Klar til å åpne lommeboken | Kan et estimat være for presist?

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Svensk dilemma

2.  Nøyaktige estimater

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

ID-BRUK

Klar for å åpne lommeboken, om lommeboken forblir som den er

Hva er saken? Frontene mellom Vipps Mobilepay og det svenske selskapet Finansiell ID-teknik, som eier og utvikler svensk BankID, ser ut til å være rimelig steile.

Det har nå gått litt over en måned siden Vipps Mobilepay leverte inn en 22 sider lange klage til det svenske Konkurransverket, uten at noe har skjedd.

Stridens kjerne handler om hvor mye Vipps Mobilepay må bruke den svenske BankID-løsningen.

Hittil er den blitt brukt til å verifisere kunden som skal ta i bruk tjenesten for første gang. Deretter har selskapet brukt sin egen biometriske løsning med såkalt sterk kundeautentisering (SKA), for å identifisere brukeren ved hjelp av FaceID.

Det sier Finansiell ID-teknik blankt nei til. Svenskene krever at Vipps skal bruke svensk BankID ved hver innlogging i appen og ved hver transaksjon. Reglene til det svenske selskapet sier også at såkalt ID-veksling mellom BankID og Vipps' egen løsning for sterk kundeautentisering, ikke er tillatt.

– Det er innført for å forhindre gratissurfing på den betydelige investeringen som kontinuerlig gjøres i BankID-systemet for å opprettholde sikkerheten og tilgjengeligheten, skrev selskapets presseansvarlige, Charlotte Pataky, i en epost til BankShift i mars.

– Modellen forutsetter at alle selskaper og myndigheter som benytter BankID-tjenesten skal finansiere systemet. Ved å bruke ID-veksling ønsker Vipps å slippe å betale og i stedet utnytte andres investeringer, skrev hun videre.

Skulle konkurransemyndighetene avvise klagen til Vipps Mobilepay, vil Finansiell Id-Teknik med all sannsynlighet trekke tilbake tillatelsen til å bruke svensk BankID. Tidsfristen Vipps Mobilepay har fått for å imøtekomme kravene har allerede løpt ut, men før klagen er behandlet vil bruken ikke bli stoppet.

– Å bli stengt ned i det svenske markedet, ville ha betydelige konsekvenser for hva vi kan tilby av cross-border produkter i fremtiden, sier Rune Garborg til BankShift.

I klagen gikk Vipps Mobilepay hardt ut og skrev blant annet: «Vipps riskerar dock redan nu att utestängas från den svenska marknaden eller marginaliseras som konkurrent till appen Swish, som en följd av konkurrensrättsligt otillåtna krav som uppställs av BankID självt och genom utfärdaren Nordea och distributören Signicat.»

Da BankShift møter ham er bildet mer nyansert. På et direkte spørsmål om han mener at de store svenske bankene som eier både Finansiell ID-teknik og Swish prøver å beskytte den svenske lommeboken blir svaret:

– Nei, jeg tror egentlig ikke det er det dette handler om.

For Garborg er det i hvert fall ikke Swish som er hovedutfordringen – det er det Apple Pay som er.

– Vi står i en ganske intens konkurranse med verdens største aktører. Da er vi nødt til å finne nordiske løsninger på dette, som selvfølgelig reflekterer alt som er av krav på sikkerhet, men også krav til høy brukervennlighet.

Hvorfor er dette interessant? Sett fra Vipps’ ståsted koker det ned til det siste – brukervennlighet.

Skal Vipps kunne utfordre Apple Pay som betalingsalternativ er ikke svensk BankID som innloggingsløsning effektiv nok. Og Vipps vil for alt i verden ikke bli tvunget til å ta i bruk en løsning som selskapet mener vil gi en dårligere brukeropplevelse. Da får det heller være.

– Hvis vi må gjøre vår tjeneste mer kronglete i Sverige, kan vi bli nødt til å legge ned vår satsing, sa Garborg til Dagens Industri i mars.

Her kan det være på sin på plass å fortelle at svensk BankID er mye enklere å logge inn med enn norsk BankID. Det har først og fremst å gjøre med at Norge og Sverige har ulikt syn på hvor høyt sikkerhetsnivå en innlogging må ha. Som brukeropplevelse er forskjellen likevel betydelig.

Der man i Norge først må åpne BankID-app og siden gå tilbake til nettsted og skrive inn passord, kan man i Sverige klare seg med FaceID i BankID-appen før man så automatisk hopper tilbake til app eller nettsted som skal besøkes. Det ekstra trinnet med å gå innom den svenske BankID-appen er likevel et trinn for mye for Vipps.

– Slik vi skjønner det, handler det ikke om problemer på teknologisiden. Det er det ingen som har stilt spørsmål ved sikkerheten til vår løsning. Det er de kommersielle betingelsene, og der har vi så langt ikke klart å få til en dialog, sier Garborg.

Den dialogen ønsker han nå å få fortgang i, og det kan se ut til at selskapet har moderert sin tøffe holdning overfor Finansiell ID-teknik noe.

– Vi skjønner dilemmaet til BankID. De har investert mye i sin løsning og trenger å få høyere avkastning på transaksjoner som gjøres med den som utgangspunkt. Vi ønsker egentlig bare å få en pris på førstegangsinnloggingen med BankID slik at den gir inntekter også på de påfølgende transaksjonene frem til vi gjør en ny verifisering med BankID, sier Garborg og fortsetter:

– Vi sier egentlig mer enn det, vi er villige til å betale vesentlig mer enn det vi gjør i dag, men vi vil ikke bli nødt til å bruke en løsning som gir en dårligere brukeropplevelse enn den vi kan tilby i dag.

Hva er konsekvensen? Det siste høres faktisk mest ut som en direkte invitasjon til forhandling.

Det underliggende budskapet er heller ikke vanskelig å forstå. Vipps ønsker å fortsette som man gjør i dag og er beredt til å betale bra for å få gjøre det.

Så spørs det hvor langt svenskene er villige til å gå? Om vi leker med tanken om at Vipps Mobilepay i praksis gir etter på betalingskravene og går med på å betale for hver innlogging og hver transaksjon, mot at selskapet får beholde sin egen ID-løsning. Vil Finansiell ID-teknik da være villige til å se bort fra sine egne regler, når pengene likevel kommer inn?

Det er uten tvil et interessant forretningsfilosofisk spørsmål.

Relaterte saker
→ (+) Vipps bommet på 2024-målene – men skal fortsatt gå i null i år
→ (+) Vipps-sjefens svenske hodepine:  – Vi er villige til å betale vesentlig mer enn det vi gjør i dag

STATISTIKK

Kan et estimat være for presist?

Hva er saken? – Den norske skyggeøkonomien fører til tapte skatteinntekter, estimert til 10,8-53,2 milliarder kroner årlig. Det er penger som kunne gått til vår felles velferd, uttalte justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding rett før påske.

Dette ble sagt i anledning av at departementet sendte ut et høringsnotat med forslag om endringer i politiregisterforskriften § 9-7. Målet er å klargjøre hvor langt politiet kan gå for å dele informasjon med banker og finansinstitusjoner, slik at de kan stå bedre rustet til å selv bekjempe økonomisk kriminalitet.

– Samarbeid og informasjonsdeling er nøkkelfaktorer i kampen mot økonomisk kriminalitet, sa Aas-Hansen.

I notatet foreslår departementet endringer i forskriften ved at det tas inn eksempler på når utlevering av opplysninger fra politiet til banker og finansinstitusjoner kan skje. Departementet skriver i notatet at «når tilbakemeldingene likevel viser at politiet synes å tolke utleveringsbestemmelsen i § 31 mer restriktivt enn det er grunn til, med de negative følgene det kan ha for kriminalitetsbekjempelsen, ser departementet det som nødvendig å presisere innholdet i den tilhørende forskriftsbestemmelsen».

Dermed ønsker man å legge til et nytt annet ledd i § 9-7 som presiserer at utlevering til banker og finansinstitusjoner kan skje til følgende formål:

a. å fremme oppgaver etter finansavtaleloven, sanksjonsloven, hvitvaskingsloven eller skatteloven

b. å hindre at banker, finansinstitusjoner eller deres kunder og klienter utsettes for lovbrudd

c. å hindre at noen utsettes for uberettiget mistanke om lovbrudd eller brudd på avtalevilkår

d. å hindre at banker og finansinstitusjoner legger uriktige opplysninger til grunn ved sin saksbehandling

Forslaget er et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet som regjeringen fremmet våren 2024.

Hvorfor er dette interessant? Det kan se ut som om forslaget til endringer skal bidra til å legge til rette for at Finanstilsynets og Datatilsynets store sandkasseprosjekt for bekjempelse av økonomisk kriminalitet skal bære frukter. Deling av data var et sentralt punkt i samtlige fem prosjekter som ble tatt opp i sandkassen.

Og det er jo i så fall en god ting.

Men det må innrømmes at det som først fanget FinShifts oppmerksomhet i pressemeldingen, var det desimalpresise estimatet over tapte skatteinntekter på 10,8-53,2 milliarder kroner årlig i Aas-Hansens sitat. Ministre har ikke for vane å uttale seg med slik presisjon.

Kunne det være Chat GPT som med den største selvfølgelighet hadde kommet frem til et estimatintervall på nøyaktig 42,4 milliarder kroner? Og hvordan hadde den i så fall kommet frem til den konklusjonen?

Med et slikt sprik mellom høyeste og laveste verdi, hadde de fleste nok valgt å omtale usikkerheten i tallene som flere titalls milliarder eller kanskje 10–50 milliarder.

Om vi tar det siste spørsmålet først, har estimatet med all sannsynlighet sitt opphav i en beregning selskapet Samfunnsøkonomisk analyse gjennomførte på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet i 2022.

Oppdraget var å finne ut av de samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet i Norge, og resultatet var at den skjulte verdiskapingen i den norske skyggeøkonomien i 2019 tilsvarte omtrent 3 prosent av Fastlands-BNP, med et usikkerhetsintervall fra 1 til 5 prosent. Tre prosent av fastlands-BNP i 2019 var om lag 80 milliarder kroner.

Med det som utgangspunkt er det helt rimelig å anta at tapte skatteinntekter er i størrelsesorden 10-50 milliarder kroner.

Hva gjelder det første spørsmålet, er det nok fortsatt mer sannsynlig at KI står bak estimatet, enn at justisministeren eller noen av hennes rådgivere har tatt frem kalkulatoren og regnet ut intervallet basert på tall over fastlands-BNP fra 2019.

Hva er konsekvensen? Om en litt for restriktiv regeltolking av politiet kan løses gjennom at det legges til et ledd i en paragraf i en forskrift, så høres det ut som en ganske så enkel og smidig løsning.

Det virker heller ikke ut som om dette høringsnotatet vil vekke like sterke følelser som for eksempel Sparebankutvalgets forslag rundt kundeutbytte.

Når det gjelder FinShifts lille hjertesukk over tallbruk, må det innrømmes at litt for mange erfaringer med KI-tall som ikke har rot i virkeligheten, har ført til mistankene raskt går i den retningen når tallene plutselig blir litt for gode, eller som her før nøye, til å være helt til å stole på.

Så må det være et paradoks at FinShift som liker presisjon, klager over når noe slås fast ned på desimalnivå, og i tillegg ser ut til å ha et visst grunnlag for å gjøre det.

Relaterte saker
→ Foreslår å endre regelverket mellom politi og bank
→ Høringsnotat: Forslag om endringer i politiregisterforskriften § 9-7 – politiets adgang til å utlevere opplysninger til banker og finansinstitusjoner (Justis- og beredskapsdepartementet)
→ (+) Finanstilsynet om bankenes ressursbruk på økonomisk kriminalitet: – Midlene kan brukes mer effektivt enn i dag
→ (+) DNB vil skape en ny bransje­standard for deling av data
→ (+) – Hvis vi som bransje ikke klarer å samarbeide bedre, ligger vi alltid flere steg bak
→ Inndragning - kvalitetsundersøkelse 2023 (Riksadvokaten)

ALLE SAKER DU BØR FÅ MED DEG FRA DE SISTE UKENE:

→ (+) Tidligere sjef i Økokrim og PST advarer bankene mot å lene seg på regulering: – Må jobbe mer risikobasert
→ (+) – Norge er et vekst­marked for Nordea
→ (+) BankID BankAxept flytter tjeneste: – Bygger en helt ny
→ Nordea-veteran i ny jobb – blir investor
→ (+) Sparebank 1 ser konturen av et nytt spill fra Tietoevry
→ (+) Sikter mot milliarden innen 2030: – Hele markedet er i kjøpsmodus
→ (+ )«Stoppeklokke»-forlag på høring: – Eksemplarisk raskt ekspedert av myndighetene
→ (+) DNB-sjefen i New York: Navigerer i stormens øye
→ (+) Heftig start for DNBs nye investeringsøkonom
→ Norge-aktuelle Mynt får Visa som investor
→ NBX dobler inntektene - øker underskuddet
→ Vipps måtte trekke tilbake samtykker fra to millioner kunder etter krav fra Forbrukerrådet
→ Ny rapport: Målrettet bruk av KI skaper dobbelt så stor verdi
→ (+) Slakter bankenes ambisjons­nivå: – Ikke nok å være kretsmester eller norgesmester
→ (+) Får kritikk for utlånsveksten: – Tilsynet begynner å bli litt tabloid
→ (+) Konsentrasjon av kjernebank: – Forventer at det enkelte foretak tar dette med i sin risikovurdering
→ Bankens Oslo-vekst får Finanstilsynet til å reagere
→ Hun blir ny finansdirektør i Heder Bank
 
→ (+) Reagerer på «intetsigende» minister-svar om gjeld og selvmord
→ Vaktskifte i Nordea

 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?