Sur tone hos søta bror | Kanarifuglen Klarna setter tonen

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1. Pikant konkurranseklage

2.  Avgjørende børsnotering

3.  Ukens globale finansnyheter

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BETALING

Sur tone hos søta bror

Hva er saken? Vipps Mobilepay har sendt en klage til svenske konkurransemyndigheter. Årsaken: Den norske betalingstjenesten mener at krav fra selskapet som står bak svenske BankID vil gjøre det umulig å bruke Vipps-appen i Sverige på samme måte som den blir brukt i Norge, Danmark og Finland.

Med 8,6 millioner svensker som bruker BankID, er den svenske versjonen nesten enda mer dominerende enn sin norske slektning med samme navn. Å ikke kunne bruke den, vil føre til store problemer.

– Hvis vi må gjøre vår tjeneste mer kronglete i Sverige, kan vi bli nødt til å legge ned vår satsing, sier Vipps Mobilepay-sjef Rune Garborg til Dagens Industri.

Stridens kjerne står rundt hvor mye BankID skal brukes. Ifølge Finansiell Id-Teknik Bid AB, som eier BankID, må BankID brukes ved hver innlogging i appen og hver gang en betaling skal godkjennes. I tillegg til at man bruker det som identifisering første gang en app eller tjeneste blir tatt i bruk.

Vipps vil bare bruke BankID første gang en svenske laster ned Vipps og skal ta den i bruk. Etter det ønsker Vipps bruke sin egen løsning for sterk kundeautentisering (SKA).

Det vil ikke Finansiell Id-Teknik ha noe av. Såkalt ID-veksling der man bytter mellom ulike ID-løsninger er forbudt i avtaleverket til selskapet.

– Det er innført for å forhindre gratissurfing på den betydelige investeringen som kontinuerlig gjøres i BankID-systemet for å opprettholde sikkerheten og tilgjengeligheten, skriver selskapets presseansvarlige, Charlotte Pataky, i en epost til BankShift.

– Modellen forutsetter at alle selskaper og myndigheter som benytter BankID-tjenesten finansierer systemet. Ved å bruke ID-veksling ønsker Vipps å slippe å betale og i stedet utnytte andres investeringer, skriver hun videre.

Krangelen har pågått helt siden tidlig i fjor høst, ganske kort tid etter at Vipps ble lansert i Sverige.

I klagen til det svenske Konkurransverket skriver Vipps Mobilepay følgende: «Vipps riskerar dock redan nu att utestängas från den svenska marknaden eller marginaliseras som konkurrent till appen Swish, som en följd av konkurrensrättsligt otillåtna krav som uppställs av BankID självt och genom utfärdaren Nordea och distributören Signicat.»

Formelt sett er det nemlig slik at Vipps Mobilepay ikke har inngått avtalen med Finansiell ID-Teknik, men med Signicat, som er distributør av løsningen (det er helt vanlig også i Norge). Signicat har så en avtale med banken som utsteder brukersertifikatet til BankID, i dette tilfellet Nordea.

Det akutte problemet for Vipps Mobilepay, er at man allerede er på overtid. Finansiell ID-Teknik satte 31. januar som siste dato for å legge frem en plan for hvordan Vipps-appen kan endres slik at den oppfyller kravene til svenske BankID.

Vipps mener at det ikke er mulig å gjøre uten å ødelegge den løsningen som man i dag bruker i Norge, Finland og Danmark, og som er tenkt brukt for videre vekst internasjonalt. Selskapet hevder også at den svenske definisjonen av «ulovlig» ID-veksling ikke brukes av noen andre land, og skaper problemer når Vipps skal leve opp til krav fra aktører som Visa og Mastercard.

Hvorfor er dette interessant? Vipps Mobilepay legger ikke skjul på at de mener at dette handler om penger og om å beskytte svenske Swish fra konkurranse.

De tre aktørene BankID, Nordea, og Signicat, bruker en transaksjonsbasert prismodell som går ut på at Vipps må betale en sum per transaksjon hver gang BankID brukes, samt en relativt lav fast månedskostnad.

Ifølge klagen inngikk Vipps avtalen med Signicat basert på det begrensede behovet for identifisering første gang en bruker lastet ned Vipps-appen. Prisen per transaksjon ble derfor noe høyere enn ellers. Gjennom at det blir stilt krav til bruk av BankID både ved innlogging og betaling vil derfor kostnaden for Vipps bli urimelig høy, mener selskapet.

Som en frekvent bruker av både Vipps og Swish, stusser også FinShift litt over kravet om å bruke BankID hver gang man logger inn i appen - all den tid dette ikke kreves i Swish. Dette påpekes også i klagen.

Vipps mener at man har prøvd å komme til flere alternative løsninger, bland annet å innføre godkjenning av BankID i Vipps-appen hver 30. dag, uten å vinne frem og peker på at avtalemodellen fører til uklare ansvarsforhold.

Når Signicat hevder at Vipps bryter mot vilkårene for bruk av BankID, har de ingen påvirkning på utformingen av vilkårene. De er fastsatt av bankene som eier BankID. Og bankene har ikke noen interesse av å diskutere om vilkårene er rimelige eller ikke, fordi de ikke har noe avtaleforhold med Vipps Mobilepay.

Så peker Vipps på at Finansiell ID-Teknik, som utvikler tjenesten bank-id, eies i fellesskap av syv svenske banker; Handelsbanken, Ikano Bank, Danske Bank, Länsförsäkringar Bank, SEB, Skandiabanken og Swedbank. Og følger opp med at Vipps’ svenske konkurrent, Swish, eies av de samme bankene minus Ikano Bank.

Det fører til at Vipps i klagen slår fast at «Ägarna och beslutsfattarna i BankID har därmed ett ekonomiskt intresse kopplat till företaget Swish, och till att Swish tjänster även fortsättningsvis har en ohotad ställning hos svenska konsumenter.»

Hva er konsekvensen? For Vipps Mobilepay og Rune Garborg må denne krangelen være en skikkelig hodepine. Å bli utestengt fra Sverige ville være et skikkelig skudd for baugen for selskapets store nordiske plan:

Å angripe fra tre hold samtidig, som en totalt sett større nordisk aktør enn konkurrenten Swish, og med et tydelig forsprang på app-siden med en fungerende Apple Pay-utfordrer. Den er ganske så forskjellig fra diskusjonene som eksisterte før fusjonen mellom Vipps og Mobilepay, og Swish var Nordens klart største aktør i kraft av å være svensk.

Gitt informasjonen som kommer fram i den formelle klagen og svarene fra Finansiell ID-Tekniks presseansvarlige, er FinShift ikke like overbevist om at klagen vil vinne frem som det Vipps Mobilepay er.

Det må også sies at det er litt overraskende at Vipps Mobilepay så tydelig anklager svenske banker for å drive med konkurransevridende beskyttelse av Swish.

Det skulle ikke overraske om vi får se noen motanklager om stein i glasshus her. Det er jo ikke akkurat ukjent at ganske så mange norske fintech-selskaper mener at det er akkurat det bankene her til lands har gjort for Vipps.

Og om vi skal være helt nøyaktig, så har svenskene i hvert fall klart å holde ID og lommebok adskilt i to forskjellige selskaper. Det har ikke alltid vært tilfelle i Norge.

Fortsettelse følger …

→ (+) Vipps på kollisjonskurs i Sverige 

BØRSNOTERING

Kanarifuglen Klarna setter tonen

Hva er saken? 20 år etter starten, er svenske Klarna nå veldig nær en børsnotering. Fredag ble søknaden innlevert til Securities and Exchange Commission (SEC). Målet er å bli notert på New York-børsen i løpet av april.

I søknaden forteller Klarna hvordan det gikk i fjor, selv om den endelige årsrapporten for 2024 ikke er lagt frem. Omsetningen endte på 2,81 milliarder dollar, nesten 30 milliarder kroner. Det ga en vekst på 24 prosent sammenlignet med året før, da omsetningen endte på 2,28 milliarder dollar.

I tillegg kunne fintech-kjempen beleilig nok rapportere om et årsresultat i pluss etter noen år med enorme underskudd. Nettogevinsten endte på 21 millioner dollar, 222 millioner kroner. I 2023 var tapet på drøyt 2,5 milliarder kroner. Samlede tap for Klarna i perioden 2021-2023 er på svimlende 20 milliarder kroner.

Over helgen fulgte Klarna opp med en ny børsvennlig nyhet. Da ble det kjent at Klarna har fått Walmart som ny kunde. Den amerikanske detaljhandelsgiganten har byttet ut Affirm med Klarna som eksklusiv tilbyder av BNPL-lån.

Sebastian Siemiatkowski kalte avtalen en «game changer» i en pressemelding, Det er kanskje ikke så rart. Klarna skal tilby kjøp nå, betal senere-løsninger på 3-36 måneder i Walmarts mobile lommebok Onepay. Det er faktisk et eget fintech-selskap, med Walmart og investeringsselskapet Ribbit Capital i ryggen. På to år har appen/startupen fått over tre millioner aktive brukere, som nå også kan bli Klarna-kunder. Med tanke på at Walmart har rundt 255 millioner kunder som besøker en butikk hver uke, så finnes det relativt gode vekstmuligheter for Onepay og Klarna. Konkurrenten Affirm falt kraftig på børsen etter at nyheten ble kjent.

På tampen av mandagen ble det også kjent at Klarna skal stenge kontorene i Amsterdam og Mannheim i løpet av året, mens leieavtalen på kontoret i Columbus, Ohio, ikke blir fornyet da den løper ut om to år. Klarna beskriver det som en måte å redusere administrative kostnader, samtidig som satsingen på KI gjør behovet for kontorplass mindre. De tre aktuelle kontorene er noen av de minste i Klarna-organisasjonen.

Hvorfor er dette interessant? Antallet overskrifter med ordene Klarna og børs har vært ganske så mange i Shifter og BankShift. Det er ikke så rart, for som FinShift skrev forrige uke har Klarna-gründer Sebastian Siemiatkowski flørtet med tanken på en børsnotering helt siden 2019.

Likevel har det aldri blitt mer enn rykter om børsnotering. (Interessant nok, nå når man ser tilbake på det, har disse ryktene alltid kommet via Bloomberg). Til dels kan man si at Klarna har hatt litt uflaks med timingen. Da ryktene har vært som sterkest, har ikke markedet vært helt i humør.

Samtidig er nok Siemiatkowski glad for at det aldri ble noe av da selskapet i en periode var Europas mest verdifulle startup, verdsatt til 45,6 milliarder dollar, cirka 380 milliarder kroner med daværende dollarkurs. Det var i juni 2021, da fintech-bølgen var på sin absolutte topp. Drøyt et halvår senere, kunne Bloomberg (hvem ellers) fortelle at Klarna vurderte å hente mer penger til en verdivudering på mellom 50 og 60 milliarder dollar. Fire måneder senere var 70 prosent av verdien skrelt vekk fra toppnoteringen.

En børsnotering der og da, etterfulgt av milliardtap i flere år, kunne fort ha blitt døden for Klarna.

Hva er konsekvensen? Foreløpig er det ikke mye kjent om detaljene rundt noteringen. Det snakkes om at Klarna skal hente drøyt en milliard dollar og verdsettelsen vil ende på cirka 15 milliarder dollar, omtrent 159 milliarder kroner.

Det er ganske så nært det Sebastian Siemiatkowski private investeringsselskap Flat Capital kommer frem til. Ved å bruke selskapets vurdering av aksjeinnehavet i Klarna og antallet aksjer til Flat Capital fra børsprospektet, kommer Dagens Industri frem til en verdivurdering på 151,7 milliarder kroner.

Det er betydelig interesse knyttet til Klarnas notering. Den blir sett på som den største fintech-noteringen i New York siden kryptobørsen Coinbase i 2021. En vellykket start for Klarna ventes å åpne for flere større og mer profilerte noteringer.

Stripe, Revolut og Chime er tre av de fire største, privateide fintech-selskapene, målt i verdivurdering. Alle påstås å tenke på børsnotering i løpet av året. Den fjerde og aller største, kinesiske Ant Group, vil neppe slå følge.

Det finnes imidlertid et spørsmålstegn, som ser ut til og vokse seg større for hver dag – uro i markedene. Den daglige mengden av beskjeder fra Det hvite hus om tariffer og toll, regulering og alt annet, begynner å gjøre markedene usikre. Det er ikke bare Tesla som faller. Ta Affirm, Klarna-konkurrenten som mistet Walmart-kontrakten. Det falt med over ti prosent på den beskjeden, men var allerede ned 40 prosent på en måned før beskjeden kom.

Kanskje er det ikke så rart at Klarna ikke sier noe om introduksjonskurs og dato. Det er fortsatt to uker igjen til april. Det kan skje mye på den tiden.

Relaterte saker
→ Klarnas søknad om børsnotering
→ Klarna går på børs – aksjen kommer til å hete KLAR (Dagens Industri)
→ Klarna avslører 24 prosent omsetningsvekst i etterlengtet IPO-søknad (Reuters)
→ Klarna stenger tre kontor i raid etter kostnadskutt (Sifted)
→ Klarna vurderer å hente penger til rekordpris (Shifter)
→ Wall Street Journal: 70 prosent av Klarna-verdier borte siden forrige kapitalrunde (Shifter)

TIL SIST NOTERER FINSHIFT AT…

... en avtale med Walmart er en heftig markering samme dag som du leverer en inn en søknad om børsnotering i USA. Selvfølgelig snakker vi her om Klarna. Mandag meldte selskapet at det blir eksklusiv tilbyder av BNPL-lån hos den amerikanske detaljhandelsgiganten. Ikke bare det, Klarna «stjeler» også avtalen fra en av de to største BNPL-konkurrentene i USA.

Så sent som i november i fjor refererte Affirms CRO, Wayne Pommen, til Walmart og andre giganter som Amazon, Shopify og Target, som kronjuvelene i selskapets kundeliste. Når en av dem forsvinner, blir børsen ikke glad. Aksjen falt med 13 prosent i den tidlige handelen på mandag morgen.

Sebastian Siemiatkowski kaller avtalen en «game changer», Det er kanskje ikke så rart. Klarna skal tilby kjøp nå, betal senere-løsninger på 3-36 måneder i Walmarts mobile lommebok Onepay. Det er faktisk er et eget fintech-selskap, med Walmart og investeringsselskapet Ribbit Capital i ryggen. På to år har appen/startupen fått over tre millioner aktive brukere, som nå også kan bli Klarna-kunder. Med tanke på at Walmart har rundt 255 millioner kunder som besøker en butikk hver uke, så finnes det relativt gode vekstmuligheter for Onepay og Klarna.

→  Klara tar lukrativt partnerskap med Walmart-fintech fra rivalen Affirm (CNBC)

… OaKNorth kjøper amerikansk bank. I hvilken grad neobanker har vært en suksess eller ikke har det vært diskusjon om de siste årene. At britiske OakNorth, som ble startet i 2015, tilhører de suksessrike, er det ikke tvil om. Nylig la banken, som låner ut penger til små og mellomstore bedrifter, frem sin åttende lønnsomme årsrapport på rad. Resultat for skatt endte på 214,8 millioner pund, nesten tre milliarder kroner. Bruttoutlåningen økte med 2,1 milliarder pund, (27,5 mill. NOK). Nesten en tredjedel av dette, 685 millioner pund, kom fra USA, etter at OakNorth etablerte seg på den andre siden Atlanteren i slutten av 2023. Nå går banken et skritt lenger, og kjøper seg like greit den Michigan'-baserte banken Community Unity Bank for en ukjent sum, for å sette ytterligere fart på satsingen i USA.

Om vi skal oversette OakNorth til norske forhold, skulle man kunne si at banken er en Aprila eller Nordic Corporate Bank på steroider. Faktum er er at OakNorth også er forbildet til Aprila. «Det er det nærmeste du kommer en datadreven bank som tilbyr lån til SMB-er, og som også selger sin teknologi. De har vist at det er en skalerbar løsning som fungerer», sa Aprilas produkt- og teknologisjef Israr Khan til Shifter i 2021. 

→ OakNorth kjøper Community Unity Bank og signaliserer ytterligere ekspansjon i USA (Sifted)
→ Amerikansk satsing bidrar til åttende år på rad med lønnsomhet for OakNorth (Sifted)
→ (+) Vil gjøre Aprila til en internasjonal suksess, og har en britisk enhjørning som forbilde (Shifter)

… Wero vokser. Den europeiske lommeboken fikk denne uken veldig mange flere brukere. Det skjedde da den franske betalingsløsningen Paylib med 35 millioner registrerte brukere ble inkorporert under Wero-paraplyen. Det betyr at Wero totalt nærmer seg 50 millioner registrerte brukere. Per i dag er 40 banker i Tyskland, Frankrike og Belgia knyttet til Wero. Det betyr at kundene i disse bankene kan gå inn i mobilbanken sin og sende penger til venner og kjente i alle tre land, så lenge de er kunder i noen av de 40 bankene. Akkurat som med Vipps’ vennebetalinger er det mobilnumret, ikke kontonumret som brukes for å sende pengene. Nederland skal i løpet av året bli neste land for Wero, om alt går etter planen. Når Weros egen digitale lommebok kommer, er derimot ikke kjent,

→ Wero erstatter Paylib (Wero)

ALLE SAKER DU BØR FÅ MED DEG FRA DEN SISTE UKEN:
→ (+) Forbrukerrådet mener Vipps bryter loven: – Det siste vi trenger
→ (+) Flere Nordea-kunder trekker penger ut av fondene: – Selvbetjening kan potensielt svekke dialogen
→ (+) Eika effektiviserer og får flere kunder på kjøpet: – Med de samme ressursene kan vi nå levere mer
→ (+) KI kan gi effektivisering­s­løft, men ansatte får ikke nok opplæring
→ Bankene drar opp resultatet til Kistefos
→ (+) Han sitter på en billånsportefølje verdt 165 milliarder kroner 
→ (+) Kjenner svindelbølgen på kroppen: – Det er et lite bankran hver dag
→ (Innlegg) «River et hull i det globale rammeverket for bekjempelse av hvitvasking»
→ Her er den nye logoen til Sparebanken Norge
→ Investeringsappen hentet 10,6 millioner kroner med folkefinansiering
→ Norske selskaper med i EUs digitale lommebok-prosjekt
→ (+) Refser banker for å droppe Bankaxept i digitale lomme­bøker: – Prioriterer kortsiktig gevinst
→ (+) Resultat opp 24 prosent – overgang til Tietoevry har gitt gode resultater
→ (+) Trondheim-bank åpen for fusjon etter tøft år: – Nå er vi fit for fight
Flere → bankansatte i Norge etterforskes av politiet
 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?

/