Onsdag 01.11.23

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Tregt departement

2. X-reprise

3. Vipps-retur

Vil du lese alle Shifters Fintech-nyheter som blir omtalt her?

REGULERING

Kameo orker ikke lenger å vente på Vedum

Hva er saken? Folkefinansieringsselskapet Kameo melder at de ikke lenger vil vente på at Finansdepartement skal våkne opp av dvalen og få innført EU-forordning som vil gi alle europeiske folkefinansieringsselskaper et felles regelverk å forholde seg.

Det innebærer at selskapet frivillig innfører forordningen som innebærer bedre investorbeskyttelse for uerfarne investorer, en ny standard om hvordan mislighold skal rapporteres, og krav om at hvert investeringsobjekt må følges av et standardisert såkalt prospekt, som vil gjøre det enklere og tydeligere å finne frem til relevant informasjon på tvers av folkefinansieringens investeringskategorier.

Forordningen trer nemlig i kraft med full virkning den 10. november, og med virksomhet i både Sverige og Danmark må Kameo uansett ha alle systemer på stell.

– EUs nye regelverk har et ekstremt mye bedre forbrukervern. Det innfører vi nå, ettersom Finansdepartementet ikke vil, sier Kameo-toppene Sebastian Martens Harung og Linn Hoel Ringvoll til Shifter.

Når EU-forordningen kan være på plass i Norge, er fortsatt helt i det blå. Da Shifter spurte Finansdepartement om status, ble det korte svaret:

«Forordningen er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet arbeider fortsatt med den videre oppfølgningen av Verdipapirlovutvalgets utreding om folkefinansiering, med sikte på å legge frem en lovproposisjon for Stortinget etter at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.»

Det er nesten identisk med svaret Shifter fikk på samme spørsmål i august 2022:

«Folkefinansieringsforordningen er ansett som EØS-relevant, men foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Gjennomføring av forordningen i norsk rett koordineres med EØS-prosessen for innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen, som igjen også innebærer koordinering med de andre EØS-landene. Tilpasning av frister i forordningen for EØS-landene, er et av spørsmålene som vurderes i forbindelse med innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. I dette arbeidet tar vi også hensyn til etterfølgende utvikling i EU.»

Hvorfor er det interessant? Helt siden Verdipapirlovutvalget i desember 2021 overleverte utredningen som anbefalte at EUs folkefinansieringsforordning blir innført i Norge, har bransjen tryglet om fortgang i arbeidet.

Til å begynne med gikk det bra. Utredningen ble raskt sendt på høring og i april i fjor var svarene på plass hos Finansdepartementet. Siden har saken tilsynelatende stått på stedet hvil.

Ser man til svarene fra departementet, ser det ut til at det problemet ligger i EØS-avtalen. Men hvorfor den floken ikke er blitt løst på mer enn et år, er litt vanskeligere å skjønne. Etter det FinShift kjenner til har verken Island eller Liechtenstein noen folkefinansieringsvirksomhet som må tilpasses europeiske forhold.

Dermed virker det jo nærmest som de to EØS-kameratene bare blir brukt som en unnskyldning for ikke å ta en beslutning.

For et par uker sider tok Kameo-sjef Harung til tastaturet og oppfordret ministrene Vestre og Vedum til å snakke mer sammen hvis målet er å fremme norsk gründerskap, og for hans egen næring, å «slippe å være begrenset av et utdatert, særnorsk regelverk i utakt med resten av Europa».

Svaret fra næringsminister Jan Christian Vestre var: «Jeg kan forsikre om at finansministeren er på saken», uten å gå nærmere inn på hva det betyr.

Med tanke på hvor lite som har skjedd med EU-forordningen under Vedums tid i Finansdepartementet, høres det egentlig ikke så hjelpsomt ut at finansministeren er på saken.

Hva er konsekvensen? EU-forordninger er lover som i sin helhet får bindende virkning i medlemsstatene. I utgangspunktet gjelder det også de tre EØS-landene, men formelt sett må EØS-komiteen fatte en beslutning om å innlemme en ny EU-forordning i EØS-avtalen. Det er det departementet refererer til i svaret ovenfor.

Det er altså ingen tvil om at Norge må innføre folkefinansieringsregelverket som bransjen etterlyser.

Så hvorfor tar det så lang tid?

Akkurat nå fremstår det mest som en uheldig kombinasjon av bindende regler fra EU og et Senterparti-styrt departement.

Relaterte saker
→ (+) Finans­­departementets somler med nye regler som skal gjøre folkefinansering tryggere for vanlige folk - nå velger Kameo å gjøre jobben selv
→ (+) Nytt regelverk skulle gi folkefinansiering et løft. Nå er det satt på vent
→ (FinShift) Ministersvada om folkefinansiering

BANK

Kan Elon Musk gjøre bank til en X-faktor?

Hva er saken? De færreste har vel unngått å få med seg det siste årets sirkus rundt Twitt … unnskyld, X, etter at Elon Musk bestemte seg for å kjøpe selskapet.

Nå har den gamle fintech-gründeren jammen klart å snike inn en soleklar FinShift-vri på det hele.

Musk vil nemlig gjøre X til navet i brukernes finansielle verden, et nav som tar hånd om alt i livet som handler om penger. Han forventer at alle disse tjenestene skal lanseres i slutten av 2024.

Dette var i hvert fall hovedbudskapet i et allmøte som han og den nye konsernsjefen Linda Yaccarino holdt i forrige uke.

«Når jeg sier betalinger, mener jeg faktisk hele det finansielle livet til et menneske. Om det involverer penger, skal det finnes på vår plattform. Jeg snakker ikke bare om å sende 20 dollar til min venn, men at du ikke vil trenge en bankkonto», skal Musk ha sagt på møtet, ifølge et lydopptak som den amerikanske nettavisen The Verge har fått tilgang til.

Hvorfor er dette interessant? Selv om sitatet over er omtrent like kryptisk som som det meste Elon Musk har sagt om Twitt … X det siste året, så har han vært litt mer klar i talen tidligere.

I november i fjor var han også inne på temaet å gjøre Twitter til en bank (det var før navneskiftet). Da skisserte han en tjeneste som inneholdt en høyrentekonto, debetkort, sjekker og lån og en måte å sende betalinger hvor som helst i verden og i sanntid.

Og man skal absolutt ikke undervurdere Musks evner til å lykkes også innen finans. Det har han jo gjort før, også det under relativt kaotiske former.

I januar 1999 startet Musk online-banken X.com (gjett hvor Twitters nye navn kommer fra) sammen med tre andre. Da banken offisielt lanserte i desember samme år, var de andre tre ute av selskapet. På to måneder ville 200.000 personer bli kunder.

I mars 2000 gikk X.com sammen med konkurrenten Confinity. Musk ble sjef, men bare for et halvår. Mens Musk var på bryllupsreise, stemte styret i banken for å avsette Musk og erstatte han med Confinity-gründeren Peter Thiel.

På sommeren året etter byttet X.com navn til det litt mer kjente Paypal, som ytterligere et år senere ble solgt til Ebay for 1,5 milliarder dollar.

Hva er konsekvensen? Ifølge The Verge er Elon Musks plan å gå tilbake til røttene, og gjennomføre de ideene han hadde for drøyt 20 år siden.

Muligens som et forsøk på å få revansj på Paypal for at de ikke fullførte Musks eget roadmap fra 2000.

Ifølge lydopptaket skal Musk ha sagt: «… av en eller annen grunn valgte Paypal, da de ble til Ebay, ikke å implementere de tingene som sto igjen på listen, men selskapet valgte faktisk også å ta bort noen nøkkelfunksjoner. Så Paypal er faktisk et mindre komplett produkt i dag, enn vi skisserte for 23 år siden».

Musk har jo grundig bevist at han lykkes med de mest usannsynlige ting, så det er vel ikke noe som tilsier at han ikke skulle klare å gjøre X til bank igjen.

Det store spørsmålet blir om brukerne vil stole på denne mannen til å forvalte sine penger.

Relaterte saker

→ Elon Musk gir X-ansatte et å på å bygge et bankalternativ (The Verge)
→ (+) På innsiden av X’ første allmøte (The Verge)
→  Elon Musk forteller mer om plan på å gjøre Twitter til en bank (The Verge)

BETALING

Vipps tar en ny runde på butikken

Hva er saken? Rema 1000 og Vipps gjenopptar samarbeidet om betaling i butikk. Rema var en de mer profilerte samarbeidspartnerne i Vipps’ første forsøk på å bli et seriøst betalingsalternativ i fysiske butikker.

Det endte jo som kjent med at Vipps måtte konstatere at det å skanne en QR-kode på betalingsterminalen ble altfor tungvint for de aller fleste.

– Det er jo ingen hemmelighet at det finnes enklere løsninger. Vi skjønner at det å taste 5 for Vipps, og så åpne appen, ikke blir enkelt nok, sa kommunikasjonssjef Caroline Lunde til Shifter da nedleggelsen ble kjent i januar i år.

Hvorfor er dette interessant? I det nye prosjekt sammen med Rema 1000, velger Vipps å gripe an problemet på en annen måte, selv om QR-koden fortsatt er den del av løsningen.

Denne gangen kobles betalingen mye tettere opp mot Rema-appen Æ. For å ta tjenesten i bruk må Vipps først registreres som betalingsmetode i Æ-appen. Det sikrer at priskutt og andre fordeler blir registrert da man betaler med Vipps.

Neste gang man skal handle, skannes QR-koden i Vipps-appen i stedet for strekkoden i Æ-appen. Når alt er klart, kommer et automatisk push-varsel i Vipps-appen som kunden så bekrefter, og betalingen er gjennomført.

Hva er konsekvensen? Dette vil selvfølgelig fortsatt være et nisjeprodukt for betaling i butikk. Heller ikke Vipps forventer at dette skal konkurrere med tæpping av kort og bruk av mobiltelefon eller klokke i hverdagen.

Derimot kan man i samarbeidet med Rema 1000 se konturene av et annet prosjekt som Vipps fortalte om i sommer. At Vipps vil bli samlested for butikkenes kundeklubber.

Den satsingen handlet om to ting. Det ene er å bruke Vipps-tjenester for gjøre det mer lettvint for folk å melde seg inn i en kundeklubb når personen i kassen spør er du medlem?

Det andre handlet om å ta den prosessen videre og legge til rette for at kassasystemet kan sende en betalingsgodkjenning etter at butikken har sjekket om kunden er medlem i kundeklubben.

Det opprinnelige forsøket med å skanne en QR-kode på betalingterminalen ga Vipps en helt marginell markedsandel på 2,5 promille av betaling i butikk.

Troen på at den andelen kan bedres med den metoden som nå presenteres sammen med Rema 1000, er stor. Et pilotprosjekt tidligere i år, viste at godt over halvparten som testet tjenesten med påmelding, valgte å fortsette i Vipps-flyten hele veien og også godkjenne betalingen i Vipps-appen.

Relaterte saker:

→ Vipps gjør come­back i fysisk butikk
→ Vipps-funksjon legges ned: «Ingen hemmelighet at det finnes enklere løsninger»
→ Nå skal Vipps bli samlested for butikkenes kundeklubber

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:

→ (+) Skal få nordmenn til å spare uten at de merker det selv
→ (+) Duoen bak en av Norges mest brukte betalingsløsninger enige om å henge sammen i fem nye år
→ Klarna-sjefen varsler at han vil kutte gratis frukt, snacks og vaksiner dersom de ansatte får kollektivavtale
→ Her er Apple Pay mer brukt enn både Visa og BankAxept
→ – DNB er ikke konkurranse­dyktig, men det er fordi de heller vil melke kundene (Dagens Næringsliv)
→  Hentet fem millioner, men investorene trakk seg - nå er selskapet konkurs (Breakit)
→ Klarna-konkurrent Zilch henter penger fra Ebay uten kutt i verdsettelsen (Altfi)
→ Digitalbanken Monzo skal prøve å hente over fire millarder kroner (Altfi)

Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?