Mobilen er tæpp-topp for nordmenn

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1.  Nye betalingsvaner

2.  Ukens globale finansnyheter

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BETALING

Overmoden betalingsrevolusjon

Hva er saken? Drøyt to måneder etter at Tæpping med Vipps ble lansert og DNB og Eika-bankene gjorde Apple Pay tilgjengelig for sine kunder, har vi fått en første indikasjon på interessen.

Den er stor.

Eika Gruppen melder at nesten 100.000 av Eika-bankenes drøyt 500.000 kortkunder har tatt i bruk en mobil lommebok, men hvor mange som har Vipps eller Apple Pay, fortelles ikke.

Ikke uventet er interessen størst i aldersgruppen 18–24 år. Der blir én av tre betalinger gjort med mobilen. Det er langt over snittet ellers i Eika-bankene. Ifølge Erlend Sundvor, direktør for betalingsløsninger i Eika Gruppen, er snittet i gruppen som helhet på 14 prosent. Men hos 20 av de 47 bankene er andelen kortbetalinger som blir gjort med mobilen på nesten 20 prosent.

Hos Sparebank 1-alliansen har man ikke åpnet for Apple Pay ennå. Interessen for Vipps er likevel betydelig. Tore Haarberg, direktør for betaling i SpareBank 1 Utvikling, melder at en tredjedel av alliansens kunder har aktivert tæpping med Vipps.

Dermed bidrar de sterkt til at Vipps Mobile Pay kan fortelle at det totale antallet nordmenn som har aktivert tæppingen har passert 850.000.

Også DNB gjør sitt, selv om banken ikke kommer med noen konkrete tall. Den lett kryptiske meldingen: «Flere kunder har aktivert Tæpp med Vipps enn Apple Pay hos oss, men bruken av Apple Pay er fortsatt større», peker i hvert fall mot at også DNB- og Sbanken-kunder har et sterkt ønske om å betale med mobilen.

Hvorfor er dette interessant? Det viser at tiden var overmoden for å la nordmenn begynne å betale med mobilen.

FinShift har ved en rekke tilfeller brukt åtte prosent som referanse på mobile betalinger i fysiske betalingsterminaler i Norge. Tallet kommer fra Norges Banks årlige rapport, Kunderetta betalingsformidling, og angir bruken i 2023. Det har vært en god pekepinn på hvor lav bruken av mobilbetaling faktisk har vært så lenge en majoritet av de norske bankene sa nei til Apple Pay.

I Danmark, som er det mest sammenlignbare landet, har man aldri prøvd å begrense bruken av Apple Pay, selv om Danske Banks Mobilepay på mange måter har vært en nesten like populær tjeneste som Vipps i Norge.

Statistikken fra Danmarks Nationalbank viser tydelig hvor effektiv den norske Apple Pay-boikotten har vært. I 2023 var andelen mobilbetalinger i fysisk handel rett under 30 prosent og i fjor hadde den økt til 36-37 prosent.

Hva er konsekvensen? Med Vipps som etablert alternativ til alle såkalte xPays, altså ikke bare Apple Pay, vil Norge med all sannsynlighet bruke mye kortere tid til at én av tre betalinger i butikk blir gjort med mobilen.

Tallene som BankShift samlet inn i slutten av februar viser tydelig at det kan gå rimelig raskt. Helt på dansk nivå kommer vi neppe allerede i 2025, men et godt stykke på vei blir det.

Ï forbindelse med Vipps-lanseringen spådde leder for BankAxept, Kjetil Bøe, at en fjerdedel av alle nordmenn tæpper med mobilen i butikken i 2025.

Etter de første tallene fra bankene, høres det ut som en god spådom også for andelen betalinger.

Så det får bli FinShifts spådom: En av fire betalinger i butikk blir gjort med mobil eller klokke i 2025. Basert på eksisterende Norges Bank-statstikk skulle det tilsvare i underkant av 600 millioner transaksjoner.

Relaterte saker
→ (+) Nordmenn omfavner mobilbetaling
→ Markedet for digitale detailbetalinger er under forandring (Danmarks Nationalbank)
→ (650.000 aktiverte tæpping med Vipps på tre uker
→ (DNB og Eika åpner for Apple Pay – Sparebank 1 henger etter
→ Tror en av fire nordmenn vil tæppe med mobilen i 2025
→ (+) I dag begynner tæppe-kampen mellom Vipps og Apple Pay

TIL SIST NOTERER FINSHIFT AT…

... verdens største digitalbank, målt i antall kunder, fortsetter å vokse mer og raskere enn de fleste. Brasilianske Nubank fikk 20,4 millioner nye kunder i 2024. Det er omtrent som om samtlige innbyggere i Norge, Sverige og Danmark skulle velge samme bank i løpet av et år. Nubank har nå 114,2 millioner kunder totalt. Det er mer enn det dobbelte av Revolut, som passerte 50 millioner i november i fjor. Kundene finnes i tre land; 2,5 millioner i Colombia, 10 millioner i Mexico og 101,5 millioner i Brasil. Det tilsvarer 58 prosent av den voksne befolkningen i hjemlandet.

Også økonomisk imponerer Nubank. Omsetningen i 2024 økte med 58 prosent fra året før og endte på 11,5 milliarder dollar, cirka 123 milliarder kroner. Resultat før skatt endte på 2,8 milliarder dollar, cirka 31 milliarder kroner. Det var en bedring med hele 81 prosent sammenlignet med året før.

Det kan også være verdt å poengtere at tross størrelsen så er Nubank på nivå med de beste norske bankene når det effektivitet. Kostnadsprosenten i 2024 var nede i 29,9 prosent, en forbedring med hele 6,1 prosentpoeng sammenlignet med året før.

Ti sist. Nubank gjorde faktisk en Vipps i løpet av fjoråret og lanserte NuCel, et mobilabonnement med 10 GB fri internasjonal data for premium-kundene. FinShift aner ikke hvordan det har gått. Men med tanke på at mobilbanken til Nubank er den aller første bankkontakten for veldig mange brasilianere, er det nok sjansen stor at mobilabonnenmentsatsingen har gått bedre enn for Vipps.

 → Nubank resultat for fjerde kvartal og hele 2024 

… at USA kan være i ferd med å få en offisiell krypto-dollar. For en måned siden presenterte den republikanske senatoren Bill Hagerty lovforslaget «Guiding and Establishing National Innovation for U.S. Stablecoins (GENIUS) Act». (Å kalle en lov om stablecoins for Genius er jo faktisk ganske morsomt når han som styrer i Det hvite hus selv har kalt seg for Stable Genius).

Forslaget er imidlertid hundre prosent seriøst og målet er å få lovforslaget godkjent i løpet av Trumps 100 første dager som president. Lovforslaget går også på tvers med det meste av nyhetsflommen fra den andre siden Atlanteren, dels fordi Genius-loven faktisk går ut på skape en tydelig regulering for stablecoins, dels for at den faktisk har støtte av både demokrater og republikanere. I en kronikk i Forbes mener professor Sean Stein Smith at loven bare er et av en rekke tiltak etter at Donald Trump ble president, som alle går ut på å styrke og forbedre dollarens posisjon som global reservevaluta.

Også i bransjen finnes det støtte. Bank of America, som ik.ke har vært kjent for lede an på kryptoområdet, vurderer nå en egen stable coin om loven går gjennom. «Om det blir lovlig, så kommer vi gå inn på det området», uttalte Bank of America-sjefen Brian Moynihan i et intervju forrige uke.

Lovforslaget skal ikke blandes sammen med Trump-meldingen sist helg om at han skal gjøre «USA til verdens kryptohovedstad»

→ Slik vil Genius-loven føre til krypto-dollar (Forbes)
→ Bank of America-sjefen sier banken trolig vil lansere egen stablecoin (Coindesk)

… den svenske Aprila-utfordreren Qred leverte overskudd i 2024 til tross for at kredittapene var på 49 prosent av inntektene. Omsetningen endte på 893 millioner svenske kroner, tapene på 438 millioner kroner og resultat etter skatt på 34 millioner kroner. «Med unntak av 2023, som var en vanskelig bankår med utfordrende makroøkonomi, har vi levert overskudd hvert år. Nå er vi tilbake, og vi tror det finnes mer å hente fremover», sier Qred-sjef og gründer Emil Sunvisson til Dagens Industri.

→ Norcis Capitals bank skal sprenge milliardmuren (Dagens Industri)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) Snart kan du betale for nettshopping med e-faktura
→ Donerer 10 millioner kroner til Ukraina: – Andre banker bør absolutt følge etter
→ (+) SB1 Markets gjør inntog i Sverige: – Vi skal replikere den modellen vi har hatt i Norge
→ – Ingen begrensninger i vekstpotensialet
→ (+) – En sterk modell som vil være en vinner i fremtiden
→ Sparebank 1 og Swedbank etablerer ny investeringsbank: – Har sett seg om etter muligheter for en nordisk operasjon
→ (+ – Hvilken trygghet har vi dersom de globale betalingsselskapene går ned, eller hvis de får en presidentordre om å gjøre ting annerledes? 
→ (+) DNB fornyer kjernebanksystemet: – Strategien vår i fusjonsprosesser har vist seg å være riktig
→ Norske banktopper med tydelig støtte til Ukraina
→ (+) «Kredittfabrikken» til Sparebank 1 og Eika skal bli vinner i volumspillet
→ (Innlegg) «La oss få samme spilleregler som resten av Europa»
→ (+) – Selv om budskapet er forenkling, så blir ikke jobben for banker lettere. Snarere tvert imot
→ (+) Sykefraværet økte i finans: – Ikke bærekraftig i lengden
→ Sykefraværet i finansbransjen øker mest
→ (+) Norske banker har aldri vært mer kostnadseffektive: – Spørsmålet er om de klarer å fortsette med det
→ (+) For første gang gis banken medhold i denne typen svindel – kvinne tapte over 250.000 kroner
 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?