En splittet betalingsløsning

Et nyhetsbrev om bank og finans i endring

God morgen!

God morgen. Velkommen til ukens FinShift.

Videresend gjerne også nyhetsbrevet til en venn eller kollega!

I dagens utgave får du lese mer om:

1.  App-separering

2.  Ukens globale finansnyheter

Vil du lese alle BankShifts nyheter som blir omtalt her?

BETALING

… og så var Visa og BankAxept separert i mobilen likevel

Hva er saken? Coop lanserer BankAxept som betalingsalternativ i Coopay.

Dermed har to av de tre store dagligvarekjedene fått på plass BankAxept som e-betaling i sine lommebøker. Norgesgruppen var først ut da Trumf Pay ble lansert i august i fjor, mens Rema 1000 fortsatt har noe igjen før BankAxept blir en del av appen, som ikke lenger heter Æ, men Rema.

Med tanke på hvor tydelig dagligvarebransjen stilte seg bak BankAxept i fjorårets strid med Visa, er det ikke rart at dette er viktig for alle tre.

Visa krevde at norske banker måtte legge til rette for at forbrukere kunne velge hvilket betalingsnettverk som skulle brukes. Dette gjaldt når et kort i en digital lommebok var et såkalt kombikort med både BankAxept og Visa.

Et slikt valg i lommeboken, før kortet var fanget opp av betalingsterminalen, ville ifølge både BankID BankAxept og dagligvareselskapene være en katastrofe. Frykten var stor for at kostnadene ville skyte i været og at BankAxept til og med sto i fare for å forsvinne.

– Om Visa vinner den kampen, vil det kunne bety 400-500 millioner i ekstrakostnader for våre butikker hvert år om alle betalingstransaksjoner skulle gå gjennom Apple Pay på den måten Visa ønsker, sa Odd Birkenes, leder for verdiøkende tjenester i Norgesgruppen i april i fjor.

Nå ble det ikke slik. Kort forklart satte Finanstilsynet ned foten og meddelte at EUs Interchange Fee Regulation-regelverk (IFR) slår fast at ved betaling med kombikort, skal butikken først få velge hvilket betalingsnettverk som er det foretrukne. Så skal det legges til rette for at kunden kan overstyre det valget i terminalen.

For de som ønsker den litt lenger versjonen av dette dramaet, er det bare å lese lenkene nedenfor.

Hvorfor er dette interessant? Striden med Visa handlet i stor grad om å beholde noen form for kontroll over betaling i butikk. Men et like stort problem for BankAxept er at betalingsnettverket ikke har vært et alternativ for netthandel. Digitale checkout-løsninger klarer ikke å gjøre forskjell på kombikort på samme måte som en fysisk betalingsterminal.

– Skal vi overleve i det lange løp, må vi inn som betalingsalternativ i mobiltelefonen, sa Anders Lande, leder for politikk og samfunn i BankID BankAxept, til BankShift for et år siden.

Svaret på dette er BankAxept e-betaling. Debuten kom i Apple Pay i fjor sommer, med åtte banker fra det som da fortsatt var DSS samt Sparebank 1 Sogn og Fjordane.

I august kom Trumf Pay. Norgesgruppen gikk «all-in» på den QR-kodebaserte e-betalingsløsningen. Dermed fikk de etablerte kortløsningene fra Visa og Mastercard ikke engang være med i appen.

Rett før jul ble Vipps tredje lommebok med BankAxept, også her som foreløpig eneste alternativ. Men kortbetaling med Visa og Mastercard kommer i løpet av våren.

Og nå altså Coopay, som skiller seg en del fra de andre eksemplene. Coopay har på fem år skaffet seg 1,1 millioner brukere av lommeboken, der Visa og Mastercard har vært eneste betalingsalternativ. Selv om kortet som er lagt inn i Coopay er et kombikort med både BankAxept og Visa, er det bare Visa-alternativet som har vært tilgjengelig.

Mens kort, naturlig nok, bruker kortnummer som identifikator i betalingen, bruker BankAxept e-betaling kontonummeret som bankkortet er knyttet til.

Dermed må det bli to betalingsalternativer i Coopay, og et av dem må settes som foretrukket alternativ - akkurat som bildet overfor viser.

Det som gjør dette litt pikant, er at det fremstår veldig mye som den løsningen Visa ønsket å få til for kombikort i Apple Pay og andre mobile lommebøker. Et valg mellom betalingsnettverkene i forkant av betalingen.

Noe som altså BankAxept og dagligvareaktørene kjempet for harde livet for å unngå når det gjaldt betaling med kombikort i terminal.

Hva er konsekvensen? Om dette foretrukne valget kan skape problemer for Coopay, gjenstår å se. At man må skille mellom to tekniske løsninger bør være noe annet enn det å skille mellom to betalingsalternativer på et og samme kort.

Uansett har Coop mer akutte ting å ta tak i for at dette skal bli en suksess.

Dagligvarekjedene innrømmer selv at folk flest ikke har peiling på om de betaler med BankAxept, Visa eller Mastercard til daglig. Med det som utgangspunkt blir det ikke akkurat enkelt å pedagogisk forklare for kundene hvorfor det bedre for butikken at de betaler med BankAxept i stedet for Visa eller Mastercard.

Likevel skal Coopay nå prøve å få 1,1 millioner kunder til å gå inn i appen, legge til BankAxept som et nytt betalingsalternativ, og så velge det som standardvalg.

Det krever i hvert fall en prosess som er enklere en hva den var for eksisterende brukere på premieredagen. Å gjette seg til at PIN-koden måtte oppdateres og hvor i appen man kunne gjøre det, ble for vanskelig for FinShift, som måtte be om veiledning for å lykkes.

Men selv med en perfeksjonert onboarding-prosess, vil den overtalingskampanjen bli tøff.

Relaterte saker
→ Coopay åpner for BankAxept
→ (+) Håper Vipps-lansering skal snu trenden for BankAxept
→ (FinShift) Hvem sitter med trumfkortet i lommebokkampen?
→ (+) – Vi har bevist at en lommebok basert på kundelojalitet og QR-kode fungerer
→ (+) Finanstilsynets nei ble enden på Visa
→ (+) Advarer om at banker går bort fra støtten til BankAxept: – Det kan se ut til at de velger kortsiktige økonomiske gevinster
→ (+) Med Trumf Pay åpnes nye betalings­veier der Visa ikke får være med
→ Spareskillingsbanken først med BankAxept-betaling i Apple Pay
→ (+) Dagligvarekonkurrenter i unisont forsvar av BankAxept
→ (+) Visa slår tilbake mot kritikken fra BankAxept
→ (+) BankAxept mener Visa føler seg truet av Apple Pay-samarbeid
 

TIL SIST NOTERER FINSHIFT AT…

... Flutterwave er på vei mot børsnotering. Flutter…What?, tenker dere kanskje. Vi snakker altså om Afrikas mest verdifulle fintech, verdsatt til tre milliarder dollar, drøyt 33 milliarder kroner. Betalingsselskapet ble grunnlagt i 2016 av de tre nigerianske gründerne Iyinoluwa Aboyeji, Olugbenga Agboola, and Adeleke Adekoya. I dag er selskapet blitt en plattform for betalingsinfrastruktur til både bedrifter og forbrukere. Det har fungert helt greit, for å si det forsiktig. I dag går rundt 500.000 transaksjoner gjennom Flutterwave-systemet hver dag. Selskapet har virksomhet i 34 afrikanske land samt USA og Canada. Underveis har selskapet hentet 475 millioner dollar, og blant de mest kjente investorene er Tiger Global. Noteringen på den nigerianske børsen vil gjøre Flutterwave til landets femte største selskap, målt i børsverdi. Det er på alle vis ganske så langt fra den norske fintech-hverdagen.

 → Flutterwave på vei å børsnoteres for 4,5 billioner naira (The Nation)
→ Connecting the dots in fintech (Nyhetsbrev av Marcel van Oost)

… det kommer stadige små drypp av nyheter fra den europeiske lommeboken Wero, som per i dag er etablert i Tyskland, Frankrike og Belgia. I løpet av den siste uken har Wero kunngjort at straksbetalinger er innført hos belgiske Hello Bank!, som er medlem i Wero-eier European Payments Initiative (EPI). Wero har også avslørt at Nexi Germany, en del av det store italienske konsernet som for noen år siden kjøpte deler av Nets, er valgt som innløser for betalinger med Wero. Til å begynne med på e-handel, men etter hvert skal det også gjelde betalinger i butikk. Den viktigste Wero-nyheten lar imidlertid vente på seg. Lommeboken mangler nemlig fortsatt app og kan bare gjennomføre straksbetalinger i eierbankenes egne mobil- eller nettbanker.

→ Nexi blir Wero-innløser (Fintech Finance News)

… at det ikke bare er i USA at finansielle vaktbikkjer lever farlig. FinShift skrev jo nylig om Trump-administrasjonens planer for CFPB, det føderale byrået som ble opprettet etter finanskrisen for å beskytte forbrukere mot urimelige finansielle tjenester. Også i Storbritannia har statsminister Keir Starmer og finansminister Rachel Reeves gått til kamp mot byråkrati som kan være til hinder for vekst. Reeves har beordret en revisjon av landets samtlige rundt 130 tilsyn. Et av dem som kan være i faresonen er Payment Systems Regulator (PSR), som ble opprettet i 2013 og operativt to år etterpå. PSR holder et øye med blant annet kortavgifter, svindel og fører tilsyn med åtte ulike betalingssystemer. Reguleringen påvirker rundt 1500 banker, fintechs og andre selskaper som tilbyr betalingstjenester. Som verdens eneste myndighet som regulerer betalingsinfrastruktur, har PSR den senere tiden blitt sterkt kritisert for å komplisere byråkratiet. PSR har blitt kalt «dypt dysfunksjonelt» og en institusjon som ikke «har levert noe som har vært til fordel for bransjen». Skulle PSR bli lagt ned er forslaget at arbeidsoppgavene overføres til det større og mektigere finanstilsynet Financial Conduct Authority (FCA), som allerede i dag fungerer som et morsselskap for PSR, selv om sistnevnte formelt sett er et uavhengig tilsyn.

→ Betalingstilsyn kan avskaffes i statministerens oversyn av tilsyn (Sky News)
→ Rachel Reeves beordrer revisjon av Storbritannias 130 tilsyn (Financial Times)

SISTE SAKER DU BØR FÅ MED DEG:
→ (+) – Hvis vi som bransje ikke klarer å sam­arbeide bedre, ligger vi alltid flere steg bak
→ (+) Tietoevry om automatisering: – Nå begynner kampen om de unge kundene
→ Stack X Me inngår fersk avtale: Skal få fart på ny sparerobot 
→ Fintech-gründer fikk ramsalt kritikk av egne styremedlemmer
→ (+) Slik vil BankID gjøre brukeren mer bevisst i betalingsøyeblikket
→ (+) Enorm utlånsvekst og innskuddsdekning på over 100 prosent: – Tilsynet etterlyste vekst. Det skal de få
→ (+) Ferdig som administrerende banksjef etter 15 år – styret vil ikke kommentere→ (+) DNB vil skape en ny bransje­standard for deling av data
→ Two og Avarda inngår nytt partnerskap
→ DORA-veilederen er klar
→ (+) Eksplosiv økning i deepfake-angrep på finanssektoren
→ (+) Skal det være en norsk bankkonto? På det mørke nettet er det bare å velge og vrake
→ (+) Vraket kundeutbytte til fordel for lav rente: – Responsen har vært svært positiv
→ (+) Finanstilsynet om bankenes ressursbruk på økonomisk kriminalitet: – Midlene kan brukes mer effektivt enn i dag
→ Stack X Me og K33 innleder kryptosamarbeid
→ Holdingselskap konkurs – skylder DNB 385 millioner kroner
 
 
Ble dette nyhetsbrevet videresendt til deg?