Har funnet festivalformen | Fra børs til brems på 21 dager

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift. Neste uke blir det påskeopphold for nyhetsbrevet.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Fintechfestivalen

2.  Børsdrømmer som brast

3.  Ukens internasjonale nyheter

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

FUNDING

Har funnet festivalformen

Hva er saken? Norway Fintech Festival ble i forrige uke gjennomført for tredje gang.

Et fullstappet program med 77 taler, presentasjoner, dypdykk, paneldebatter og sofasamtaler i løpet av to intensive dager lokket 600 besøkende til et solfylt Bergen (ikke en regndråpe så langt øyet kunne se i løpet av hele festivalen).

Det var ny deltakerrekord. Faktum er at festivalen har økt med, grovt regnet, 100 besøkende for hver festival. Nesten 400 det første året, rundt 500 i fjor og 600 i år. I tillegg deltok rundt 180 studenter på NFF Young-opplegget som tyvstartet festivalen en dag i forveien.

En annen rekord som gledet arrangørene i Finance Innovation var at de utenlandske deltakerne på festivalen faktisk utgjorde hele 35 prosent av de besøkende. Det var en kraftig økning fra fjoråret, da den andelen var på 20 prosent. Mesteparten kom fra nabolandene Sverige og Danmark, men det var også folk som hadde tatt turen helt fra Canada.

Dermed har engelsk blitt det helt dominerende presentasjonsspråket. Av de over 70 programpunktene, var det ikke mer enn noen få som ble gjennomført på norsk.

Hvorfor er dette interessant? Da Finance Innovation og daværende sjef Bent Gjendem startet festivalen i 2023 var det med ambisjonen «å ha en skikkelig garasjefest der fintech-nerder kan møtes for å snakke sammen - og ikke bare lytte til interessante foredrag.».

En ganske så forståelig målsetting da alle nettopp hadde kunnet legge pandemiens begrensninger på fysiske møter bak seg. Men den litt mer uhøytidelige holdningen, tydelig inspirert av finnenes Slush-festival i november, har fortsatt å gjennomsyre festivalen.

Den nye Finance Innovation-sjefen og festivalgeneralen Rea Parashar har fortsatt på den samme linjen og har sammen med teamet sitt og en liten arme av frivillige studenter klart å finpusse detaljene enda litt mer enn tidligere år.

Flere besøkere, som FinShift snakket med i løpet av festivalen, synes Norway Fintech Festival virkelig har blitt den kule, litt mer avslappede lillesøsteren av til Stockholm Fintech Week og Nordic Fintech Week i København, mens andre løftet frem muligheten til å både høre på og snakke med konkurrenter og samarbeidspartnere.

Hva er konsekvensen? Etter noen intensive dager i Bergen kan man ikke si annet enn at Norway Fintech Festival har funnet sin form.

Til og med det merkelige faktum at festivalen blir avholdt i det som i utgangspunktet er en entre til 11 etasjer med kontorer, der virksomheten ellers foregår som vanlig, virker til festivalens fordel. Det er kompakt, passe trangt og tvinger nesten frem interaksjon med både kjente og ukjente.

Forhåpentlig er rom for flere besøkere, slik at «lobbyvirksomheten» på Media City Bergen kan fortsette en par år til. FinShift er klar for retur i april neste år.

BØRSNOTERING

Fra børs til brems på 21 dager

Hva er saken? Klarna har satt den planlagte børsnoteringen på pause, ifølge Wall Street Journal, som siterer anonyme kilder. Fredag kunne avisen avsløre at den svenske fintech-kjempen var et av flere selskaper som har dratt i nødbremsen etter at president Donald Trump presenterte sine drakoniske tarifftiltak overfor verden i forrige uke.

Børspausen kom i siste stund. Mandag denne uken skulle Klarna etter planen ha begynt å markedsføre børsnoteringen for alvor.

Ifølge WSJ måtte billettmarkedsplassen StubHub gjøre akkurat som Klarna, og avblåse en planlagt turné for å markedsføre børsnoteringen. Andre selskaper som skal ha satt børsplanene på pause er fintech-selskapet Chime og kryptoselskapet Circle Internet Financial, selv om begge er i en mye tidligere fase enn Klarna og StubHub.

Ifølge Richard Goldman i investeringsselskapet Redeye kan det ta tid før Klarna gjenopptar planene. «IPO-vinduet er så stengt som det kan bli. Akkurat nå, er det helt umulig å sette en pris på et selskap», iser Goldman til Sifted.

Hvorfor er dette interessant? Som FinShift skrev for noen uker siden, så har Klarna-gründeren flørtet med tanken på en børsnotering helt siden 2019.

Sommeren 2021 var Klarna i en periode Europas mest verdifulle startup, verdsatt til 45,6 milliarder dollar, cirka 380 milliarder kroner med daværende dollarkurs. Det var nesten like mye som Nordea var verdsatt til på det tidspunktet. Men børsplanene ble aldri mer enn rykter.

Under et år senere var 70 prosent av verdivurderingen barbert bort, samtidig som tapene skjøt i været. Samlede tap for Klarna i perioden 2021-2023 er på svimlende 20 milliarder kroner.

Det er egentlig ikke før nå resultatene til Klarna er tilbake på et nivå der det har vært aktuelt å begynne å snakke om børsnotering igjen.

14. mars leverte Klarna søknaden om børsnotering Securities and Exchange Commission (SEC). Der kom det frem at omsetningen til selskapet endte på 2,81 milliarder dollar, nesten 30 milliarder kroner i 2024. Det ga en vekst på 24 prosent sammenlignet med året før, da omsetningen endte på 2,28 milliarder dollar.

I tillegg kunne Klarna rapportere om et årsresultat i pluss. Nettogevinsten endte på 21 millioner dollar, 222 millioner kroner. En stor forbedring sammenlignet med årene før.

Stort sett alt var lagt til rette for at det skulle bli børs denne gangen, hadde det ikke vært for en mann.

Hva er konsekvensen? Det er ikke uten at man lurer på hva Klarna-sjef Sebastian Siemiatkowski i dag tenker om Trump og tariffer.

Selskapet har aldri vært nærmere børsen enn nå. Det var knyttet store forventninger til noteringen. En vellykket børsstart for Klarna, ble allment sett på som et startskudd for flere enda større fintech-noteringer på børsen i løpet av året, som Stripe og Revolut.

Nå er alt helt i det blå. Å gå fra innlevert børssøknad til full børsbrems på 21 dager, er vel nærmest å betrakte som en uoffisiell rekord i dårlig timing.

Hvor lang tid det vil ta før børsmuligheten er tilbake for Klarna og andre fintech-selskaper, er umulig å gjette. I hvert fall så lenge X i ekvasjonen er lik Donald Trump.

Relaterte saker
→ (+) Klarna stopper planlagt børsnotering etter Trumps tariffavsløring (Wall Street Journal)
→ Klarnas børsvindu i spill på grunn av Trumps tariffkaos «Vi er i stormens øye» (Sifted)
→ Tech-selskaper pauser børsplaner på grunn av investorfrykt skapt av tariffer (Pymnts.com)
→ (FinShift) Kanarifuglen Klarna setter tonen

TIL SIST NOTERER FINSHIFT AT…

... 55 milliarder er en bra pris for en regnskapsleverandør, Den svenske SaaS-yndlingen Fortnox får nye eiere. I forrige uke meldte PE-selskapet EQT og Fortnox’ største eier, styreleder Olof Hallrup at de lagt bud på hele selskapet. Budet er på 90 kroner per aksje og verdsetter den børsnoterte regnskapsleverandøren til cirka 55 milliarder kroner.

Fortnox, er en slags blandning av Fiken og Unimicro, som tilbyr en regnskapsplattform med høy grad av automatisering. Det vært en stor suksess i Sverige. Selskapet har nesten 600.000 kunder og omsatte i fjor for drøyt to milliarder kroner. Det ga et resultat på 876 millioner svenske kroner. En ganske solid margin, selv om det ikke helt er på nivå med det Fiken nylig fortalte om sitt 2024-resultat,

Det bør noteres at selskapet blir kjøpt opp tross at det har manglet en administrerende direktør siden august i fjor. Daværende sjef Tommy Eklund gikk av kort tid etter at Financial Times hadde publisert en kritisk artikel som stilte spørsmål ved verdivurderingen av Fortnox, som på det tidspunktet var et av verdens høyest verdsatte programvareselskaper. Salgsmultippelen var til og med høyere enn den til AI-kjempen Nvidia. Det hadde lokket til seg short-selgere. Interessant nok var verdivurdering av selskapet da på 49 milliarder kroner, omtrent seks milliarder lavere enn oppkjøpsbudet.

Men på den andre siden, når du betaler for å ta et selskap av børs, trenger du ikke lenger bekymre det for short-selgere.

→ EQT og Olof Hallrup kjøper ut Fortnox fra børs
→ (+) 226 dager uten sjef – hva skjer egentlig hos Fortnox
→ (+) Fortnox verdsettes høyere enn Nvidia 

… blågule selskaper står høyt i kurs hos det britiske hedgefondet Vor Capital. I forrige uke skrev BankShift om det svenske fintech-selskapet Mynt som nå etablerer seg i Norge. Da Mynt hentet 250 millioner kroner i desember, var Vor Capital største investor. Tidligere har selskapet også investert i både Fortnox og Hemnet.

Nå har Vor Capital funnet ytterlige et svensk selskap verdet å investere i. Det er Kivra som, enkelt forklart, er Sveriges svar på Digipost. Den digitale postkassen har cirka 6,2 millioner svenske brukere. Ifølge Breakit har Vor Capital kjøpt tilsvarende 1,3 prosent av aksjene første og fremst fra tidligere Kivra-ansatte og fra investeringsselskapet 41:an Invest som eier av Kivra-gründer Stefan Krook og H&M-arving og styreleder Karl-Johan Persson.

– Vi visste at noen ønsket å selge og at Vor Capital var interessert i å kjøpe, dermed løste vi det på denne måten. At 41:an Invest også selger litt aksjer, er at Vor Capital var garantert en viss mengde aksjer, sier Krook til Breakit.

Ifølge den svenske nettavisen, verdsetter transaksjonen Kivra til cirka seks milliarder svenske kroner. Den er en dobling fra januar 2024 da SEB kjøpte fem prosent av selskapet. Også ved Mynt-investeringen var det snakk om en dobling av verdsettelsen da Vor Capital gikk inn i selskapet.

Det er ikke uten at man kunne ønske at ønske at slike internasjonale investeringsselskaper kunne prøve å rett blikket litt mer østover. Selv om antallet scale-ups er betydelig færre her til lands, er norske selskaper også mye, mye billigere enn svenske. Det burde vel kunne være av interesse for en nysgjerrig investor.

→ Britisk hedgefond går inn i Kivra – dobler verdsettelsen (Breakit)
→ (+) Priset til to milliarder kroner – nå satser Mynt stort i Norge

ALLE SAKER DU BØR FÅ MED DEG FRA DEN SISTE UKEN:
→ (+) – Jeg vet ingenting, og de jeg har spurt vet heller ingenting
→ (+) Reagerer på «absurd» navnevalg i Sparebanken Norge: – Usikker på hvor profesjonell prosessen har vært her
→ (+)

Beskyldt for å nappe kunder: – Vi kan like godt ha reddet dem
→ (+) Sparebank 1 i retten: – Dette er et dramatisk skifte i det sentrale premisset
→ (+) Tietoevry har tapt penger på Sparebank 1-avtale siden 2022
→ (+) Tietoevry anklager Sparebank 1 for å utkonkurrere dem: – Denne situasjonen er ikke bærekraftig
→ (+) Sparebankene som løsriver seg fra kartet
→ (+) De to Eika-bankene «har tenkt utenfor boksen» og dropper stedsnavn etter fusjonen
→ Maksgrensen for bank-eierskap kan falle
→ Testet i Eika – nå rulles ny BankID-funksjon ut bredt
→ (+) Disse bankene er i toppen av kundeservice-kåring: – Mange har brukt kundene sine som prøvekluter
→ (+) Skal gjøre det enklere for folkeinvestorene å spre risiko
→ (+) Miljøkrav utsettes i EU: – Håper det betyr at Finansministeren raskt kommer på banen
→ Regjeringen vil legge boliglån i gjeldsregistrene
→ Kassa setter ned boliglånsrenten: – Et godt alternativ for de som har vært gode til å betale
→ – Kanskje er ikke fremtiden bankapper i det hele tatt
→ (Innlegg) Tiden hvor det var en kamp mellom banker og fintech-selskaper er forbi
→ (+) Flere tar kontakt om innside­virksomhet: – Noe mange synes er vanskelig
→ (+) Mangler egen plan for utro tjenere: – Vil være mer oppmerksomme fremover
→ Anbefaler folk å være utro mot banken
→ (+) DNB mener man må belage seg på svakere etterspørsel: – Uklart hva som er enden på visa
→ DNBs Nordnet-utfordrer åpner: – På ett år har vi lansert mer enn det konkurrentene våre har klart på tjue ganger så lang tid
→ Instabank inngår samarbeid rundt innskuddskonto-tjeneste i Tyskland
→ Obos-banken setter ned renten: – Skal være utfordrerbanken
→ (+) Netcompany letter på sløret rundt «fremtidens banktjenester»: – Alt dette er noe selskapet har bygd
→ Morrow får svensk banklisens
→ (+) Grønt lys for oppkjøpet: – En viktig milepæl i vår ambisjon om å skape fremtidens bankplattform

→ (+) Reagerer på «intetsigende» minister-svar om gjeld og selvmord
→ Vaktskifte i Nordea

 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?