Gamle betalingsløsninger blir som nye

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1.  Betaling i ny innpakning

2.  Ukens globale finansnyheter

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BETALING

Gamle betalingsmåter blir som nye

Hva er saken? Betalingstjenestene eFaktura og Avtalegiro skal bli nye alternativer for netthandlende nordmenn. Det er i hvert fall ambisjonen bak forrige ukes lanseringer fra Mastercard Payment Services og to nye samarbeidspartnere.

Front Payment har utviklet en checkout-løsning der eFaktura er et betalingsalternativ på linje med kort eller Vipps. Selskapets kunder er imidlertid ikke først og fremst tradisjonelle nettbutikker, men andre aktører som nyter godt av en digital betalingsløsning. Først ut er tannhelsekjeden Tannfeen, men Front Payment har ambisjoner om raskt å få lagt til e-faktura-betaling hos andre kundegrupper som fysioterapeuter, veterinærer, men også innen bilutleie.

– Vi bidrar til å ta e-fakturaen inn i et nytt marked, men bruker den også på en litt annen måte enn den tradisjonelle e-fakturaen man får i banken og betaler på forfallsdato. Hos oss blir e-faktura behandlet som en umiddelbar betalingsmåte, som kort eller Vipps. Når kunden får melding fra oss er tanken at fakturaen betales med en gang, og vi håper bankene snart endrer sine API-er og sender tilbakemelding straks betaling er godkjent, sier Dimitar Georgiev, medgründer i Front Payments til BankShift.

Det skal dog gå like bra å vente med betalingen og godkjenne e-fakturaen i banken eller i Vipps på et senere tidspunkt.

Qliro har valgt Avtalegiro som betalingsalternativ i sin checkout og lanserer det som et nytt kjøp nå, betal senere-alternativ. Rent praktisk fungerer det slik at man i nettbutikken velger alternativet «betal faktura med Qliro». Første gang man bruker Qliros app oppretter man så et mandag som lar Avtalegiro trekke pengene. Deretter kan alle kjøp godkjennes med et klikk.

– Vi ønsket å finne den beste måten for kunden å betale sine fakturaer på, som var enda enklere enn kortbetaling, og som forhindret kundene fra å betale kreditt med kreditt. Svaret på det var Avtalegiro, sier Jens Koldenhof Rygg, norgessjef I Qliro om årsaken til valget.

Avtalegiro er for folk flest noe som brukes til faste trekk av eksempelvis strømregning, forsikring eller treningssenterabonnement. Det vil si gjentakende betalinger fra et sted.
Nyheten her er at Qliro bruker Avtalegiro til å godkjenne enkeltbetalinger ved i kjøp i nettbutikker som bruker Qliro som betalingstjenesteleverandør.

– Det er ingen revolusjon. Avtalegiro har alltid hatt støtte for enkeltbetalinger. Det har bare ikke vært brukt til det, sier Jan Hauglie, leder for nordiske betalingsløsninger i Mastercard Payment Services, og forklarer at det er overgangen fra filbaserte avtaleoppsett til bruk av API-er som ligger bak utviklingen.

Hvorfor er dette interessant? Alle som betegner seg som over middels interessert i betaling som fagområde kan nok være enige med Rygg i Qliro når han synes lanseringen er «sinnsykt kul»

For det er jo faktisk slik at det er to veldig etablerte løsninger som nå tar en stort skritt fremover. Avtalegiro ble lansert i 1995 og eFaktura i 2001.

Det er også et etterlengtet mål til Mastercard Payment Services som går i oppfyllelse. Høsten 2023 ble Mastercard og Bits. bankenes infrastrukturselskap, enige om å fortsette å samarbeide om driften av tjenestene i fem nye år. Da uttalte begge parter at den kommende femårsperioden skulle brukes til mer enn å bare forvalte og finpusse tjenestene. En av tingene som ble løftet frem var nettopp bruk av e-faktura ved netthandel.

– I dag kan du betale på nett på mange ulike måter, med ulike kort, mobiltelefon, Vipps eller en papirfaktura som du får sendt hjem i posten. Vi ønsker at eFaktura skal kunne bli et nytt alternativ der, sa Hauglie til Shifter og fortsatte:

– Det vil selvfølgelig kreve mer utvikling og innovasjon, men jeg tror det faktisk er en god vei å gå.

Drøyt et år senere er det målet altså allerede innfridd.

Hva er konsekvensen? Med tanke på hvor godt kjent nordmenn er med varemerkene eFaktura og Avtalegiro er det ikke usannsynlig at begge kan bli relativt populære løsninger der de er tilgjengelige. For mange nordmenn er begge trolig bedre kjent og mer brukt enn både Klarna og Apple Pay.

For et virkelig gjennombrudd trenger Mastercard Payment Services nok å få på plass avtaler med flere større aktører på området.

Det er heller ikke gitt at den som bare vil betale og bli ferdig med, tar seg bryet med å velge e-faktura eller Avtalegiro. Finnes Vipps eller Apple Pay går de nok foran som alternativ. Men sammenlignet med ta frem betlalingkort og taste in kortnummer og annen info blir det en annen sak.

Ettersom FinShift liker å gå grundig til verks har vi også testet en av løsningene. Å bestille en bok i en nettbutikk var mindre skummelt enn å besøke en ny tannlege, så det fikk bli Qliro-løsningen.

Dommen: Det er et betalingsalternativ som vil fungere helt fint … andre gang man bruker den.

Som ny kunde i nettbutikken, hos Qliro og som ny bruker av Avtalegiro på nett kreves det nemlig hele tre runder med BankID-pingpong og innskriving av et kronglete passord som ikke kan sjekkes for riktige tegn på riktig sted før godkjenning.

Det er å presse tålmodigheten til en helt ny kunde litt for langt. Så det er det rom for forbedring.

Relaterte saker
→ (+) Lanserer «kjøp nå, betal senere» med Avtalegiro: – Sinnssykt kult
→ Snart kan du betale for nettshopping med e-faktura
→ (+) Nå er duoen bak en av Norges mest brukte betalingsløsninger enige om å henge sammen i fem nye år (Shifter)
→ (+) Dette er de nye stedene giganten vil la brukerne betale med e-faktura (Shifter)

TIL SIST NOTERER FINSHIFT AT…

... Klarnas lange vei til børs ser nå ut til å nærme seg slutten. I forrige uke rapporterte Bloomberg at Klarna allerede denne uken skulle sende inn søknad om notering på New York-børsen i løpet av april. Ifølge Bloombergs anonyme kilder skal Klarna hente rundt én milliard dollar, cirka 10,8 milliarder kroner, men tegningskursen i emisjonen og dato for noteringen er detaljer det fortsatt forhandles om. Det snakkes imidlertid om en verdsettelse på rundt 15 milliarder dollar, drøyt 160 milliarder kroner.

Spekulasjonene om børsnotering har faktisk pågått lenger enn FinShift har eksistert. Første gang Sebastian Siemiatkowski hintet om børsnotering var i 2019. Da fortalte han Bloomberg at det kunne være aktuelt med en notering innen to år avhengig av hvordan markedssituasjonen utviklet seg. To år senere, i juni 2021, da fintech-bølgen var på sin absolutte topp, var den svenske BNPL-giganten Europas mest verdifulle startup, verdsatt til 45,6 milliarder dollar, cirka 380 milliarder kroner med daværende dollarkurs. Men notering ble det ikke.

Fintech-boblen sprakk. Et år etterpå var verdsettelsen nede i 6,7 milliarder dollar og i løpet av et par år tapte Klarna svimlende 17 milliarder kroner. I takt med at Klarna og Siemiatkowski har lyktes med å snu selskapet (siste offentlige rapport for janaur-september 2024 viser et resultat før skatt på to millioner i minus) har spekulasjonene om børsnotering fått ny styrke.

Nå spørs det bare om mannen som utlovet en ny økonomisk gullalder, klarer å gjøre markedene på så dårlig humør i løpet av den kommende måneden, at Siemiatkowski blir snytt for sin notering enda en gang.

→ Klarna nærmer seg børsnotering – kan hente over 10 milliarder kroner 
→ (+) Klarna kan søke om milliardnotering allerede neste uke (Bloomberg)
→ (FinShift) Skal Siemiatkowski lykkes med snuoperasjonen?
→ Fem fakta om Klarna etterlengtede børsnotering (Finovate)

… storbanken JPMorgan Chasae’ forhold til fintech-selskaper kan fort fremstå som helt greske. Ta Frank, studentlånshjelp-startupen som banken kjøpte for 175 millioner dollar i 2021. Gründer Charlie Javice klarte å få JP Morgan til å tro at hun hadde 4,5 millioner aktive brukere, mens sannheten var at de bare var rundt 400.000. Javice ble arrestert i 2023 og i disse dager går saken for retten i USA. Javices forsvarer mener at JPMorgan angrer på en dårlig «deal» og eneste måten å slippe unna på, er å hevde at USAs største bank lot seg lure av en ung kvinnelig gründer som var med på Forbes «30 under 30»-liste i 2019.

Men det er ikke den saken som er det helt greske i denne fortellingen. Det er en annen rettssak, der motparten faktisk er gresk. I 2022 kjøpte JPMorgan 48,5 prosent av Viva Wallet, et av av de største fintech-selskapene i Hellas. De resterende 52,5 prosentene beholdt gründer og daglig leder Haris Karonis via selskapet WRL Ved tiden for kjøpet ble Viva Wallet verdsatt til mer enn to milliarder dollar. Som alle skjønner gikk heller ikke denne fintech-satsingen helt etter planen for JPMorgan.

I 2024 var krangelen i full gang med søksmål fra begge sider. I januar i år trappet JPMorgan opp krigen og krevde 916 millioner euro, drøyt ti milliarder kroner i kompensasjon for tap på investeringen i 2022. Noe som antyder at investeringen er verdiløs, gitt verdsettelsen fra 2022,

Karonis advokater svarte med en midlertidig forføyning, innlevert i Storbritannia. Der anklages JPMorgen for å trakassere WRLs ledelse og beskriver deres erstatningskrav som «objektivt sjikanerende, undertrykkende og urimelige».

Til den brittiske avisen Sifted sier Karonis: «Det er beklagelig at JPMorgan, siden de ble minoritetsaksjonær i Viva, har oppført seg som en rev i hønsegården i stedet for å prioritere Vivas vekst og suksess,».

Ifølge Sifted skal kjernen i konflikten handle om et punkt i kontrakten fra 2022 som sier at WRL vil miste retten til å avvise et JPMorgan-oppkjøp hvis Vivas verdivurdering er under fem milliarder euro den 30. juli 2025.

Hvordan rettssakene ender er foreløpig ukjent, og hva Viva Wallet kan være verdt har FinShift ingen anelse om. Det som derimot er kjent at den greske krangelen så langt har kostet to JPMorgan-topper jobben.

Når det gjelder rettssakene, kan man konstatere at USAs største bank ikke ser ut til å komme særlig godt ut av noen av sakene, selv med seier.

I Frank-saken vil de fremstå som en grådig gigant som ikke gjorde due diligence-jobben skikkelig og i Viva-saken som en grådig gigant som er beredt til å knekke det lille selskapet bare for å få rett i sak og likevel tape sin egen investering.

Det må være lov å forvente litt mer at USAs største bank.

→ Greske Viva Wallet prøver å avslutte lang rettskrangel med JP Morgan (Sifted)
→ Studenthjelpsgründer i retten for å ha svindlet JPMorgan Chase (AP)

… at også en utfordrer drømmer om å bli stor en dag. Fra scenen under MoneyLive Summit i London fortalte sjefen for Revolut i Storbritannia, Francesca Carlesi, følgende: «Vi ønsker å gå fra å være en disruptør til å bli hovedbanken til folk. Det handler om å styrke forholdet til kundene våre, ikke bare om å ha et Revolut-kort i lommeboken når du reiser, men om å sikre at Revolut er det første de tenker på for alle finansielle behov.» Uttalelsen skal sees i sammenheng med at Revolut, etter at de fikk sin etterlengtede banklisens i fjor, fortsatt jobber må få innført alt som gjør selskapet til en komplett bank i Storbritannia. Ifølge Carlesi er det «hardt arbeid»

Sjefen sjøl, Nik Storonsky har tidligere tallfestet ambisjonsnivået. I fjor fortalte at han omtrent 10 av Revoluts 50 millioner brukere globalt bruker appen hver dag. I løpet av en tre år skal de bli til mellom 30 og 40 millioner brukere.

→ Revolut ønsker å gå fra «disruptør» til hovedbank (TechEU)

ALLE SAKER DU BØR FÅ MED DEG FRA DEN SISTE UKEN:
→ (+) Sjefen om «offensiv» PB-satsing: – Vi har jobbet lenge i kulissene med dette
→ Girer opp på private banking
→ (+) Kunde spilte bort pengene sine og banken må ta en del av regningen: – Vi er prinsipielt uenige
→ (+) Europeisk inkassoselskap inngår partnerskap med norsk fintech
→ (+) Finans Norges 20 tiltak for bedre svindel-samarbeid
→ Lunar skal kapre de yngste kundene med egen «barnebank»
→ Europeisk inkassoselskap inngår partnerskap med norsk fintech
→ Kunder fikk tilgang til andres konto etter teknisk flyttesjau: «Ingen feilaktige overføringer skal ha blitt gjennomført»
→ (+) Flytter 350.000 kredittkort­kunder fra Tietoevry
→ (+) Nye knalltall fra overskudds­maskinen
→ DNB stenger aksjehandel: Kunde meldte om tilgang til feil konto etter flyttingen til Sbankens systemer
→ Nå er DNBs sparekunder flyttet til Sbankens systemer: – Har noen kjente feil og smårusk
→ Nå starter flyttingen av spare­løsningen til 900.000 DNB-kunder
→ (+) Så mye mindre tjener kvinner enn menn i seks norske banker
→ (+) Sjefen i Birkenes: – Det blir for mye for den lille
→ Nå kommer løsningen som skal gi Vipps en virkelig fordel i betalingskampen
→ (+) BankID inngår samarbeid med britiske banker: – For oss er dette en første fot inn i et stort europeisk marked
→ Forbrukertilsynet advarer en rekke «betal nå, kjøp senere»-selskaper: Mener loven brytes
→ (+) Kontant i butikk er en perfekt løsning
→ Sparebank 1 Østlandet vraker kontantinnskudd i automater
→ (+) Her er porteføljen til SB1 Sør-Norges egen fintech-investor: – Ser veldig lovende ut
→ Vellykket «snikstart» for DNBs svenske investeringsplattform
→ Tidligere finanspolitiker på Stortinget blir banksjef: Tviler på avklaring om Sparebankutvalget før sommeren
→ Finanstilsynet om Sparebanken Vest sine IKT-rutiner: – Finner det kritikkverdig
→ Grønt lys for DNBs Carnegie-oppkjøp

→ (+) Norske banker har aldri vært mer kostnadseffektive: – Spørsmålet er om de klarer å fortsette med det
→ (+) For første gang gis banken medhold i denne typen svindel – kvinne tapte over 250.000 kroner
 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

/