Onsdag 02.10.2024

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift, som på mange måter handler om nødvendige tiltak.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Treg saksbehandling

2. Mulige svindeltiltak

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BETALING

Dovendyrdepartementet

Hva er saken? I helgen varslet fondsforvalteren Alfred Berg at selskapet skal fusjonere sine norskregistrerte rentefond med tilsvarende fond i Sverige, og at norske aksjefond med stor sannsynlighet vil følge etter.

«Flyttingen er i hovedsak motivert av forskjeller i rammevilkårene for forvaltning av fond i Norge og Europa. Herunder at det i Norge ikke er tillatt hverken med akkumulerende andelsklasser eller valutasikrede andelsklasser», skriver Alfred Berg i en orientering til andelseiere.

Bernt S. Zakariassen, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening (VFF), er ikke overrasket og forteller til E24 at han lenge har advart Finansdepartementet om farene med ulik praksis mellom Norge og EU-land vi konkurrerer med.

Et konkret eksempel er særnorske regler når det gjelder valutasikring. Disse gjør at norske fond kun kan valutasikre hele fondet og ikke en enkelt andelsklasse. Dette som har ført til at flere norske fond, også før Alfred Bergs varslede utflytting, har blitt registrert i en annet EU/EØS-land, ifølge VFF-sjefen.

Nå skal han i møte med Finansdepartement for å diskutere saken, men tviler på at det finnes noe som kan endre på utflaggingen til Alfred Berg.

– Det er nok betydelig risiko for at toget er gått, i hvert fall for å få Alfred Berg til å reversere, sier Zachariassen til E24, men legger til:

– Men det kan påvirke andre som er i tilsvarende prosess, dersom det kommer nye politiske signaler om mer lydhørhet overfor bransjen.

Hvorfor er dette interessant? Zachariassen påpeker overfor E24 at foreningen i mange år har tatt opp flere konkrete saker med departementet uten at noe har skjedd.

– Alle saker som vi har tatt de senere årene har med få unntak blitt liggende i departementet, sier Zachariassen til E24.

– Jeg synes det er trist at man ikke lytter til legitime argumenter som vi har fremført, og at det må skje det som har skjedd, at fond flytter ut. Jeg skulle ønske at det ikke var slik det fungerte, sier VFF-sjefen.

Høres det kjent ut? Det beror i så fall at det ikke er første gang finansaktører klager på Finansdepartmentets sendrektighet.

Prakteksempelet er selvfølgelig departementets behandling av EU-forordningen som ligger til grunn for det nye folkefinansieringsregelverket.

Sist det var tema her i FinShift var rett før sommeren. Da hadde Finansdepartementet fortsatt ikke klart å sende over en proposisjon til Stortinget for godkjenning, selv om det hadde gått 2,5 år siden Verdipapirlovutvalget anbefalte en innføring av EU-forordningen i norsk lov.

– Det er en EU-forordning. Vi vet at den må implementeres, og så må vi bare sitte og se på at norske myndigheter nærmest stritter imot endringene som kommer fra EU, sa Kameo-sjef Sebastian Harung til BankShift i juni.

Et annet eksempel er hjertesukket fra Aprila Bank-gründer Per-Christian Goller fra i fjor høst. Norske særkrav for kapitaldekning og eierskap gjorde det i praksis umulig for banken å ekspandere internasjonalt.

– Det er som å stille i maraton med sementtøfler, og prøve å vinne, sa Goller i BankShift og fortalte at banken hadde takket nei til over 50 internasjonale fond som hadde vist interesse for å hjelpe Aprila ut i Europa.

Han sammenlignet med danske Lunar som da hadde hentet nesten fire milliarder kroner for å ekspandere i Norden, mens Aprila hadde fylt på kassen med omtrent en tiendedel, 400 millioner kroner.

Riktignok har kapitalkravsituasjonen for nisjebankene blitt bedre etter at Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) anbefalte at EU/EØS-stater skulle anerkjenne sentrale norske kapitalkrav, slik at alle utenlandske banker med over fem milliarder i risikovektede eiendeler stilte mer på lik linje med norske.

Hva er konsekvensen? Da Finansdepartementet skal prøve å si noe om fremdriften er det vanligvis statssekretær Geir Indrefjord som blir sendt ut for å svare.

– Det norske kapitalmarkedet og banksystemet fungerer godt, og de fleste har god tilgang til finansiering. Folkefinansieringsmarkedet kan fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Når vi får en ny lov om folkefinansiering så vil det kunne gi nye finansieringsmuligheter for bedrifter, samtidig som vi ivaretar tryggheten for forbrukerne, uttalte Indrefjord i en pressemelding i februar etter at regjeringen hadde vedtatt å innlemme folkefinansieringsforordningen i EØS-avtalen.

– Vi ønsker å legge til rette for en effektiv og lønnsom norsk verdipapirfondsnæring, som kan skape verdier for norske fondsparere og bidra til en sterk og lønnsom finansnæring i hele landet, sa samme Geir Indrefjord til E24 da utflaggingen til Alfred Berg ble kjent.

Det må kunne sies at ord og handling fremstår som to forskjellige ting i Finansdepartementet.

Relaterte saker
→ Forvalter flytter fond til Sverige: – Nettopp hva vi har fryktet (E24)
→ Fond flagger ut: – Betydelig risiko for at toget er gått (E24)
→ (+) I oktober forsikret næringsministeren at Vedum var på saken – men norsk folke­finansiering venter fortsatt på nytt regelverk 
→ (FinShift) En folkefinansieringfiende?
→ (+) Aprila har avvist over 50 internasjonale fond på grunn av norske særkrav
→ (+) Nisjebanker mener norske særregler gjør det umulig å konkurrere på like vilkår
→ (+) Norge på kollisjonskurs med ESA over bankregler

BETALING

Vi trenger «utsatt svindel-betaling»

Hva er saken? Svindel blir en stadig større hodepine for norske banker. Da Finanstilsynets årlige ROS-rapport ble lagt frem i vår, kom det frem at norske banker tapte 928 millioner kroner på grunn av svindel i 2023, en økning på 51 prosent sammenlignet med året før.

Litt over to tredjedeler, 647 millioner, gikk tapt på grunn av overføringer fra nett- og mobilbank. Særlig utbredt har såkalt sikker konto-svindel blitt. Det vil si at ofrene blir oppringt av en person som forteller at offerets konto er på vei til å bli tappet for penger, men at pengene kan reddes om de blir overført til et «sikker konto» som banken eller politiet rår over, men som egentlig er kontrollert av svindlerne.

Sikker konto-svindlene brer om seg så til den grad at VG mandag denne uken rapporterte om to eldre kvinner i Oslo som samme dag hadde blitt svindlet for penger i en videreutviklet versjon av sikker konto-svindel som kombinerer telefonsamtal og fysisk oppmøte.

Dagen etter fikk FinShift følgende melding fra banken: «Hei! Det er mye svindel ute og går, og svindlerne finner stadig nye metoder. En mye brukt metode nå for tiden, er at noen kontakter deg og utgir seg for å være fra politiet eller banken din. Aldri gi fra deg bankkort, PIN-kode eller BankID-informasjon til noen. Verken banken eller politiet vil noen gang be deg gi fra deg denne informasjonen.»

Så det er helt åpenbart at dette mer begynner å ligne på migrene enn hodepine for bankene.

Hvorfor er dette interessant? Selv om svindelofferet faktisk har godkjent at utbetalingen fra egen konto skal gjennomføres, er det stort sett bankene som blir sittende igjen med regningen.

Det beror på at Finansklagenemnda har lagt seg på en linje der det må foreligge et reelt samtykke til selve betalingen, for at den skal anses som autorisert.

– Når kontohaveren gjennomfører betalingen for å «redde pengene», ser ikke nemnda dette som en ordinær betalingstransaksjon, sier nemndleder i Finansklagenemnda Bank, professor dr. juris Trygve Bergsåker til BankShift og legger til:

– Bankene, og mindretallet i nemnda, derimot, mener at det er en transaksjon som kontohaveren selv har ansvar for. Det finnes gode juridiske begrunnelser på begge sider.

I BankShifts artikkelserie om «sikker konto-svindel» kommer det frem at bankene begynner å få et anstrengt forhold til klagenemndas avgjørelser.

DNB, som var motpart i saken som har satt presedens for nemndas syn, har markert at banken «ikke har akseptert» avgjørelsen, men likevel betalt tilbake de 400.000 kronene som en gammel dame ble svindlet for.

– Vår uenighet handler om en juridisk vurdering – skal banker pålegges å dekke slike transaksjoner? sier Sebastian Claydon Takle, avdelingsleder i DNBs «financial cyber crime center».

Også Norges nest største bank, Nordea, inntar samme holdning og åpner for at banken kan slå tilbake.

– Generelt sett kan vi ikke utelukke at saker kan bli tatt til domstolene, sier Cathrine Graff, pressesjef i Nordea til BankShift.

Akkurat som klagenemndas leder sier, finnes det gode begrunnelser både for at kunden må ta ansvar og for at banken må dekke tapet.

I vinter kunne Sveriges Televisions graveprogram Uppdrag Granskning i detalj vise hvor hensynsløst sikker konto-svindlerne opererer i TV-dokumentaren «Bedragarna».

Etter å ha sett den, heller FinShift mot at nemnda faktisk har funnet en ganske så rimelig linje når man sier at å «redde pengene», ikke skal ses som en ordinær betalingstransaksjon.

Det betyr jo dog ikke at alle sikker konto-svindler når opp til kriteriet «redde pengene». Klagenemnda har faktisk gått på bankens linje ved to nesten identiske tilfeller. Da måtte pengene overføres til en konto i Thailand via digitalbanken Wise for å beskytte kunden mot arrestasjon, deportering eller hacking. Nemnda konkluderte at gitt konteksten, så burde kontohaveren ha utvist mer forsiktighet.

Hva er konsekvensen? Svindlene er ikke noe som forsvinner av seg selv. Til det er aktiviteten altfor lønnsom.

I dokumentaren sier en svensk politimann: «Dette er raske penger. Det er i prinsippet en minibank for dem. Ser vi på antallet fullførte svindler, har vi mellom 500 og 700 i måneden.»

Da må det gjøres mer enn å krangle om hvem som skal ta regningen i ettertid.

Så hva kan gjøres? FinShift er av den bestemte meningen det å innføre mer friksjon på betalinger over et visst beløp, eller det vi litt sleivete kaller for «utsatt svindel-betaling» i tittelen, ville kunne føre til en ganske så kraftig nedgang i antallet svindelforsøk.

Med andre ord, pengeoverføringer over et visst beløp, gjerne en grense som kunden kan sette selv, automatisk bli utbetalt med eksempelvis en dags forsinkelse, selv om betalingen er godkjent med BankID.

Det skulle gi banken skulle få mer tid på seg til å sjekke en uvanlig betaling og avgjøre om det bør stoppes eller ikke. De færreste av oss har betalinger på mer enn 25.000 kroner til daglig eller ukentlig og ville nok ikke protestere noe særlig over forsinkelsen om vi visste at den var der av sikkerhetsårsaker.

Til sist tror Finshift at også forsinkelsen vil føre til en direkte nedgang i antall svindelforsøk. Som politimannen over sier: «Dette er raske penger». Må skurkene sitte å vente på pengene, øker risikoen for oppdagelse og i forlengelsen å bli tatt.

Nå er FinShift ikke alene om disse ideene. Da den Svenske Bankforeningen i vår la frem forslag til tiltak for å få bukt med svindelproblemene, fantes både tidsforsinkelser og mulighet for ekstra kontroll med at betalinger over et visst beløp skal godkjennes av en tredjepart som kunden velger på menyen.

Leder for økonomisk kriminalitet i Sparebanken Vest, Ragnhild Georgsen, er også inne på tanken om mer friksjon i et nylig intervju i BankShift.

– I dag kan man selge huset eller kjøpe sminke med samme innloggingsmetode. Vi trenger litt mer friksjon … og det jobbes det med. Samtidig kan vi ikke bremse ned hele samfunnet, så vi må finne den riktige balansen.

Georgsen mener også at innsatsene bør konsentreres om tiltak. Blant annet vil hun at myndighetene skal lette kravene om hvilken taushetsbelagt informasjon bankene får dele med hverandre.

– Det viktigste er ikke hvem som har ansvaret for å dekke tapene, fokuset må være å hindre at bedragerne får tak i pengene, sier Georgsen.

Å endre myndighetskrav har en tendens til å ta tid. Å innføre en forsinkelse i betalingen over et gitt beløp, burde ikke være veldig vanskelig å lage en løsning for. Kan man tillate kundene å en trekkgrense på autogirobetalinger eller sperre kortbruk i de deler av verden man ikke er, burde dette være gjennomførbart. Gjør man det som et frivillig tilbud til kundene, burde det ikke finnes noen regler som hindrer bankene fra å bare begynne å tilby det.

Det ville i så fall være en rimelig enkel og ganske så billig måte få ned antall svindelforsøk på.

Relaterte saker
→ Banken vant svindel-saker – måtte likevel betale forsinkelsesrenter
→ (+) – BankID er som manna fra himmelen for svindlere
→ (+) Finansklagenemnda: – Å «redde pengene» ser ikke nemnda som en ordinær betalingstransaksjon
→ Kunden får alltid erstatning for denne svindelen - DNB uenig
→ (FinShift) Spennende tiltak mot svindel
→ (FinShift) Har betalinger blitt for friksjonsfrie?
→ Slik skal svenske banker stoppe svindelbølgen
→ Norske banker ble svindlet for nesten 1 milliard i fjor (E24)
 

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Overrasket av med­gründerens avgang:  – Vi er forskjellige som typer, men har tenkt likt rundt hva som er riktig for Aprila
→ Aprila Bank-sjefen trekker seg
→ Nok en aktør vil bli hele Norges sparebank
Stack X Me gjør oppkjøp og får Sveriges største finfluenser med på laget
→ (+) Boligbanken vurderer utvidet konsesjon: – Ønsker å ha et helhetlig tilbud
→ (+) Norgessjefen i Northmill Bank går til Banqsoft
→ DNBs data-sjef har sagt opp
→ Finance Innovation får fortsatte klyngestøtte
→ Nå kan Bulder-kunder følge sitt lokale boligmarked direkte i appen
→ Her er planen bak BankIDs danske oppkjøp
→ Nesten én av tre nye bedriftskunder avvises av BN Bank
→ Instabank med nytt storsalg av misligholdte lån
→ To av tre storbanker snur og setter opp fastrenten igjen etter kun én uke
→ (+) Finansklagenemnda: – Å «redde pengene» ser ikke nemnda som en ordinær betalingstransaksjon
→ (+) Mener de knekt koden for hvordan man får med seg alle i banken på bærekraftsarbeidet
→ (+) Banken frifunnet i doping-rettssak: – Vi er tilfreds

 

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?