Onsdag 08.11.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Tvingende bankvalg

2. Fremtidens faktura

3. Lønnsomhetsretur

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

DNBs kundesortering skaper ny irritasjon

Hva er saken? I forrige uke sendte DNB ut brev til alle kunder med konto i både DNB og Sbanken. Beskjeden var at kundeforholdet i løpet av våren vil bli plassert i én av bankene.

«DNB og Sbanken-konseptet er én bank, men to forskjellige merkevarer med ulikt kundetilbud. For at vi skal kunne rendyrke og utvikle hver merkevare i henhold til kundenes ønsker og behov, vil kundene fra og med våren 2024 tilhøre enten DNB eller Sbanken-konseptet», forklarte kommunikasjonssjef i DNB, Øystein Kløvstad Langberg, i en e-post til Shifter.

Selv om DNB har gjort en første vurdering av hvor kundene passer best inn, skal det ikke være noe problem å velge det andre alternativet. Det skal derimot ikke være mulig å beholde et kundeforhold begge steder.

Ifølge Langberg er det en liten andel av den totale kundemassen som vil bli påvirket av beslutningen.

Hvorfor er dette interessant? Leser man Langbergs svar til Shifter nøye, handler oppdelingen i stor grad om en effektivisering på bakrommet i banken.

«Vi samler oss om en ny og moderne tech-plattform, som vil gi oss både innovasjonskraft og mer effektiv drift. Det betyr at vi får mer kraft til å utvikle flere smarte og enkle tjenester for kundene våre, enten de er i et DNB-program eller i Sbanken», skriver Langberg.

Konkret betyr dette at DNB-tilbudet vil gi kundene hele spekteret av små og store bankbehov, mens Sbanken skal være basert på selvbetjening og et smalere og enklere produktutvalg.

Om det på sikt vil påvirke mulighetene til fondsparing, aksjehandel eller fiks med boliglånet i Sbanken-appen, er ikke FinShift kjent med.

Hva er konsekvensen? Selv om brevet til kundene har ført til en ny runde med irriterte Sbanken-kunder på sosiale medier, vil dette trekket neppe medføre noen særlig kundeflukt.

For noen vil beslutningen selvfølgelig være dråpen, særlig om det blir umulig å fortsette å ha konto begge steder. Men stort sett er har DNB trolig truffet ganske så godt på hvilket av konseptene som passer hver enkelt kunde best.

Og at DNB vil la seg forstyrre av denne lille krusningen på misfornøyelsesvannet, er usannsynlig. Uansett er banken mer upopulær blant kundene enn noensinne.

Da EPSI-målingen om kundetilfredshet med banker kom tidligere i høst, fikk DNB sitt dårligste resultat på 20 år.

I undersøkelsen indikerer en score over 75 på en sterk relasjon mellom bank og kunde, mens en score under 60 tyder på store vanskeligheter med å motivere kundene til å bli. DNB fikk 61,5 poeng.

Relaterte saker
→ Kundene må velge enten DNB eller Sbanken
→ (FinShift) På vei mot en virkelig bankbevegelse

BETALING

Norske betalingsaktører jakter en digital posisjon

Hva er saken? Nylig kunne Bits, bank- og finansnæringens infrastrukturselskap, og Mastercard Payment Services, tidligere Nets, melde at de hadde forlenget den allerede langvarige samarbeidsavtalen med fem nye år.

Sammen har de sett til at varemerkene eFaktura og Avtalegiro blir en del av den norske betalingshverdagen. I løpet av de kommende fem årene er målet å ta dem videre inn på nye områder.

Ifølge Jan Hauglie i Mastercard Payment Services, jobbes det konkret med å få innført efaktura som betalingsalternativ på sykehus. Parkeringsbetaling er et annet interessant område. Men fremfor alt hinter han om et ønske om å gjøre efaktura til nytt betalingsalternativ ved netthandel.

Tanken er å gjenbruke det etablerte økosystemet til efaktura og hjelpe netthandelsaktøren å nå nesten alle innbyggere i Norge.

– Dette vil selvfølgelig kreve mer utvikling og innovasjon, men jeg tror det faktisk er en god vei å gå, sier Hauglie til Shifter.

Hvorfor er dette interessant? Hvis Bits og Mastercard klarer å etablere efaktura som et betalingsalternativ ved netthandel i løpet av de kommende fem årene, har man jo i praksis laget en norsk Klarna-konkurrent.

For hva en egentlig en efaktura, hvis ikke en form for utsatt betaling.

Samtidig er efaktura ikke den eneste betalingsformen innen norsk finansnæring som ønsker seg et stykke av netthandelskaken og digtale betalinger.

Vipps har i lang tid vært åpne om at selskapet må ha et BNPL-tilbud i sin egen checkout-løsning for at den skal kunne konkurrere med andre checkout-løsninger, som for eksempel Dintero eller gigantene Adyen og Stripe.

BNPL-løsningen er klar i seg selv, men godkjenningen av både den og Vipps’ oppgradering fra betalingsforetak til finansforetak har tatt mange måneder hos Finanstilsynet.

BandID BankAxept er en tredje aktør med ambisjoner innen digitale betalinger. Nylig ble det kjent at BankAxept blir betalingsalternativ i de mobile lommebøkene til de tre store dagligvarekjedene. Etter det FinShift kjenner til, jobbes det fortsatt på spreng for å gjøre BankAxept tilgjengelig som alternativ til Visa og Mastercard i Apple Pay. Målet er å bli ferdig før jul.

– Den rimelige, enkle kortbetalingen med BankAxept har fortsatt et godt grep om fysisk handel, men det er avgjørende å være tilgjengelig i digitale kanaler når flere og flere foretrekker å betale med mobilen og klokka med digitale lommebøker, sa Jes Rasmussen, leder for digitale betalinger i BankID BankAxept da Apple Pay-avtalen ble kjent i mai.

Hva er konsekvensen? Gitt at stadig mer av all handel vil flyttes over på nett, er det ikke rart at de rotnorske betalingsløsningene ønsker å følge etter.

Faren for at de blir akterutseilt er åpenbar, og selv om de fryktede utenlandske big tech-selskapene fremdeles har til gode å bli en skikkelig trussel, betyr det ikke at de kan avskrives.

Dermed gjelder det å være i forkant, eller som Rasmussen i BankID BankAxept sier:

– Å ta BankAxept digitalt er en helt nødvendig utvikling dersom vi skal fortsette å tilby den rimeligste betalingen i nye tiår.

Det er helt logisk at Bits og Mastercard drar i samme retning med efaktura. Ettersom infrastrukturen allerede er på plass, er det godt mulig at de kan lykkes.

Relaterte saker
→ (+) Dette er de nye stedene giganten vil la brukerne betale med e-faktura
→ (+) Nå er duoen bak en av Norges mest brukte betalings­løsninger enige om å henge sammen i fem nye år
→ BankAxept flytter inn i mobilen
→ BankAxept skal inn i Apple Pay - det gleder norske handlere
→ (FinShift) Vipps ønsker seg raskere avslag

BETALING

Klarna-sjefen holder løfter og snur på flisa

Hva er saken? Plutselig var svenske Klarna tilbake i sentrum for fintech-verdenens medieoppmerksomhet, både i Sverige og internasjonalt, med en interessant liten tretrinnsrakett.

► Åtte måneder med forhandlinger og krangling om kollektivavtale mellom Klarna og fagforeningene Unionen og Sveriges Ingenjörer nådde sitt klimaks forrige uke. Stadig steilere fronter hadde ført til at foreningene varslet streik, mens gründer Sebastian Siemiatkowski svarte med å varsle kutt av goder som frukt og snacks på kontoret. Alt så ut til å være på vei mot full konfrontasjon, inntil det kom en kontraordre sent fredag ettermiddag. Streiken var avblåst og kollektivavtalen undertegnet.

► I helgen våknet diskusjonen om børsnotering opp fra dvalen. Både Bloomberg News og Sky News rapporterte at Klarna har begynt å forberede en børsnotering. Det spekuleres også i at en notering kan skje allerede i første halvår neste år, enten i London eller New York.

► Denne uken begynte med at Klarna sendte ut forhåndsinformasjon om den kommende rapporten for tredje kvartal. Der kunne selskapet fortelle at man i perioden juli-september endte med et driftsresultat på 130 millioner kroner. En ganske så OK bedring fra samme kvartal i 2022, da driftsresultatet endte med et underskudd på to milliarder svenske kroner.

– I og med dette lønnsomme kvartalet og fortsatt tosifret vekst har vi klart å oppnå nøyaktig det vi planlagt å gjøre, sier Sebastian Siemiatkowski i pressemeldingen.

Hvorfor er dette interessant? Det er Klarnas første positive kvartalsresultat på litt over fire år. Sist gang var i Q2 2019.

Ifølge pressemeldningen vokste bruttoinntektene med 30 prosent til seks milliarder svenske kroner. Samtidig fortsatte kredittapene i motsatt retning. 800 millioner kroner i tap på et kvartal er fortsatt betydende beløp, men nesten en halvering fra samme periode i fjor.

Det kanskje mest fascinerende er at Klarna har levert det Siemiatkowski faktisk begynte å snakke om allerede etter andre kvartal i fjor, til tross elendige tall på papiret.

«Det meste er allerede gjort, takket være alle det beslutninger vi tok i vår. Andre kvartal ble også påvirket av veldig store omstruktureringskostnader. Vi føler oss rimelig trygge på at tredje kvartal blir bedre og fjerde enda bedre. Klarna har vært lønnsom i 14 år, vi vet hvordan man gjør. Det tar bare litt tid å stille om.», sa han til Dagens Industri i august i fjor.

En par måneder senere, på Slush i Helsinki, hadde Klarna-sjefen forbedret prognosen og mente at lønnsomhet på månedsbasis skulle være mulig få å få til allerede etter sommeren i år.

Det må innrømmes at FinShift (og for all del de fleste andre synsere) var ganske tvilende til Siemiatkowskis optimisme den gang, men det er ikke første gang Klarna-sjefen har klart å svømme mot strømmen og komme i mål.

Kanskje var det noe lignende som skjedde med fagforeningskrangelen. I begynnelsen av uken hevdet at Siemiatkowski at han aldri ville signere avtalen som fagforeningene hadde lagt frem.

Streiken kom så nær at noen medier klarte å rapportere at den var i gang, før beskjed om det motsatte kom.

Plutselig kunne Siematkowski melde: – Jeg er glad for at vi har inngått en avtale som kombinerer Klarnas evne til å bevege seg raskt med den svenske modellens tydelighet. Vårt fokus i forhandlingene har vært å sikre operativ frihet.

Noe sier FinShift at det kanskje ikke var Klarna som til sist ga etter mest i forhandlingene, til tross for at fagforeningene vant frem med sitt krav.

Hva er konsekvensen? Skal man se til den siste ukens beskjeder og avklaringer, er det vel bare å ta høyde for at Siemiatkowski klarer å levere på det siste punktet som er uavklart.

Det må være at ryktene om børsnotering i løpet av første halvår neste år skjøt fart i helgen. Men også på dette området har FinShift hørt Klara-sjefen komme med prognoser som i ettertid kan vise seg å ha vært svært korrekte.

På Slush i fjor satt han nemlig på scenen og fortalte om at Googles børsnotering i 2004 var det han drømte om å kopiere, og at Google timet alt perfekt. Han fulgte opp med å si følgende om Klarnas børsmuligheter:

– Markedet er overdeprimert akkurat nå, gitt at makroforholdene ikke endrer seg drastisk fra nå, mener vi at vi kan være på vei inn i et lignende marked allerede om 1-2 år.

Det vil imidlertid neppe bli til en verdsettelse som på noen vis er nær toppnoteringen på 46 milliarder dollar fra sommeren 2021. Breakit gjengir Sky News, som rapporterer at kilder i investeringsbanker gjetter på en mulig verdivurdering på 15-20 milliarder dollar. Noe som likevel ville være omtrent en tredobling fra den nåværende verdsettelsen på 6 milliarder dollar.

Relaterte saker:

→ Klarna med overskudd – for første gang på fire år (Breakit)
→ Klarna gjør klart for børsnotering - så høy blir verdsettelsen (kanskje) (Breakit)
→ Klarna-sjefen varsler at han vil kutte gratis frukt, snacks og vaksiner dersom de ansatte får kollektivavtale
→ Klarna-sjefen drømmer om å ta en Google: «Markedet er overdeprimert akkurat nå

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Dette er de nye gründerne som skal få fart fra Norges heteste akselerator - og noen kommer for andre gang
→ Nordea: – Har aldri opplevd lignende vekst (Finansavisen)
→ Rekordhøy rentefest for bankene (E24)
→ Drar inn milliarder for DNB fra New York (Finansavisen)
→  (+) Juni-gründeren snakker ut om hypen, oppsigelsene og visjonen for fremtiden  (Breakit)
→ (+) På innsiden av krigen mellom Square og Cash App i Jack Dorseys Block (The Information)
→ Digitalbanken Monzo skal prøve å hente over fire millarder kroner (Altfi)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?