank, er det ikke sikkert at det blir det langsiktige svaret på e-legitimasjon i nord.

Relaterte saker:

→ Bank-id lanserer digitalt id-kort på mandag (Dagens Industri)
→ Stor interesse for det nye digitale id-kortet - når 700.000 på en måned (Dagens Industri)

SHOPPING

Nå skal det spares først og kjøpes senere

Hva er saken? E-handelskjempen Zalando lanserte nylig tjenesten Save Now Buy Later for sine tyske kunder.

Ja, du leste riktig. I stedet for å shoppe først og betale senere som har vært det store inne e-handel de siste årene, skal kundene nå inspireres til å spare først og shoppe etterpå.

I stedet for å gjøre månedlige avbetalinger (vanligvis tre eller fire) er skal kundene nå gjøre månedlige innbetalinger og belønnes med en bonus når sparemålet er nådd. Zalando tilbyr nå en bonus på 10 prosent av det oppsparte beløpet.

Kundene kan spare mellom 100 og 1000 euro via 2-12 innbetalinger.

Bak lanseringen ligger en prosess som ikke kan være langt fra uoffisiell verdensrekord i «time to market» og som er blitt fortalt av internetworld.de.

I slutten av juni ble e-handelskonferansen K5 avholdt i Berlin. På plass var to ansatte, Lukas Schmitt og Nico Gemkow, fra venture-studioet Mantro Product Studio i München. Med seg hadde de en ide, en logo, en stabel visittkort og noen brosjyrer.

Selskapet Savrr, som nå står bak Zalando-satsingen, eksisterte ikke på det tidspunktet. Det fantes heller ikke et ferdig produkt å tilby potensielle kunder.

En papir-MVP kan imidlertid være nok for å vekke interesse. Zalando tente på ideen og halvveis ut i juli var kontrakt skrevet, ytterligere et par uker senere dukket sparemuligheten opp på hjemmesiden til den helt ferske startupen Savrr.

Det er nemlig Savrr som administrerer sparingen og setter inn penger på konto hos samarbeidspartneren Volksbank Mittweida. At alt kunne være på plass så raskt kommer av at Mantro har jobbet med fintech-prosjekter tidligere og hadde ferdig infrastruktur å bygge på.

– K5 var testen av konseptet. Fantes det en interesse for fordelene med SNBL. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger og i ukene som fulgte fikk vi muligheten å oppfylle drømmen vår med Zalando, sa Schmitt til Internetworld.

Hvorfor er dette interessant? En pandemi som gjorde at folk måtte sitte hjemme kombinert med ekstremt lav rente var den perfekte miksen for at BNPL eller utsatt betaling skulle bli en global hype.

Klarna hadde riktignok drevet med dette i mange år før pandemien, og internasjonalt hadde selskaper som Affirm og Afterpay gjort det samme, og i en kort periode var BNPL betalingsmåten fremfor alle andre. Så snart rentenivået begynte å skyte i været var moroa over. Da kom innsikten at BNPL faktisk er et kredittprodukt og med kreditt følger en risiko for tap. At en del mennesker hadde brukt muligheten til å handle over evne, bidro også til at myndigheter verden over ønsket å stramme inn et marked som i høy grad vært ganske så uregulert.

I så måte er det ikke så rart at et fenomen som SNBL dukker opp på markedet. Da Klarna endret på sine BNPL-vilkår for et par år siden, var selskapet beredt til å ta et tap for å minske avhengigheten av renteinntekter som følge av at kunde ikke betalte i tide. Da lanserte Klarna begrepet «bærekraftige betalinger». SNBL må vel sies å være selve essensen av det begrepet.

Selv om en e-handelskjempe som Zalando kan lansere tilbudet som en nyhet, er det ikke et nytt fenomen. I India, for eksempel, finnes det en rekke selskaper som tilbyr nettopp SNBL, helt enkelt fordi indere ikke er like tilbøyelige å ta i bruk kreditt, som folk i vesten.

På mange måter høres SNBL egentlig ut som det selskaper som Dreams og Spiff prøvde seg på for noen år tilbake – å få nordmenn til å sette opp sparemål for å realisere sine drømmer.

Det ble aldri noe lønnsom business ut av det. Kanskje var det slik at de manglet den inntektsmuligheten som Savrr ser for seg gjennom å koble sparingen direkte til en nettbutikk. Selskapet har som mål å ha skrevet avtaler med ti større netthandlere for året er omme.

Hva er konsekvensen? Sett med øynene til en nettbutikk er ambisjonen til et selskap som tilbyr SNBL omtrent det samme til som en BNPL-bedrift – å bidra til at kunden ikke faller fra når den virtuelle kundevognen skal tømmes.

I takt med at ulike former for utsatt betaling er blitt utsatt for kritikk, er det ikke umulig at en god del nettbutikker ønsker å tilby SNBL som et mer «ansvarlig» betalingsalternativ.

For kunder som kan la være å nyte av den umiddelbare dopamineffekten av å shoppe nå og vente med å betale, kan SNBL raskt fremstå som et lønnsomt alternativ.

Å sette av penger til et planlagt kjøp i noen måneder, og så få ti prosent ekstra å handle for, høres jo ut som en betydelig bedre deal enn å ha pengene i banken i samme periode.

At SNBL skulle kunne ta over for BNPL, er derimot lite sannsynlig. Til syvende og sist er det mer penger å tjene på kreditt enn på sparing.

Relaterte saker
→ Zalando lanserer på «spar nå, kjøp senere» (Ecommerce News)
→ Historien om startupen som ikke fantes, og som nå samarbeider med Zalando (internetworld.de)
→ Spar nå, kjøp senere: En ny forretningsmodell som vekker oppmerksomhet (Entrepreneur India)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ FundingPartner formidlet lån til QuickOrder for 15 millioner - over 1000 lånegivere kan bli rammet
→ Bostyrer i QuickOrder-konkursen: – Flere interessenter
QuickOrder konkurs
→ (+) 800 prosent økning i kunder før ferien: – Det er mange som trenger oss nå
→ Bulder tilbake på vekstsporet
→ Tjommi fikk med seg Petter Stordalen som investor - nå er de konkurs
→ (+) Ukjent «norsk» fintech tjener millioner og har både Visa og storbanker på kundelisten
→ Strise klar for internasjonal ekspansjon etter dobling i fjor
→ Kryptobørsen Firi tapte 68 millioner kroner i 2022
→ (+) Først i verden med å flytte avgjørende infrastruktur for bank og finans til skyen
→ (+) Grønt lys for folke­finansierte privatlån, men Perx tvinges likevel til å endre kurs
→ (+) Ny svensk Aprila-konkurrent sniker seg inn bakdøren til Norge
→ Norwegian og Strawberry inngår samarbeid om fordelsprogrammer
→ Aprila-konkurrent sikret egen bankkonsesjon
→ Robinhood kjøper kredittkort-startup for 95 millioner dollar
→ (+) Spense kapret mannen bak bilsatsingen til Finn, og går nå for rask internasjonal vekst
→ Spleis har passert milliarden og lanserer «sommerspleis»
→ Hedvig forlater Norge
→ Stacc kjøper nytt svensk selskap: «Prisen var ikke avskrekkende»
Ni betalingsstartups å holde øynene på ifølge investor (Sifted)
Revolut utvider med mulighet for å booke reiser og opplevelser i appen (Sifted)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

21